Å, lange tider bar eg på
eit minne om to føtter slike ...
eg hugsar dei med sorg i sinn
kvar draumtung kveld eg sovnar inn
Women have a playground slide
That wraps you in monsoon and takes you for a ride.
The English girl Louise, his latest squeeze, was being snide.
Easy to deride
The way he stayed alive to stay inside
His women with his puffed-up pride.
The pharmacy supplied
The rising fire truck ladder that the fire did not provide.
The toothless carnivore devoured Viagra and Finasteride
(Which is the one that shrinks the American prostate nationwide
And at a higher dosage grows hair on the bald) to stem the tide.
Not to die had been his way to hide
The fact that he was terrified.
He could not tell them that, it would be suicide.
It would make them even more humidified.
The women wrapped monsoon around him, thunder-thighed.
They guided his acetone to their formaldehyde.
Now Alpha will commit Omegacide.
He made them, like a doctor looking down a throat, open wide,
Say Ah; and 'Ah, ' they sighed;
And out came sighing amplified
To fill a stadium with cyanide.
He filled the women with rodenticide.
He tied
Their wrists behind them, tried
Ball gags in their mouths, and was not satisfied.
The whole room when the dancing stated clapped and cried.
The bomber was the bomb, and many died.
The unshod got their feet back on and ran outside.
The wedding party bled around the dying groom and bride.
Hun skriver vanskelig, jeg kan forstå det, men mener likevel betegnelsen er teit. Slapp av når du leser. Det funker for meg, og det er måten jeg leser alt på. Jeg prøver ikke absolutt å forstå, da får man nemlig problemer. Det synes å være problemet mange har med klassikere: man tror det er en så jævlig til prestasjon og forventer både mye av seg selv og boka, når det egentlig bare er en (veldig) godt skrevet bok. Når jeg leser Woolf driver jeg på en bølge, jeg drømmer meg bort, tripper litt på språket, på samme måte som når jeg skynder meg gjennom poesisamlinger. Jeg hadde ikke fått til det hvis jeg hadde sittet med forstørrelsesglass hele tiden. Jeg slapper av, smaker litt, har det gøy. Praktisk tips: Mrs. Dalloway er kanskje mer tilgjengelig enn To the Lighthouse.
eg låg i land i ei einsleg vik,
eg sleit i bandet i tjue vårar!
Kierkegaard for øvrig: "Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs." Eller med Helge Høibraaten og Heidegger: Man er kastet med rumpa først inn i livet.
de løy våre vrinsk om til et av sine billedlige språk
Et dokument over verdenskrigenes uhyggelige forvarsler og langsomme begynnelser, og om vennskapet på tvers av nasjoner som ble kjørt likesom umerkelig i avgrunnen. Jeg leste denne skremt, men av de riktige grunnene - ut av den humanismen som resonnerer i meg selv og som Zweig her ensom gir orde for i et Europa i asker. Svært tankevekkende. Finstemt og flytende prosa. Vid og samtidig dyptpløyende innføring i det 19. århundre, fra et østerriksk sinnelag og blikk man ikke så gjerne ser, som er noe ganske annet enn det typisk tyske.
thy love afar is spite at home
This country is without hope. Even its garbage is clean, its trade lubricated, its traffic pacified. The latent, the lacteal, the lethal - life is so liquid, the signs and messages are so liquid, the bodies and the cars are so fluid, the hair so blond, and the soft technologies so luxuriant, that a European dreams of death and murder, of suicide motels, of orgies and cannibalism to counteract the perfection of the ocean, of the light, of that insane ease of life, to counteract the hyperreality of everything here.
Nothing evokes the end of the world more than a man running straight ahead on a beach, swathed in the sounds of his walkman . . . Primitives, when in despair, would commit suicide by swimming out to sea until they could swim no longer. The jogger commits suicide by running up and down the beach. His eyes are wild, saliva drips from his mouth. Do not stop him.
A man who wanted to look better
But not younger is red
Swells of raw.
Later they will remove the staples.
Ten weeks later
They are younger.
They pull over
Their head a sock of skin.
Which way I fly is Hell, myself am Hell
Svelget mellom umåteholden luksus og umåteholden nød sprenger den menneskelige dimensjon.
A la fin tu es las de ce monde ancien
Hei! Jeg har hørt mange dikt av Frode Grytten, først og fremst gjennom opplesninger i Salongen på P2, leilighetsdikt og lignende, og de har vært artige og treffende og ofte svært fine. Men har han gitt noe av det ut? Når jeg søker ham opp har han ikke gitt ut noen dikt siden debuten i 1983.
Sweep me away, memories, and I'll have eyes as round as the world.
It is a world completely rotten with wealth, power, senility, indifference, puritanism and mental hygiene, poverty and waste, technological futility and aimless violence, and yet I cannot help but feel it has about it something of the dawning of the universe. Perhaps because the entire world continues to dream of New York, even as New York dominates and exploits it.
Hei alle sammen! Jeg ønsket bare å informere om at litteraturfestivalen Ugress i Trondheim begynner førstkommende torsdag (10. september). Det ser ut til at det blir en livlig og berikende ikke-liten begivenhet, med bl.a. debatter, forfattersamtaler, utstillinger, elvevandring, Ferdigsnakka live og midtnorsk semifinale i poesislam.
Festivalen arrangeres av Litterært kollektiv. Hjemmesiden deres finner dere her, og et fullstendig program over festivalen her. For de Facebook-tørste fins det også en oversikt over enkeltarrangementene ved å gå her hvor man kan melde seg på.
de spyttet på den med katters myke velvilje
We shall not cease from exploration
And the end of all our exploring
Will be to arrive where we started
And know the place for the first time