Bokelskere.no

enig! alltid aktuelt med litteratur som skriver så godt om mennesker, her om hva som kan skje med en person som får makt nok til å opphøye seg selv til Gud.

Har balroger vinger?

Takk for gjennomført svar! Ditt gode ord kommer godt med i debatten.

Som du sier, ting blir ofte melket for det de er verdt. Mitt lille ønske er at jurene på denne industrien snart går tomme, eller at folk skjønner hvor tørre de alltid har vært. Nåvel! Mye god underholdningslitteratur finnes der ute; mye vidunderlig fantasy også. Imidlertid, hva det enn måtte komme av, inneholder ikke det meste jeg har vært borti av bestselgende spenningslitteratur nok underholdningsverdi til å holde meg interessert. La det være av Dan Brown, Liza Marklund, Stephenie Meyer, Christopher Paolini ... Jeg synes det blir for tafatt, jeg klarer ikke å komme gjennom dem. Mursteiner som Moby Dick går derimot flytende. At språket i disse bøkene er enkelt (og ikke i en Hemingway-enkelhet) og at innholdet er lett tilgjengelig og fordøyelig, er utvilsomt mye av grunnen til de høye salgstallene. Og dette synes meg som en urett, og ikke minst rent toskeskap, av den grunn at det finnes så mye flott, gammel litteratur der ute som fortjener et større publikum.

Men dette var igrunn en digresjon! Uansett hvor mye jeg måtte ha imot den til dels tarvelige bølgen underholdningslitteratur som okkuperer bokhandlene, er det ikke i denne omgang den som min oppmerksomhet er rettet mot. Det jeg kritiserer er vampyrers nye image innen litteratur og film. For all del, la Stephenie Meyer skrive om glitrende blodsuger-playboyer, men ikke kall disse kreasjonene for vampyrer - det er nedbrytende for myten, respektløst mot tidligere forfattere og ikke minst lite oppfinnsomt. En bedre tilnærming er heller å prøve å forbedre de allerede eksisterende og veldig fascinerende vanpyrmytene, overgå ens forgjengere snarere enn å konstruere billige (men for noen likevel tilfredsstillende) avarter. Vampyrer, slik jeg ser det, er ikke interessante som menneskelige, men kanskje (sagt litt pompøst) som et uttrykk for noe ved menneskers natur. Og den onde siden er underlig nok den mest fengslende.

Kanskje IKEA-litteraturen også har den virkning at unge lesere blir fristet til å lese "the real deal" ved en senere anledning. Hva slår vel å ende innlegget med en klype optimisme?

Vårt laug har nå svulmet til hele tre medlemmer! Lenge leve de vandøde, de av den gamle sorten.

Hei og hopp og alt slikt noe! Jeg skyter ut en idé til en eventuell forbedring av bokhyllefunksjonen her på siden.

Det burde være mulig å legge til en bok i flere bokhyller, slik at man til dømes kan plassere en diktsamling av Sigbjørn Obstfelder under "norsk skjønnlitteratur" og "poesi" på en og samme tid, eller Ringenes herre under både "fantasy" og klassikere". I det minste virker en slik ordning praktisk, da man kan sortere bøker etter nasjonalitet, forfatter, sjanger, om man liker boken eller ikke, osvosv. Jawohl!

Prøv Wuthering Heights (Stormfulle høyder på norsk) av Emily Brontë. En virkelig skjønn sak, tror den er skrevet rundt midten av 1800-tallet.

Godt svart, herr Heggem! Flott at også du har oppgitt diplomatiet i den hensikt å "sette problemer under debatt" (den godeste Brandes, hurr hurr). Satt på spissen, som man sier, eller kanskje snarere: satt på grillspydet. Nå ruger denne vår vredens pølse over ilden, nå er det på tide at noen tar til motmæle og lar sine egne flammer prøve å sluke den. ;-)

Det er en feil ved din post, min gode mann, og det er de to setningene du innleder ditt andre avsnitt med. Du skriver at "Om er par år kommer det til å gå en ny epidemi i den skrevne verden. Og sann mine ord, en hærskare av etterligninger vil følge etter den." Nei, du tar feil – etterligningene er allerede over oss, de hersker nå over bokhandlene. La oss håpe du har rett om det andre du sier, at fjåspyrer vil gå i glemmeboken lenge før Bram Stokers barn. Å akk! det er sannelig ingenting like gledelig som å skue til fortiden med hånden trykket til brystet og en tåre i øyekroken.

Få bøker kan måle seg med Ringenes herre når det kommer til å lese opp og ned og om igjen. Jeg får velge den, den står (og har stått) mitt hjerte nærmest, selv om Don Quijote kanskje er den som har gitt meg størst ettertanke og leseropplevelse. Tykke bøker begge to, fullpakket med alt som er godt mellom himmel og jord; fortjener å bli lest av alle og enhver fra perm til perm, og selvsagt med en kopp te som selskap! :-)

Det er nødvendig i mørke stunder, slike som den jeg snart skal prøve å skildre, at det kjærkomne diplomati ser seg fraværende fra uttrykksformen. Tillat meg derfor å anvende en orddrakt mer lik den tilhørende en drage enn en sølvtunge.

Nåvel, sakens kjerne er det åpenbare forfallet knyttet til diverse folketro i litteraturen, og da kanskje mest prominent den vendingen som vampyrer har tatt i nyere tid. Jeg kjenner meg lykkelig som har sett vampyrers potensiale til gru, den gang det eneste som kunne måle seg med disse vesenene var Hufsa. En gang i tiden var vampyrer vandøde som koste seg i markfull jord om dagen og spiste sine slektninger og gode naboer om kvelden, skumle bleke typer som spredte pest og det som verre var, skapninger som symboliserer den mest fullkomne form for egoisme, altså drikke en annens blod, en annens livskraft for å livnære seg selv (ta fra andre for selv å ha mer), ondskap inkarnert, i Draculas tilfelle også antikrist.

Idag derimot dusjer vampyrer – om man kan kalle dem det – to ganger om dagen, sprader rundt i nøye plukket undertøy, har midtskill, spiser italiensk mat, bor i glasshus, går på highschool, gjør hjemmelekser, forelsker seg i mennesker, og selvsagt deres beryktede evne til å glitre i sollyset. Hva godt kommer av slike fjåspyrer?

Den eneste måten dagens vampyrer kan identifiseres som vampyr, er ved at de flekker tenner. Men er de vampyrer bare for at de har to litt lange huggtenner? Nei, de minner mer om grevlinger enn vampyrer for svingende! Grevlinger med kjemmet hår, vel og merke. Før i tiden når en nosferatu krøp opp på deg bakfra kunne du jammen lukte at denne var ute etter ditt varme blod. Selv hestene vrinsket i redsel hvis ordet strigoi fløt gjennom luften. Nå er de ikke ute etter blod, men oppmerksomhet. I dagens serier er det mest dødelige for en vampyr et kyss fra en ung pike, ikke en blytung stake i en nederlandsk professors hånd. Grev Orlok, hvor ble du av i alt mylderet? At en så dypt forankret mytearv tilsynelatende er gått tapt som følge av populærkultur og fråtsende kommersialisme, det tenner raseriets flammer i min nå knusktørre tålmodighet.

Det er på tide å avslutte dette innlegget. Stikk meg i hjertet med en påle eller slutt deg til min blodjakt gjennom den sorte natten i cyberspace, du ærede bokelsker! Valget er ditt, tommel opp eller tommel ned – la din stemme høres! (eller dine tastetrykk, jaja). Onde vampyrer gir god litteratur, det er min hypotese.

Jeg kjenner at jeg blir noe provosert over BBC arroganse når de setter opp slike lister.

Men jeg har lest 40 av disse bøkene, tiltross for at jeg ikke har engelsk som morsmål.

jeg klarer ikke huske om jeg har lest denne ller ikke, men jeg husker historia og syns den er temmelig nice. jeg vil også ha et trollkritt, dammit!

jeg har ikke inngående kjennskap til sør-afrika, men jeg hadde ingen problemer med å ta "rase"hentydningene i særlig stor grad. for eksempel. vanære er en tett roman, og krevende å lese, men uhyre interessant og rørende. og tankevekkende. en slags allegori/elegi over sør-afrika.

hm. jeg leste denne for et par år siden, og ble egentlig positivt overraska. ser ikke bort fra at nordnorgenostalgikeren i meg falt for den smått underfundige og lune stemninga, men jeg falt nå for det likevel.