Bokelskere.no

But just forget about stuff like The Little Prince. It's so lame. Saint-Exupéry was a total freak - he makes me want to vomit. Sunsets, conversations with flowers, crap words like ephemeral.

I would as soon attempt to warm
The bossom where the frost has lain
Ages beneath the mould –

These are the days when skies resume
The old – old sophistries of June –
A blue and gold mistake.

Å FØLGE ELVER INN I NATTA

av Tom Clark, gjendiktet av Terje Thorsen

Jeg tipper det er fordi det eneste i Vesten

jeg fortsatt har riktig respekt for

er det vakre ved det furete

og det vakre i naturen

og du vet at de to

avføder hverandre

i de lange kilometrene hvor

det ikke er noe annet å gjøre

mens sola går ned

over den flate horisonten

enn å se den forgylle

elvenes overflater

fra Belle-Fourche

(eller Foosh som folk derfra sier)

til Cimarron-elva

som trøkker på innover

i mørket med lyset

skimrende over seg som hud.

Til og med sola, til å stikke øya ut på,

så skarp og eselsparkende

over hele Arizona

var der for å minne oss

om ikke å krysse

delstatsgrensa

Dette blir del av

den gamle, langsomme historien om Vesten

som begynner med

det første snøfallet

og slutter når

gjesten drar

jeg husker jeg var nitten. Nå er jeg femogtredve, over alt har jeg møtt par som ligner deg og meg

vi skulle alltid på kino og se en film om noe du hadde opplevd

Ordren fra visdommens far, Epikur, til de lærde disciple, lød: I skal elske, for kun derved har livet et mål.

Og jeg har endda med mine egne øjne set Sibyllen i Cumae. Hun hang i en flaske, og når vi børn spurgte hende: 'Sibylle, hvad har du lyst til?' svarede hun: 'Jeg har lyst til at være død.'

timeglasset er poesi sand er ordet

Det er de svake jeg vil oppreise, det svake inne i oss. Har jeg hatt noen ideologi, så er det å gi stemme til de svaje. Tror du det blir krig, gutt? - Jeg drømmer om det om natten. Jeg drømmer at mamma lever og at pappa er her og at flyene kommer. - Det er dere unge som får lide. I krig er barna like skjørt festet til livet som epleblomstene der ute i haven. - Er du redd for å dø? - Du er da en underlig fyr, hvorfor spør du om det? - Fordi jeg tror jeg får lov til å spørre. - Hvis jeg fikk dø ved et åpent vindu, en dag som denne. Fugler i haven, boblende vann og noen jeg kunne stole på ved siden av meg.

Kjære Aron. Hvor henter man mot fra? spør du. Mot til å leve videre? Jeg kan bare svare på hva som gir meg mot: dine brev. I to år har de holdt meg oppe nå. Lyver jeg - jeg er så redd for løgner, siden jeg nå engang har besluttet meg for å være fullstendig åpen mot deg - lyver jeg da, ettersom jeg likevel hadde levd alt før vi begynte å skrive til hverandre? Nei. Jeg levde ikke da. Du har vekket meg opp fra de døde. Jeg ser deg i soloppgangen over fjellene. I duggen på gresset mellom sauelortene, i knasingen fra den frosne mosen hører jeg deg. Og i bøkene jeg leser. Vet du, at på biblioteket har jeg fått tak i noen bøker av en nordmann som heter Knut Hamsun. Pan, Victoria, Sult, Markens Grøde. På kartet har jeg sett at du ikke bor så langt borte fra Norge. For noen bøker! Det finnes noe i dem som er velkjent for ryggmargen, selv om løvet faller annerledes, og farveskiftningene vår og høst ikke er som hos oss.

• Ja det siste var noe jeg fant på. Men ellers var det sant. Jeg mener bare at det er mye en skal passe seg for. Jeg mener, det er ikke noe orden på livet. Det som egentlig er rart, er at det fins noe orden i det hele tatt.

"De finnes" noterer Sidner i sitt hefte Om Kjærtegn "øyeblikk som aldri tar slutt".

Sidner blir plutselig sjalu på Splendid, som liksom er overalt alle steder nesten samtidig. Senere skal han skrive: "Det finnes mennesker hvis vesen er flerfoldig. De orker å fordoble ja, tidoble sin eksistens og sitt nærvær. Det viser seg hos dem som har det vanskelig, hos dem som ikke har noen å dele sin sorg eller glede med. De går hjennom livet med lange følehorn".

Og han legger hendene på bagasjebrettet, trykker de bare føttene ned i grusen, gir henne et puff, Solveig setter seg på setet og det bærer utfor, det synger i eikene, sand og småstein spruter opp, og hun trekker hele sommeren inn i lungene.