Jeg svarer dere alle ved å svare meg selv. Svarene her er gode, men også kjedelige. Hverken overraskende navn eller noen tegn på begeistring fra deres sin side. - Å nevne navn er til liten nytte, for alle navnene vil man jo som en oppegående person som er litteraturinteressert eller leser avisen allerede ha tilgang til. En anbefaling er jo mye mer! Noen ord bak navnene! ai ai. Det mest fristende så langt er kanskje Tande P, og det er da nokså merkelig?

Mads: Løveid har jeg ennå ikke klart å svelge. Kanskje jeg må få henne inn langsomt med skje, hmm. Gulliksen må jeg huske å sjekke ut. Han kan hende er akkurat det jeg er på utkikk etter: han er ikke under torven og har likevel noe anseelse, og han er passe fersk, hverken alt for sprelsk debutant eller alt for etablert.

Karin: Bjørneboe har jeg lest for lite av, og jeg er redd jeg skal være for sen ved å ikke ha lest ham i ungdommen. En fordom? Jeg er også redd for at han i diktene sine er litt for mye sånn Bjerke er på sitt dårligste, m.a.o. for formanende, for frampå fortellende, diktet som lærestykke, men jeg kan her også ta feil. Halldis Vesaas har lenge vært på leselisten min, men nå er hun rykket et steg opp. Fandango er litt sånn "tilbake på ungdomsskolen".

Ellen og Randi: Falkeid er åpenbart fraværende i bokhylla mi, men i enda større grad er Hans Børli det, for der er det kanskje en mann etter mitt eget saktmodige lynne. Derimot er begge disse to noe gammal og lite overraskende svar. Hvem kjenner vel ikke til dem? Men det kan være godt med en påminning.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hallo, godtfolk! Sommeren står for døren, og jeg skal snart bestille en pulje bøker jeg tenkte å bryne meg på i solen. Jeg har lest svært mye engelsk lyrikk, men skulle med fordel ha lest mer norsk. Til de av dere som liker dikt og som sikkert ønsker å spre noe av denne kjærligheten, spør jeg derfor om dere har en norsk dikter å anbefale. Helst se hva av lyrikk jeg allerede har lest før dere kommer med en anbefaling (jeg har en egen bokhylle for lyrikk)! Jeg er veldig glad i Wildenvey, Olaf Bull, Bjerke, den skolen, men de er vel kanskje noe gammelmodige, ach! Det har jeg ingenting imot, men det er allikevel på tide å oppdage noe nytt, om enn denne veien "går over sukkenes bro".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Stoltheten vil innlemme naturen, ja, naturen selv i deres moral og foreskrive naturen deres idealer. De forlanger at naturen skal ''være i overensstemmelse med Stoa'' og vil at alt som finnes bare skal foreligge i deres eget bilde – som en uhyre, evig forherligelse og allmenngjøring av stoisismen! Med all deres kjærlighet til sannheten tvinger de seg selv til å betrakte naturen falskt så lenge, så utholdende, så hypnotisk-stivnet, nemlig så stoisk at de ikke lenger makter å se den på noen annen måte, – og et eller annet hovmod gir dem til sist også det sinnsyke håp at, fordi de selv kan tyrannisere – stoisismen er selvtyrannisering –, lar også naturen seg tyrannisere. Er da ikke stoikeren – et stykke natur? …

Godt sagt! (1) Varsle Svar

The proper way to eat a fig, in society,
Is to split it in four, holding it by the stump,
And open it, so that it is a glittering, rosy, moist, honied, heavy-petalled four-petalled flower.

Then you throw away the skin
Which is just like a four-sepalled calyx,
After you have taken off the blossom, with your lips.

But the vulgar way
Is just to put your mouth to the crack, and take out the flesh in one bite.

Every fruit has its secret.

The fig is a very secretive fruit.
As you see it standing growing, you feel at once it is symbolic :
And it seems male.
But when you come to know it better, you agree with the Romans, it is female.

The Italians vulgarly say, it stands for the female part ; the fig-fruit :
The fissure, the yoni,
The wonderful moist conductivity towards the centre.

Involved,
Inturned,
The flowering all inward and womb-fibrilled ;
And but one orifice.

The fig, the horse-shoe, the squash-blossom.
Symbols.

There was a flower that flowered inward, womb-ward ;
Now there is a fruit like a ripe womb.

It was always a secret.
That’s how it should be, the female should always be secret.

There never was any standing aloft and unfolded on a bough
Like other flowers, in a revelation of petals ;
Silver-pink peach, venetian green glass of medlars and sorb-apples,
Shallow wine-cups on short, bulging stems
Openly pledging heaven :
Here’s to the thorn in flower ! Here is to Utterance !
The brave, adventurous rosaceæ.

Folded upon itself, and secret unutterable,
And milky-sapped, sap that curdles milk and makes ricotta,
Sap that smells strange on your fingers, that even goats won’t taste it ;
Folded upon itself, enclosed like any Mohammedan woman,
Its nakedness all within-walls, its flowering forever unseen,
One small way of access only, and this close-curtained from the light ;
Fig, fruit of the female mystery, covert and inward,
Mediterranean fruit, with your covert nakedness,
Where everything happens invisible, flowering and fertilization, and fruiting
In the inwardness of your you, that eye will never see
Till it’s finished, and you’re over-ripe, and you burst to give up your ghost.

Till the drop of ripeness exudes,
And the year is over.

And then the fig has kept her secret long enough.
So it explodes, and you see through the fissure the scarlet.
And the fig is finished, the year is over.

That’s how the fig dies, showing her crimson through the purple slit
Like a wound, the exposure of her secret, on the open day.
Like a prostitute, the bursten fig, making a show of her secret.

That’s how women die too.

The year is fallen over-ripe,
The year of our women.
The year of our women is fallen over-ripe.
The secret is laid bare.
And rottenness soon sets in.
The year of our women is fallen over-ripe.

When Eve once knew in her mind that she was naked
She quickly sewed fig-leaves, and sewed the same for the man.
She’d been naked all her days before,
But till then, till that apple of knowledge, she hadn’t had the fact on her mind.

She got the fact on her mind, and quickly sewed fig-leaves.
And women have been sewing ever since.
But now they stitch to adorn the bursten fig, not to cover it.
They have their nakedness more than ever on their mind,
And they won’t let us forget it.

Now, the secret
Becomes an affirmation through moist, scarlet lips
That laugh at the Lord’s indignation.

What then, good Lord ! cry the women.
We have kept our secret long enough.
We are a ripe fig.
Let us burst into affirmation.

They forget, ripe figs won’t keep.
Ripe figs won’t keep.

Honey-white figs of the north, black figs with scarlet inside, of the south.
Ripe figs won’t keep, won’t keep in any clime.
What then, when women the world over have all bursten into affirmation ?
And bursten figs won’t keep ?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I ekte kjærlighet er det sjelen som gir kroppen bolig.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Money poisons you when you've got it, and starves you when you haven't.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Ours is essentially a tragic age, so we refuse to take it tragically.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I virkeligheten hadde det vært et herlig ritt. Det var ikke bare farten; det var den mektige bølgen av liv, den som ingenting på jorden kan sammenlignes med, en bølge av hett, brusende liv, som løftet og bar dem begge, bar ham selv med inn i en annen verden, bort fra nervenes verden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fade far away, dissolve, and quite forget
What thou among the leaves hast never known,
The weariness, the fever, and the fret
Here, where men sit and hear each other groan;
Where palsy shakes a few, sad, last gray hairs,
Where youth grows pale, and spectre-thin, and dies;
Where but to think is to be full of sorrow
And leaden-eyed despairs,
Where Beauty cannot keep her lustrous eyes,
Or new Love pine at them beyond to-morrow.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Menneskets lodd av André Malraux? Men den ser jeg du har i samlingen din. Ellers må jeg benytte anledningen å minne om at nesten alt av den godeste D.H. Lawrence jo har et arbeiderklassebakteppe.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Men det har da kommet noe godt ut av det! jeg kan nå svare på det du lurer på. Jeg kan iallefall skissere slik det er her i Trondheim. På basisnivå er man låst til de gitte emnene, og disse er delt opp etter perioder (antikken, renessansen, moderne tid), hvor da de to første periodene naturligvis er noe ubalansert hva gjelder kjønnene (!). På fordypningsnivå får man mer valg. Her kan vi velge emner vi har lyst til å ta, om enn begrenset til de seminarene som er tilgjengelig det og det semesteret. F.eks. har jeg tatt et seminar om brevromaner, og et annet om «den sentimentale roman» på 1700-tallet, og her bestod pensum av et flertall kvinnelige forfattere.

Litteraturvitenskap er et hyggelig fag. Mer enn å sitte med lupe og påstå ting om litteratur, å redusere den til teorier, er det jo en unnskyldning til å lese og gjøre det man er glad i. Stå på!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

O, for a draught of vintage! that hath been
Cool'd a long age in the deep-delved earth,
Tasting of Flora and the country green,
Dance, and Provençal song, and sunburnt mirth!
O for a beaker full of the warm South,
Full of the true, the blushful Hippocrene,
With beaded bubbles winking at the brim,
And purple-stained mouth;
That I might drink, and leave the world unseen,
And with thee fade away into the forest dim:

Godt sagt! (0) Varsle Svar

We two, how long we were fool'd,
Now transmuted, we swiftly escape as Nature escapes,
We are Nature, long have we been absent, but now we return…

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I sound my barbaric yawp over the roofs of the world.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne her er jo eldgammel, og jeg vet ikke hvorfor den plutselig dukket opp der den nå har gjort. Du kommenterte på den for tre år siden!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Et spørsmål tilbake sånn i ettertid: har du et dårlig inntrykk av litteraturvitenskap? Fra noen av bøkene i boksamlingen din kan det imidlertid se ut som du allerede har tatt et år eller planlegger det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk for bekreftelsen! Jeg har hatt lyst til å lese den en stund, først og fremst fordi den er del av 'Romantikerserien den blå blomst', som inneholder bøker jeg ofte har hatt stor glede av tidligere. Også, av en eller annen grunn gir tittelen meg assosiasjoner til Orlando Furioso og annet slikt Don Quijote-forelegg, og det lover da godt? Det eneste jeg kjenner til av Maurits fra før er bonde- og gjeterfortellinger alla Bjørnson. Hvis vi ser bort ifra den norrøne Tristan og Isolde, er vel Othar Norges første roman!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvis jeg måtte velge et knipe favorittforfattere innen prosa, ville Jane Austen ha vært én blant disse få, så den brennende lysten foreligger allerede. Og hva gjelder Wuthering Heights var det blant romanene som først innledet min kjærlighet til litteratur.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det var et ærlig spørsmål, og det må ha vært provoserende, for jeg merker jeg ble varm i trøya, men det er kanskje fordi jeg er stresset etter å lete etter et svar. For jeg har ikke noe godt svar for hånden. Jeg vet ikke om jeg heller trenger det. Men uansett: det har iallefall ingenting med litteraturvitenskap å gjøre. Dette er bøker som ikke er å finne der, bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge, gjerne noe gammelt, og der er det flest menn. Det er imidlertid påfallende at listen inkluderer Strindberg, Lawrence og Miller ... det er ikke heeelt heldig. (edit: alle i samme hurv)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

They felt small, half afraid, childish and wondering, like Adam and Eve when they lost their innocence and realised the magnificence of the power which drove them out of Paradise and across the great night and the great day of humanity.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Ellen E. MartolIngeborg GPiippokattaEivind  VaksvikAvaMonica CarlsenElisabeth SveeBeathe SolbergMarit HåverstadTonesen81Hilde H HelsethKirsten LundGro-Anita RoenReidun SvensliAkima MontgomeryKjell F TislevollFarfalleSynnøve H HoelIngvild SJulie StensethBerit RBertyAnniken LMarianne  SkageEgil StangelandAmanda ANabodamaPer LundMarit HøvdeTerje MathisenBjørn SturødBård StøreIreneleserKaramasov11JoakimMorten Bolstadingar hHeidi LBjørg L.Linda Nyrud