Bokelskere.no

Original zombiefantasy med mytologisk preg. Ble spesielt begeistra for karakterene, ble kjent med dem i løpet av få sider.

Hva får man når man blander Robinson Crusoe med science fiction og thriller sjangeren? Jo, man kan få en historie som Marsboeren som handler om Mark Watney som blir etterlatt alene på planet Mars etter en støvstorm fordi alle trodde han døde da han truffet av noe under stormen. Men Mark døde ikke, så dermed starter hans kamp for å overleve så lenge som mulig på Mars til han blir reddet tilbake til jorden. Vi får bli med han både i oppturer, som hvordan han klarer å dyrke ekstra mat på Mars og får tak i et kommunikasjonssystem tilbake til jorda, men også mange nedturer både for han selv og de som prøver å hjelpe han.

Marsboeren en historie som er vanskelig å sette et bestemt merkelapp på. Man kan si at dette en science fiction roman om en mulig fremtid hvis man hadde hatt Mars ekspedisjoner fra 1997 og utover. Men samtidig er den realistisk siden dette kunne ha beskrevet måneferdene som dermed gjør det litt vanskelig å kalle denne romanen en ren science fiction. Til tross at språket og fremstillingen er typisk for thrillere og minner litt på forfattere som Jo Nesbø, Nic Pizzolatto og Dan Brown, så er Marsboeren på mange måter mer uthriller bok siden det ikke er noen som jakter etter noen f.eks. på grunn av hevn. Hvis jeg skal trekke frem en svakhet ved boken, så vil jeg si at slutten på mange måter blir for brått tradisjonell og kunne vært litt lengre. Marsboeren er en av de beste romanene som har blitt skrevet på lenge.

Galveston er skrevet av mannen bak den kritikkeroste TV-serien True Detective, som regnes som en av de beste krimseriene siden The Wire gikk på 00-tallet. De som tror at også hans roman fra 2010 er like genial som tv-serien, bør roe sine forventinger par hakk ned. For dette er ikke en "True Detective" historie eller en forløper til det, selv om handlingen er lagt i flere tidsperioder og foregår i samme geografiske område som sesong 1 (Louisiana og Texas). For det er en forskjellig mellom å skrive en tv-serie og en roman. Uavhengig av dette er romanen ikke bortkastet tid å lese og minner på mange måter på de siste romanene til vår egen Jo Nesbø. Spesielt Sønnen og Blod på snø. Romanen er spennende og lett leselig å lese. Passer perfekt å lese når man f.eks. venter på neste sesong av True Detective eller vil lese noe med spennende handling enten i ferien eller når som helst på vei til jobben eller før man legger seg. Boken har passe lengde på de fleste kapitlene.

Dette var mange timer god underholdning! Hørte audible-versjonen, veldig godt lest. (Ok, dragen hørtes ut som hun var fra Texas, men det gjør ikke noe.) Likte spesielt godt hvordan vi først ble kjent med hovedpersonene i ett miljø og verdenen gradvis fikk vokse ut derfra. Det eneste jeg ikke var så fornøyd med, var at dialogene av og til ble i overkant uttværende, alt behøver ikke forklares i detalj og til og med flere ganger. Dessuten blir jeg litt kvalm når "kjærlighetens kraft" er det som fikser uløselige problemer og svart magi. (Ja, det irriterte meg i Potter-bøkene også.) Men det er detaljer, jeg kommer til å tilbringe flere timer i dette universet!

For en deilig, deilig bok! Liker fiksjon som bygger på virkelige karakterer, så lenge de er troverdige. Og jeg er helt med på at Conan Doyle og Oscar Wilde kunne hatt disse samtalene på det spøkelsesbefengte Thraxton Hall! At begge trodde på overnaturlige fenomener, gir grunnlaget for plottet i boka. Så får vi lesere tro hva vi vil. Dette er både spennende, underholdende og lesverdig.

Ikke så dum, denne, går rett inn i Marg & bein-segmentet, dvs 5.-7./8.-trinn, tenker jeg. Illustrasjonene er glimrende! Stort pluss. Spenning og handling i massevis, men jeg synes språket er i overkant forenkla innimellom. Alt trenger ikke forklares selv om leserne er unge, da kan du risikere at de føler seg snakket ned til.

Reagerte på noen småting underveis, men det var slett ikke forfatterslurv, alt får sin forklaring mot slutten. Ekkelt spennende.

Glitrende lest på engelsk også, flott effekt med tre ulike skuespillere.

Fra omtale på goodreads: "Set deep in the religious heartlands of America, The Killing of Bobbi Lomax follows this troubled investigation as a narrative of deceit, corruption and forgery emerges, with an unlikely hero at its heart - a rare coins, books and manuscript dealer - who could either be a genius or the devil."

Dette er en merkelig bok. Interessant med 80-talls småbyen hvor den religiøse sekten (en mormoner-avart) styrer alt. Men måten boka er bygd opp på, hvor vi følger etterforskerne samtidig med at vi får rullet opp forhistorien, er egentlig det beste. Eller kanskje det er karakterene? Kommer til å huske dem alle sammen. Det er nesten umulig å si noe om denne! Les den selv. :-)

Liker denne serien, blandingen av krim og arkeologi funker selv når mysteriene ikke ligger fullt så langt tilbake i tid. Synes også det er godt gjort hvordan bøkene henger sammen, men ikke røper noe av handlingen i de foregående. Tar meg selv i å bli stadig mer opptatt av forholdet mellom hovedpersonene, håper ikke det vil overskygge krimintrigene framover. Eneste forbehold er forfatterens Norgeskunnskap. Når hun hele tiden må henvise til norske skikker, burde hun få fakta riktig, synes jeg. Såpass patriot må det være lov å være! :-)

Veldig, veldig bra! Deler av historien fortelles fra tiårige Rubys ståsted, og det er skremmende å sitte som voksen leser og se hva hun observerer, men ikke forstår. Overraskende, til tider hjerteskjærende og skrekkelig spennende. Blir ikke helt ferdig med den heller, tar meg i å lure på dette og hint.

Opprinnelig utgitt på 1930-tallet. Dette er en sjarmerende bok, med et hyggelig mord i en liten, britisk landsby. Og det hele oppklares av sognepresten, men selvfølgelig i tett samarbeid med politiet. Kosekrim!

Liker innholdet, god variasjon i omtalte planter, og fin oppdeling etter årstider. Men jeg synes språket blir så skravlete, det ødelegger litt for meg.

Njæi... Altså, hovedpersonen er gjenkjennelig og sjarmerer og det er både humor og interessante deler, men jeg ble aldri skikkelig engasjert. Og selv om dette ikke er en selvbiografi, har en lest How to be a woman eller noen lengre portrettintervjuer med forfatteren, vet en jo hva en får.

Jeg synes dette var en stille og beskjeden bok om det å ikke passe inn i rollemønstrene i tiden man lever i. Ikke akkurat full av fart og sprut, men jeg koste meg med det stille tilbakeblikket på en bestemors liv og hennes valg i en tid som er ulik vår, og takk for det.

Har lest to bøker seinere i serien, nå falt en del ting på plass! Men godt gjort at det har funka fint å lese disse bøkene utenom rekkefølge. Ikke fullt så nervepirrende, men Jack the Ripper-varianter er alltid spennende.

Boka har blitt beskrevet som krim og det forundrer meg virkelig. Dette er rent drama, med et snev av ubehag.

Vi følger den unge Agga som er bygdas nysgjerrigper og sladrehank. Hun følger nøye med da hennes unge tante kommer hjem til Island fra Amerika som enke. Det er etterkrigstid og de preges av mat- og varemangel.

Jeg leste denne boka i forbindelse med en lesesirkel. De andre damene synes den var ganske fin. De begrunnet det med at de likte at den var langsom og at de kunne kjenne igjen personer fra sitt liv i flere av karakterene. Det var interessant å høre, for jeg syntes det var kjedelig at den var så langsom.

Hvordan er det mulig å skrive en barnebok som er så trist, nydelig, skremmende og rasende morsom på samme tid? Hovedpersonen sliter med noe som begynner å likne tvangstanker, men familiens ubesværede kjærlighet til hverandre og fullstendig sinnsvake sans for humor tar brodden av det. Elsker denne boka!

Joda. Boka er jo god, men jeg synes den er ujevn, den holder meg ikke engasjert hele veien. Og så er den litt for lik Parfymen av Suskind uten å nå helt opp.

Å jøss! Krim blir til psykologisk thriller blir til... skrekk?? Jeg så i alle fall ikke hvilken retning dette skulle ta. Definitivt lesbart!