jeanette som svar til Rosa99 :
23:12, 14. desember 2011* Diskusjon: Rosa99 om Hässelby roman av Johan Harstad av Johan Harstad
hm rart. for det var nettopp det jeg synes var så bra med boken. at jeg ble skikkelig overrasket av at det plutselig ble så sinnsykt spennende. jeg var ikke klar over at den skulle være sånn i det hele tatt, og klarte ikke legge fra meg boken om kveldene. (om man leser en bok man vet på forhånd at skal være veldig spennende/skummel blir man ofte skuffet fordi man har så store forventninger)
Eirik Røkkum siterer Portrett av kunstneren som ung mann av James Joyce
14:37, 14. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
When the soul of a man is born in this country there are nets flung at it to hold it back from flight. You talk to me of nationality, language, religion. I shall try to fly by those nets.
Eirik Røkkum siterer Portrett av kunstneren som ung mann av James Joyce
23:45, 12. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
She was alone and still, gazing out to sea; and when she felt his presence and the worship of his eyes her eyes turned to him in quiet sufferance of his gaze, without shame or wantonness. Long, long she suffered his gaze and then quietly withdrew her eyes from his and bent them towards the stream, gently stirring the water with her foot hither and thither. The first faint noise of gently moving water broke the silence, low and faint and whispering, faint as the bells of sleep; hither and thither, hither and thither: and a faint flame trembled on her cheek.
jeanette som svar til MarianneN :
23:50, 11. desember 2011 Diskusjon: MarianneN om Fvonk av Erlend Loe av Erlend Loe
liker du erlend loe fra før, eller leste du den på grunn av jens?
Julie Brannfjell siterer Blue nights av Joan Didion
23:25, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
trying to locate a line I believed to be from Claude Lévi-Strauss’s Tristes Tropiques but was never able to find: “The tropics are not exotic, they are merely out of date.”
Julie Brannfjell siterer Blue nights av Joan Didion
23:24, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
When we lose that sense of the possible we lose it fast.
Julie Brannfjell siterer Blue nights av Joan Didion
23:24, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
One day we are absorbed by dressing well, following the news, keeping up, coping, what we might call staying alive; the next day we are not. One day we are turning the pages of whatever has arrived in the day’s mail with real enthusiasm—maybe it is Vogue, maybe it is Foreign Affairs, whatever it is we are intensely interested, pleased to have this handbook to keeping up, this key to staying alive—yet the next day we are walking uptown on Madison past Barney’s and Armani or on Park past the Council on Foreign Relations and we are not even glancing at their windows.
Julie Brannfjell siterer Blue nights av Joan Didion
23:23, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
The familiar phrase “need to know” surfaces. The phrase “need to know” has been the problem all along. Only one person needs to know. She is of course the one person who needs to know. Let me just be in the ground. Let me just be in the ground and go to sleep. I imagine telling her. I am able to imagine telling her because I still see her.
Julie Brannfjell siterer Blue nights av Joan Didion
23:22, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
I know what it is I am now experiencing. I know what the frailty is, I know what the fear is. The fear is not for what is lost. What is lost is already in the wall. What is lost is already behind the locked doors. The fear is for what is still to be lost. You may see nothing still to be lost. Yet there is no day in her life on which I do not see her.
Eirik Røkkum siterer Sonetter av William Shakespeare
22:57, 11. desember 2011* Ingen har det som favoritt.
Why write I still all one, ever the same,
And keep invention in a noted weed,
That every word doth almost tell my name,
Showing their birth, and where they did proceed?
O know, sweet love, I always write of you,
And you and love are still my argument;
So all my best is dressing old words new,
Spending again what is already spent
fra sonette 76.
Kathleen Rani Hagen siterer Forføreren av Jan Kjærstad
22:30, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Det er kveld, vår, snart mørkt ute. Kristin ligger inne på rommet sitt og sover. Jonas gleder seg allerede til frokosten, til Margretes brød. For Jonas er dette det gode ekteskap: å glede seg til frokosten. Jonas opplevde mye stort og spennende i sitt liv, og allikevel, om han kunne velge, var det ingenting som kunne måle seg med frokosten sammen med Margrete, hennes brød med villbringebærsyltetøy og et glass melk.
Den første boka i trilogien om Jonas Wergeland. Apropos middelmådighet, middelmådighet er noe Jonas Wergeland hater. Han frykter tanken på å være en del av massen. Jeg prøver å akseptere min middelmådighet ved å forestille meg selv som en fisk i fiskestim. Det er skikkelig fascinerende med fiskestimer som beveger seg som om den var ett individ. Eller flokker av fugler som beveger seg som om de var ett individ.
Her er forresten et fint utdrag om frokosten og kjærligheten: Det er kveld, vår, snart mørkt ute. Kristin ligger inne på rommet sitt og sover. Jonas gleder seg allerede til frokosten, til Margretes brød. For Jonas er dette det gode ekteskap: å glede seg til frokosten. Jonas opplevde mye stort og spennende i sitt liv, og allikevel, om han kunne velge, var det ingenting som kunne måle seg med frokosten sammen med Margrete, hennes brød med villbringebærsyltetøy og et glass melk.
Elsker avsnittene som beskriver hvor opptatt Margrete er av brød. Elsker at kjæresten min ikke lenge etter at jeg hadde lest disse avsnittene, foreslo om vi ikke skulle begynne å bake brød. (Selv om jeg svarte noe sånt som: Hæ? Bake? Vi kan jo bare kjøpe brød på butikken?)
Kathleen Rani Hagen om Summer and the City (Carrie Diaries) av Candace Bushnell:
22:28, 11. desember 2011
Dere kan jo bare le av at jeg leser dette, men jeg synes den var sjarmerende. Minst like sjarmerende som Carries dagbok, som den er en oppfølger til. DESSUTEN kan jeg være smart og si at Summer and the City har paralleller til Sylvia Plaths Glassklokken. F.eks. så handler jo begge to om to jenter fra distriktsamerika som drar til New York City for å være med på en skriveskole og slå seg opp. Begge to drikker en masse vodka. (Nå begynte jeg forresten å tenke på redaktøren til The Paris Review.) Begge to henger med mediamenn.
Ok. Jeg innser at det var en dårlig parallell, siden alle fortellinger som skjer i NYC jo handler om media- eller bokbransjen. Dessuten ender det langt i fra så galt med Carrie i Summer and the City som med Esther i Glassklokken. Selv om det ikke går helt smertefritt for Carrie heller. F.eks. mister hun manuskriptet sitt og den eneste andre versjonen av det befinner seg et sted langt utenfor NYC, hvilket betyr at hun må skrive et nytt et innen høytopplesningen hun skal ha om et par dager. Et manuskript som ikke er like bra som det forrige, og høytopplesningen blir ikke dårlig, bare middelmådig. Ting går ikke skeis i Summer and the City. Ting går så som så. Ting går middelmådig. Sånn som det går for de fleste av oss.
Eirik Røkkum siterer A Tale of Two Cities (Penguin Classics) av Charles Dickens
23:53, 10. desember 2011 2 har det som favoritt.
It is a far, far better thing that I do, than I have ever done; it is a far, far better rest that I go to, than I have ever known.
Eirik Røkkum siterer Summertime av John M. Coetzee
13:02, 10. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Principles are the stuff of comedy.
Min første tanke er at novellen er et for kort format for Murakami. Det er ikke nok plass til å etablere de surrealistiske hendelsene, eller gjøre dem så troverdige som i hans romaner.
Jeg liker det hverdagslige og absurde hos Murakami, men de fleste av disse novellene (med unntak av en, kanskje to) virker bråe, anstrengte og forklarende.
Eirik Røkkum siterer Summertime av John M. Coetzee
13:12, 8. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
The truth is, I was not cut out to be a seductress. I did not even approve of the word, with its overtones of lacy underwear and French perfume.
In this here place, we flesh; flesh that weeps, laughs; flesh that dances on bare feet in grass. Love it. Love it hard. Yonder they do not love your flesh. They despise it. They don't love your eyes, they'd just as soon pick em out. No more do they love the skin on your back. Yonder they flay it. And O my people they do not love your hands. Those they only use, tie, bind, chop off and leave empty. Love your hands. Raise them up and kiss them. Touch others with them, pat them together, stroke them on your face 'cause they don't love that either. You got to love it, you! And no, they ain't in love with your mouth. Yonder, out there, they will see it broken and break it again.
Eirik Røkkum siterer Maximen und Reflexionen. av Johann Wolfgang von Goethe
21:54, 6. desember 2011* Ingen har det som favoritt.
Wer den Dichter will verstehen, muß in Dichters Lande gehen.
His waiting eyes and awful human power.
Sist sett
