Bokelskere.no

jeg vil inn i francecsa lia blocks verden! og bukowskis! nettopp derfor er jeg for tiden i gang med aa planlegge en reise til los angeles/california. BARE pga. diss to forfatterne. koedder ikke.

hae? finns det noe annet enn litteratur?

jeg er noksaa oppslukt av det. jeg leser boeker, skriver selv og studerer litteraturvitenskap. men joda, det finnes flere ting.

jeg gaar og gaar (baade i byen og i skog og mark), rir paa hest, danser i fylla og er litt av en hobbygourmet. av og til tar jeg meg tid til kjaeresten/samboeren min (han synes nok jeg leser?skriver for mye).

jeg gir ikke bort boeker som jeg ikke har lest selv. jeg maa jo vite hva det er jeg gir.

jeg er den foerste til aa innroemme at jeg er en forstaasegpaaer. folk leser saa jaevla mange daarlige boeker ass. men jaja, det er bedre at folk leser noe enn at de gjoer ikke noe/ser paa tv.

Fascinerende, jeg tror ikke jeg har lest en bok uten levende mennesker, men naa tenkte jeg litt paa novellen 'Henrettelsen' til Kafka. Den har jeg lest og den er, saavidt jeg husker, fri for levende vesener, kun en beskrivelse av en doodsmaskin.

La meg svare deg, det du skriver til å begynne med, min rolle forteller at jeg må - og ta naturligvis dette med en klype salt, jeg er jo ikke helt habil! Hamsun er slettes ikke utdatert, nei, det er nåtiden, ja nåtiden nemlig, som har skrånet ut. Språket hans er så opprinnelig som det kan bli. Nåh, i det minste for meg som har lest ham så mye at jeg rusler rundt og tenker med hans ord; det høres riktig ut, mens radikal bokmål får det til å vrenge seg i meg, haha.

Det var en overdrivelse ja, det er heldigvis ikke slik. Hvem er det forøvrig som bruker et ord som "sleskhane" nå til dags, eller, heh, om det noen gang har blitt brukt, jeg kan ikke huske å ha lest det noe sted. En overdrivelse riktignok! dog mer enn dét. Det er vel et fåtall som tenker slik jeg beskrev i mitt innlegg, men jeg mener nå å ha blitt møtt av en slik reaksjon likevel. Ellers hender det ofte at det er en gjensidig forlegenhet, at hverken jeg eller den andre vet hva vi skal snakke om, hvor landet ligger, at jeg er redd for å "vise meg frem" og den andre er redd for å "bli ledd av". Ja oftere er det slik, en misforståelse altså. Noen blir jo til og med begeistret.

Jeg lever utvilsomt i fortiden. Noen må passe på at vi ikke glemmer det gode den har å by på. ;)

Jeg tror vi er i en like heldig situasjon, Anja. Også jeg liker mye forskjellig. Både rock og opera, sier du, og jo, det finnes mye i spennet mellom The Doors of Wagner som jeg setter pris på. Krim er ikke en sjanger jeg misliker - Raymond Chandler er f.eks. glimrende, eller din favoritt Eco - men i likhet med fantasy vegrer jeg meg gjerne mot å lese denne sjangeren, ikke fordi jeg har noe imot den, nei Gud bevares! men fordi den gjerne er så kommersialisert, så lite ekte i uttrykket og lite oppfinnsom i innhold at man - iallefall jeg - rett og slett kan få mark. Det tar tid å lete seg frem til godbitene, og tid er det dessverre for lite av. Markedet for denne litteraturen er kanskje litt for, ehh . . . markedsstyrt. "Dette er Madonna sin favorittbok!". Når det gjelder møblement skulle jeg svært gjerne hatt et herskapelig engelsk bibliotek, franske vinduer etc etc, men som student er dette naturligvis bare drømmer, hele leiligheten er innredet med IKEA-artikler, og det har jeg forøvrig ingenting imot, det fungerer greit. Blir jeg derimot spurt om hva jeg liker, så svarer jeg hva jeg liker mest. Gustav Mahler kommer før Bee Gees, selv om jeg av og til er i humør for en dans.

Ja det er litt slik, opplever jeg, litt i retning av –
Noen: «Hvilken musikk er det du liker?»
Meg: «Åh, jeg hører jo på Beethoven av og til.»
Noen: «Jaha, gjør du dét, du? heee-heee ...» avsides (og iltert stirrende i gulvet): «tror han at han er noe, den sleskhanen!»

Havner jeg i en prat om musikk blir jeg alltid forlegen og ille til mote, fordi jeg liker klassisk over pop (jeg hører på P2 og ikke P3 for å si det slik) og fordi jeg ikke har noe videre ønske om å være bedre enn andre, bare være meg selv. Klassisk musikk føles nesten som en guilty pleasure, selv på universitetet. Jeg skyr derfor å prate om musikk, og det samme gjelder litteratur, for å slippe (dette er forøvrig direkte sitert fra en samtale med min optiker idag) –
Optiker: «Hva er favorittforfatteren din?» Meg: «Hamsun kanskje, jo det må bli ham.» Optiker: «Åja, Hamsun ... Han synes jeg er tung.» Meg: «Åja.»

Og dette etterfølges naturligvis av en litt vond tausheten, skjønt praten begynte hyggelig med meninger generelt om lesning og små artigheter rundt hvor akk så nærsynte all lesningen gjør oss. Jeg skyr derfor å prate om bøker med mindre jeg kjenner den jeg snakker med og denne kjenner meg, at vi vet hvor vi står, at vi har en smak og er oppriktige med hverandre. Dette til tross for at bøker jo er min lidenskap og jeg gjerne skulle ha plupret ivei med frimodighet.

Men kort tilbake til musikk igjen. "Allsang på grensen" gir meg frysninger, brrrrr, for ikke å nevne Melodi Grand Prix, nei huff, så jeg ser ikke på disse programmene, det får være måte på hva man skal pine seg igjennom for folkelighetens skyld. Hva er nå det folkelige, hvor kommer idéen fra? Eller: hvorfor er det så grunnfestet at folket er en masse som hverken leser eller beveger seg innenfor kultur?

jeg har en bok-bok hvor jeg skriver ned alle boeker jeg vil lese. av og til har jeg den med paa biblio, av og til ikke. det er ikke alltid jeg er paa biblioteket planlagt. noen ganger stikker jeg bare innom fordi jeg er i naerheten. jeg gaar og alltid i nye boeker-hylla, for jeg er veldig opptatt av aa foelge med paa hva som skjer i litteraturen akkurat naa, og der finner jeg ofte boeker jeg nylig har lest om i bokmagasinene og skrevet ned i lista mi, det gjoer jeg nesten alltid.

boeker som gjenstander kan brukes til hva som helst spoer du meg. dopapir ogsaa hvis man gaar tom for ruller. jeg bryr meg ikke om boeker som ting, jeg bryr meg om selve teksten som forfatteren har skrevet. kan vi ikke alle bare begynne med lesebrett, saa hadde vi sluppet alle disse boekene som tar saa jaevla mye plass

uff da. det skal jo vaere goey aa lese. jeg faar av og til daarlig samvittighet naar jeg ser min 1 m hoeye stabel av boeker paa skatollet, men det er foer jeg husker paa at den ikke er hoey fordi jeg ikke faar lest noe, men fordi hver gang jeg gaar paa biblioteket for aa levere 1 bok, saa kommer jeg ut derfra med 10. ogsaa faar jeg boeker hele tiden ogsaa.

den foerste som dukket opp i hodet mitt naa var 'animal farm' av george orwell, men det er kanskje noen mennesker med der som dyrene betrakter? jeg husker ikke helt. men hovedsaklig er det jo dyr den handler om.

jeg og knausgaard hahaha jeg og lukas moodysson witch baby som dukker opp flere ganger hos franceca lia block echo i 'echo' av francesca lia block claire i 'violet & claire' av francesca lia block

og sikkert flere. jeg maa tenke litt paa denne

Jeg blir fristet til aa drikke meg snydens hver gang jeg leser Bukowski, for han gjoer det hele tiden og det skjer saa mye spennende! Jeg vil ogsaa bare vaakne opp i en forfattervilla i Hollywood!

saa bra, jeg hadde lyst til aa lese den, men saa saa jeg filmen og da tenkte jeg> uhm, skal jeg gidde aa lese den likevel...?

jeg kommer ikke paa naa om hele boeker gjoer meg glad, eller jo, francesca lia blocks 'necklace of kisses' gjorde meg glad, men jeg tror det var fordi settingen jeg leste den i var perfekt: jeg var alene hjemme (kjaeresten min var bortreist paa spillejobbreise), jeg hadde et nett roede appelsiner, kopper med te, fri og det var kjipt vaer ute og ingen ringte meg for aa faa meg med paa noe. sykt digg. da ble jeg glad ass. det er sjeldent jeg faar lest noe ut i en setting i total fred og ro.

ja, ogsaa leste jeg hamsuns 'mysterier' for ikke saa lenge siden, og den fikk meg bokstavelig til aa le hoeyt!

Dette sier folk meg hele tiden hver gang jeg siter jeg hater noe, kan jeg ikke bruke ordet 'mislike' i stedet, sier de, men faktum er det at av og til hater jeg rett og slett. Jeg hater alle boeker som faar meg til aa tenke etterpaa at jeg har kastet bort tid, nemlig fordi jeg HATER aa kaste bort tid. Jeg foeler de har stjelt tiden min. Tid jeg kunne brukt til aa lese gode boeker. Men naar det er sagt, saa maa det og sies at jo flere boeker jeg leser, jo lengre tid gaar det mellom hver gang jeg tenker at dette, dette var en bra bok. Kravene blir bare hoeyere og hoeyere.