Bokelskere.no

Omsider har jeg også lest noe av Brandon Sanderson. And I like! Plottet er ikke skrekkelig originalt, de undertrykte vil styrte de tyranniske makthaverne og et ungt menneske viser seg å ha uante krefter, men måten det er gjort på, virker friskt og nytt. Folkene, mytologien, magien (eller hva en skal velge å kalle det) og miljøet er noe annet. Og når det legges opp til at historien skal ta en kjent vending, skjer det like ofte noe helt annet. Gleder meg til bok to!

Vet ikke helt om jeg synes komposisjonen, med hoppene i tid og synsvinkel fungerer helt, men det er også den eneste innvendingen jeg klarer å komme opp med. For dette er en dyptpløyende, lettlest, spennende, tragisk, humoristisk og oppslukende roman! At den bygger på historiske personer og hendelser, gjør det bare mer knteressant. Flott med kopier av bilder og brev inne i teksten. Nå må jeg lese mer Hamsun...

Jeg var bombesikker på at jeg hadde lest denne, men nei da! Men nå! Gaiman er Gaiman og Gaiman er fantastisk. Men denne boka er kanskje litt lang. Nå er dette forfatterens utgave, så kanskje forlaget var inne på noe da de kutta i den første varianten. Men mer enn lesverdig, for all del!

Opp gjennom menneskets historie har krig blitt glofisert som noe vakkert og noe som alle menn bør gjøre for sitt land og retten for å kalle seg selv en ekte mann. En slik holdning om krig var dominerende frem til krigen som ble kjent som "the great war", som skulle gjøre slutt på alle kriger, blusset opp 28. juli 1914 som et resultat av skuddene i Sarajevo en måned tidligere. Den krigen ble siden kjent som første verdenskrig og varte i over 4 år selv om den krigen skulle vært "ferdig" julen 1914.

Wilfred Owen var en av de som deltok i denne krigen fra 1916 til sin død 4. november 1918 25 år gammel, en uke før første verdenskrig offisielt ble slutt 11. november. I den perioden skrev han blant annet disse 25 krigsdiktene som denne samlingen består av og som er blant de mest kjente tekstene som beskriver hva krig egentlig er for noe og for dem som er krigerne i krigen. Etter å ha lest disse diktene, forstår man godt at krig ikke er noe vakkert eventyr. Det er i hvert fall ingen Dulce et decorum est pro patria mori (Det er søt og ærefullt å dø for sitt land).

En fantastisk bok fantastisk lest av forfatteren. Jeg tenker denne både kan gi innsikt og klarhet for dem som har levd i en mer eller mindre dysfunksjonell familie, og forståelse til dem som har levd i en harmonisk en. Klok og varm bok.

Grei krim, men ikke den helt store spenningen. Styrte unna en del klisjefeller. Språket er rotete (ånde "spruter" da ikke?) med masse slurv i setningsbygning og småord. Når det er sagt, kan det siste selvfølgelig skyldes oppleseren og ikke forfatteren. Men fin tidtrøyte ved siden av litt kjedelig strikketøy.

Fantastisk godt skrevet! Og du store, så deprimerende...

Jepp, har definitivt funnet en ny kosekrimserie. Toodle pip!

Syntes dette begynte som en samlig klisjeer og visste ikke om jeg skulle gidde å høre videre. Men du store som det tok seg opp! Det ble både spennende og engasjerende. Selv om jeg ikke er så begeistra for oppleseren, men hun var også bedre enn vanlig.

Boka handler om den brutale og ordknappe mannen med kallenavnet Tsotsi, som på slang betyr en ung kriminell eller gangster.
Tsotsi leder en gjeng på fire unge menn som tilsynelatende er venner.
Etter et brutalt ran ender guttene i håndgemeng og en bitter krangel som får fatale følger.
Tsotsi som ikke eier empati eller medmenneskelige følelser i det hele tatt står plutselig med et spedbarn i armene og må revurdere hele sin tilværelse.
Handlingen forgår over noen få, men svært begivehetsfulle dager i Soweto.
I løpet av disse skjebnesvangre dagene får vi innblikk i historiene til flere av menneskene rundt Tsotsi, noe som tilfredsstiller nysgjerrigheten, men likevel får meg til å sitte undrende tilbake etter å ha lest denne.

Jeg liker jo settingen og klærne og dialogene er en fest! En en "romance" er liksom ikke det jeg vil ha fra Jodi Taylor, merker jeg. Kan vi ikke få mer fra St Mary's??

Jeg likte denne boka så godt. Hovedpersonen, Eva, lever et helt vanlig liv. Har venner og er sosial, trener og jobber.
Plutselig får hun et panikkanfall.
Det kan skje de fleste av oss. Man lever livet sitt på helt vanlig vis og så kan noe som ser ut som en bagatell for andre endre livet ditt fullstendig. Som for eksempel det at favorittbandet ditt legger opp, eller at bestevennen din bor for langt unna, eller at kompisen din plutselig får seg dame. Av og til holder det med en av disse, men når alt kommer på en gang kan det rakne, selv for de stødigste av oss.
Fint og ærlig skrevet uten noe belærende mas om psykisk helse. Nært og varmt om venner som ikke gir deg opp, selv ikke når du slutter å ta telefonen. Romanen er stille og ganske langsom. Det beskrives så levende at jeg nesten kan kjenne duggfiskt gress under føttene, eller lukta av tidlig høst. Alt er så gjenkjennelig i denne boka og jeg forstod Eva så innmari godt.

Jeg vet ikke helt, jeg altså. Dette burde jo være spennende, ung jente trekkes inn i hippiemiljø og det hele ender med forferdelse. Men så er det det at vi får vite hvordan det skal ende helt i begynnelsen av boka. Og alt fortelles med en voksens erfarne blikk. Vi får ikke oppleve hva som tiltrekker ungjenta sånn, det blir fortalt med en viten om at ikke noe av det er ekte. Og det synes jeg er veldig synd. For det er noen glimrende observasjoner av hva det innebærer å være jente i verden her, hva som skiller gutters og jenters oppvekst og modning og av maktforholdet mellom kjønnene. Men det holder ikke når dramaturgien svikter, synes jeg.

Denne lydboka blir helt ødelagt av oppleseren. Det er forskjell på sinnet (som i psyken) og sinnet (som i raseri) og det burde oppleseren vite. Det er også forskjell på nitti og nitten, så det er ikke rart jeg blir forvirra når det plutselig dukker opp en nittenåring som både har en voksen datter og er senil. Utvikle er ikke det samme som utveksle og spatel uttales med trykk på første stavelse.

Så når jeg synes historien er usammenhengende og jeg ikke klarer å holde rede på alle personene og tidslinjene, er det kanskje ikke forfatterens skyld...

Å, dette var herlig! Downton Abbey møter Miss Fisher's Murder Mysteries. Krimintrigen er ikke så interessant, eller kanskje den er det, jeg ble så opptatt av miljø og personer og dialogene at jeg ikke fikk det med meg.

Årets julegave fra Audible. Flere opplesere forteller om sine juleminner. Har sett flere være kritiske og mene at dette er uinteressant fordi dette er tilfeldige, vanlige mennesker som forteller, men jeg synes nettopp det er styrken her. Med den årvisse krangelen vi har her på berget om hva som er den godkjente måten å feire jul på, er det forfriskende å høre om så ulike julefeiringer og gode minner som her.

Ja, det er akkurat det, hun virker upålitelig. Takk. :-)
Dette er den første boka jeg har lest av forfatteren. Jeg har flere ganger vurdert "Kjerringer", men har aldri kommet så langt.