Bokelskere.no

Det er alltid interessant å oppdage bøker skrevet av personer som er mer kjent for noe annet enn å skrive litteratur. Altså såkalte "kjendis" forfattere som Gene Hackman er et godt eksempel på siden han er mest kjent som skuespiller i filmer som Unforgiven og The French Connection i tillegg til å være den originale Lex Luthor i tre Supermann filmer. Hans westernroman, Oppgjør ved Morning Peak, er hans første roman som han har skrevet helt alene. Tidligere har han vært medforfatter i tre romaner sammen med Daniel Lenihan.

Et spørsmål mange "kjendis" forfattere møter er om de kan skrive romaner. I hvert fall gode romaner som er verdt å lese, eller om det er kun deres godt kjente navn som selger litteraturen deres for dem. I Gene Hackmans tilfelle så tror jeg hans tidligere erfaring som skuespiller i spesielt westernfilmer og at han skrevet tre romaner sammen med en annen rutinert forfatter har vært en stor fordel for at Oppgjør ved Morning Peak kan leve godt alene uavhengig av forfatterens eget navn.

I denne romanen viser Hackman svært godt at han kan sin western historie og klarer å skildre fenomenet "den ville vesten" som perioden 1848-1890 i USAs historie ofte blir kalt på en enkel, realistisk og oversiktlig måte. For eksempel klarer han å vise de sosiale forskjellene mellom de rike (som ofte eide hele byer eller store gårder som gjorde det bra) og de fattige (som regel fattige bønder, lavlønnete eller arbeidsløse menn og kvinner, indianere) lever i et samfunn der både loven og lovløsheten lever side om side der grensene mellom dem er så å si usynlig. Et sted kunne man være en helt mens man var skurk et annet sted. Også folkevandring etter et bedre liv og gullgraving får også en sentral plass i denne romanen.

Når det gjelder fortellerstruktur og dialog mellom personer i romanen lykkes Hackman som regel veldig godt. Han lar romanen sin være en klassisk hevnhistorie der en gutt som er i ferd med å bli en mann blir vitne til at hans familie blir torturert og drept av en gjeng banditter der han bli den eneste overlevende og sverger hevn overfor de som har ødelagt hans liv. På sin vei til å gjennomføre sin hevn må gutten innom både ærlig arbeid, kjærligheten og mange moralske dilemmaer og erfaringer som han oppnår underveis. På sitt beste er romanen spennende, engasjerende, underholdende og interessant der dialogen fungerer som klassisk western dialog. På sitt verste er det mange treige parter som dessverre er litt for lange og som ødelegger den gode flyten. Spesielt kjærlighetsdialogene mellom gutten og dommerens datter kunne ha vært bedre.

Et minus for denne norske utgaven, som ikke er Hackmans sin skyld, er at oversetteren og forlaget ikke har gjort en sikkelig korrekturvask med oversettelsen før man trykket den ut. For eksempel er mange ord som skal være adskilt fra hverandre blitt skrevet sammen flere steder i oversettelsen. Det er irriterende og ødelegger også lesingen av romanen. Men hva kan man egentlig forvente seg av en roman som koster 149 kroner og er utgitt av et forlag som lever å selge mest ukeblader?

Totalt sett er Oppgjør ved Morning Peak en veldig god westernroman som alle som liker western vil like, selv om den ikke er den beste westernhistorien som er skrevet eller som er filmatisert, og som dessuten er skrevet av en "kjendis" forfatter.

Andre gode romaner som er utgitt av ”kjendis” forfattere som bør sjekkes ut er Murmanskaffæren av Bjørn Kjos (tidligere jageflyver og nå sjef i Norwegian), Kongen av Trond Kirkvaag (komiker) og Bunny Munros død av Nick Cave (musiker).

Tenk at en historie om en helt, helt flat kanin kan være så nydelig! Morsomt og vakkert og filosofisk. Om døden! Du store.

Denne gleder jeg meg til å lese på eventyrstund! :-)

Noe så vakkerttristmorsomt! Brune er en helt. En superhelt. Og enda handler det om sorg og en død bestefar. Tror jeg må lese den en gang til!

Synes ikke dette er helt vellykka. Språklige merkeligheter gjør det til tider tungt å lese, den skiftende synsvinkelen er ikke helt enkel å følge. Er det Martin eller Loke som gjør ditt og tenker datt? Men temaene er gode. Både hvordan de to fetterne, vikingen og rikingen, må lære å omgås, og vikingleiren med innlagt laiv. Det siste gjør det i alle fall greit å anbefale den.

Enig. Blitt mer både engasjert og skremt av McDermid før, men det er slett ikke bortkasta tid å lese/høre på denne heller.

Agatha Christie møter Addams family, sier forlaget. Og det har de rett i. Britisk overklassemiljø møter absurd, makaber humor. Leste den på engelsk og skulle bare kikke på den norske utgaven for å sjekke ut oversettelsen, men måtte lese hele om igjen, gitt. :-)

Denne boka burde ikke få terningkast i det hele tatt. Historien er grei, men det hjelper ikke når det er en lettlestbok med tegnsettingsfeil og konstant feil bruk av da og når. Nei, nei, nei!

Vakker bildebok. Det handler om redsel og trygghet, men er urforma på en sånn måte at lesere i alle aldre står fritt til å fylle den med innhold. Så deilig enkel og utrolig kompleks på samme tid.

Ingen tvil om at forfatteren er sønnen til faren sin, men jammen står han støtt på egne bein også. Jeg liker spenning og grøss, men denne var så altoppslukende at jeg sov dårlig om natta. Et kvalitetstegn!

En vakker, liten sak om mørkeredsel. Men egentlig handler den mer om lys og farger enn om mørke.

Enig, den var grei nok, men holder ikke Svend Foyn-standard. (Og fra meg som hørte lydboka; Det må da gå an å drille oppleseren i engelsk uttale...?)

Helt ok krim, gode personer som ikke lot privatlivet overskygge jobben ;-) Spennende med intrige fra militærmiljøet, det er i alle fall ukjent omårde for meg. Syntes kanskje etterforskerne hadde litt vel tungt for det mot slutten, men det tilgis de. Det som tekker mest ned for min del, er oppleserens uttale av enkelte navn. Thomas og Blom med lang o? Veldig rart. Til gjengjeld kom det med en Rååbert, men likevel...

Næh. Begynte treigt, tok seg opp i spenning. Men den gale seriemorderen blir for klisje. Og hvorfor vår helt orker å bruke så mye energi på den passivt agressive kona si, forblir en gåte for meg.

Enig i dette. Ganske skumle ting som skjer, mord, prostitusjon og det hele, men det er fortalt på en sånn måte at trente lesere under fjorten fint kan lese det. Også er det jo mye humor. Både Mickeys kommentarer og den herlige karakteren Spoon.

Den erkebritiske småbystemninga gjør boka verdt det alene. Gode karakterer som en faktisk bryr seg om, og gode posjoner spenning, ødelegger slett ikke.

Det var pent av deg å tenke på de andre, Mari. Du er nok snillere enn meg. :-D

Radioteaterversjonen går på BBC4 denne jula. Hurra!

Å, dette var fantastisk! Beste skuspillerne og kuleste historien av fineste forfatteren.

Gjør seg utmerket som lydbok også.

Denne boka skuffet meg. Jeg har alltid likt Fossums bøker, men denne var forutsigbar og dørgende kjedelig. Ikke er det krim og ikke er det spenning. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er en langsom historie der jeg langt i forveien kunne forutse det som skulle komme. Det virker som om det også er meningen, og jeg ser ikke helt poenget med det. Sejers karakter blir inngående forklart som om det ikke finnes tidligere bøker om ham. Jeg satser på bedre lykke neste gang.