Bokelskere.no

For ei snodig bok! Gammeldags og moderne, komisk og dyster, vulgær og traust. Jeg var irritert, men oppslukt. Fascinerende. En gut på en gard finner et villt menneskebarn i skogen. Deler av boka ga meg John Ajvide Lindqvist-vibber!

En ren hyllest til gutta i Karpe. Boka gir en sniktitt inn i veien til spektrum x10. Morsomt å lese og Yohan Shanmugaratnam er god på ord og følelser! Stor fordel å kjenne til Karpe fra før, tror jeg.

Vittig og artig om popmusikkens historie i Norge, sett gjennom Kalvøs barndom og oppvekst. En hyllest til radioen, kassettene og ungdommens hunger etter ny musikk!

Endelig en kriminalroman med en litt snedig og plausibel slutt! "Snill krim" med lite skildringa av vold eller overgrep. Mafiaskildringer som gir litt The Sopranos-følelse.

Jeg gir selve boka og handlingen terningkast 4. En rolig og fin bok om en skjebne som på ingen måte er unik, men som likevel er interessant å lese om. Innleser, Silje Storstein, løfter historien flere hakk og gjorde at jeg hørte hele boka på en ettermiddag/kveld og det var en fin lytteropplevelse.

En biografisk reise om en kreativ og morsom kunstner, forfatteren selv. Boka er både humoristisk og melankolsk og snakkeboblene er gjerne skrevet på haugesundsdialekt, som jeg synes er veldig fint.

Helt midt på treet, men den kunne med stor fordel vært kortet ned 100 sider. En kvinne arbeider som gravlundvokter. Gradvis får man vite mer om hennes livshistorie, som strengt tatt kunne vært oppsummert i fire setninger. Vi får også innblikk i en annen kvinnes liv, noe jeg ikke fant spesielt interessant. Oppskrytt, det er min personlige mening. Ideen var god, men sluttresultatet ble langdrygt, repeterende og kjedelig.

Denne boka streifer innom de fleste, ikke alle, sakene i norsk kvinnehistorie. Jeg kan nevne noen. Noen ble brent på bålet som heks, andre uglesett fordi de kunne helbrede med urter og naturmedisin. Noen dør i barsel, andre må overta rollen som husmor når mor dør. Kvinnene i denne boka presenterer også disse historiske hendelsene: streik og arbeiderbevegelse, kvinnesak, stemmerett for kvinner, lesbiske forhold i en tid der det ikke en gang var et tema, livet som enke med en stor ungeflokk, barn som settes bort til arbeid for at de skal overleve. Enhetsskolen og rett til lik skolegang for jenter, gutter og arbeiderklassebarn og bekjempelse av barnearbeid. Sanitetskvinnenes oppstart, sykepleieryrket og karrierekvinner i tidsklemma. Mer kan man ikke forvente av en roman! Med islett av det overnaturlige.

Dette er fortellingen om Jojo og hans famille. Han er 13 år og har en mor som er barnslig og selvopptatt. Selv passer Jojo på sin lille søster, Kayla. Han er mer som en far for henne enn det foreldrene deres er. Faren sitter i fengsel og det er besteforeldrene på mor sin side, den alvorlig syke mormoren Mama og morfaren Pop, som forsørger barna. Besteforeldrene på farsiden er hvite og bestefaren er en uhelbredelig rasist. Derfor har de lite eller ingen kontakt med denne siden av familien. Historien spinner rundt den dagen Jojos mor skal reise sammen med barna og en venninne for å hente faren deres i fengsel. Fortellingen får en overtroisk vri i det leseren innvies i pops fortellinger fra hans egen ungdom.

Abid Raja, altså. Han jeg antok at var en av de kuleste gutta på skolen, som bare har danset seg opp og frem. Så feil kan man ta. Så feil tok jeg.
Han forteller om egen oppvekst, med vold i hjemmet, alvorlig sykdom, utenforskap, kulturkonflikt og ikke minst frykt og skam. Men det er også en kjærlighetserklæring til kone, barn og friheten. Anbefales!

Spennende nok, men aaaaalt for lang og skravlete. Noe merkelig lest, oppleseren prøver å snakke breiere enn hun får til, men det får så være.

Liker spesielt hvordan plottet gradvis avsløres for leseren, det er snedig gjort. Har lest litt for mange bøker i genren til å bli skikkelig overraska over slutten, men den sitter uansett som ei kule.

Litt forblik The Hunting Party, men bedre bygget opp. Hørte den engelske lydbokutgaven, lest av flere skuespillere, anbefales!