Heidi siterer Egalias døtre av Gerd Brantenberg (side 178)
23:10, 3. oktober 2017 1 har det som favoritt.
Hvorfor var det slik, og hvordan hadde det begynt? Hvorfor sto de der og skalv ved tanken på å putte et frø i jorden? Hvorfor godtok de bare at kvinner kunne dyrke jorden i kraft av sin natur? Hvorfor skulle de stå der i voksen alder å lære seg det kvinner lærte når de var barn? Hvorfor var menstruasjonen en kraftkilde, når sæden var en kilde til skam? Hvorfor var det slik? Hvordan var det blitt slik?
Oh yes. Liker denne veldig godt. Spennende historie med klar moral som aldri virker innvaderende eller påklistra. Både de ekte og rent estetiske grøssereffektene er flotte og humoristiske situasjoner dukker opp med passe mellomrom. Synes nesten det går i overkant hardt ut over hovedpersonen uti her, men alt ender jo godt! Og uventa. Det er deilig at det ikke finnes en klisje i mils omkrets.
Boka krever en ganske moden leser i og med at en skifter syn på hovedpersonen underveis, men en belest niåring burde ha utbytte av den. Jeg synes det er synd at både hovedpersonens alder og klassetrinn nevnes så tydelig, det gjør det vanskelig å selge den inn til lesere i 14-15-årsalderen. Og de fortjener også bøker så gode som denne!
Synes denne var tung å komme inn i, men den ble stadig mer fascinerende. Godt gjort å skrive en 1700-tallsroman i dag, det er riktig så troverdig gjort, synes jeg. Og New-York (med bindestrek, ja) på 1700-tallet er et tankevekkende bekjentskap. Dette er jo rett før Hamilton, faktisk! Det setter ting i perspektiv.
Altså, jeg likte den. Jeg gjorde jo det. Det var noen gode karakterer her. Men hovedpersonen fikk jeg aldri helt tak på. Og så var den i overkant stillestående i perioder.
Skjønner at boka ble kutta ved første utgivelse, intensiteten er ikke akkurat på topp hele veien her. Men det er King og han vet å lage karakterer leseren bryr seg om. Og han vet å la det gå dårlig med dem...
Fantastisk å sette så gode ord på opplevelser som kan så være så vanskelige. For det er slett ikke nødvendigvis en idyll å ha små barn i hus, kolikk eller ei. Hvor var denne boka da jeg hadde småttis?? Ikke for det, jeg hadde vel nekta å ta den til meg. For "sånt kan du faktisk ikke si!" Eller tenke. Men verden går framover. Takk, Kristin!
Interessant, god vending i plottet, men mangler intensitet, synes jeg. Klarte ikke helt å holde på interessen min.
I hele boka ligger det en trykkende følelse. Jeg kan sammenligne den med det jeg følte da jeg leste Ravatns "Fugletribunalet". Jeg vil vite hva som skjedde den sommeren Kai, Stian og Fred var fjorten. Samtidig skjønner jeg at jeg egentlig ikke vil vite det.
God, original, hjertevarm og medrivende krim.
Mari Nordø Lommelun siterer The essex serpent av Sarah Perry (side 74)
22:18, 22. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Had it always been here - this marvellous black earth in which she sank to her ankles, this coral-coloured fungus frilling the branches at her feet? Had birds always sung? Had the rain always this light touch, as if she might inhabit it? She supposed they had, and that it had never been very far from her door. She supposed there must have been other times when she'd laughed alone into the wet bark of a tree, or exclaimed to no-one over the fineness of a fern unfolding, but she could not remember them.
Varm, hysterisk morsom, spennende og klok. Kan jo ikke be om noe mer, da!
Så denne anbefalt i Amagasinet og leser av og til det som virker interessant der. Men denne gangen trodde jeg Nore og Slettemark hadde røyka sokkene sine. Standardkjedelig macho bullshit! Men så utvikla både historien ig personene seg og det ble riktig så nervepirrende det hele. Så gutta har nok fortsatt sokkene på!
Dette var moro! En krim inni en krim og erkebritisk hele veien gjennom. Smart løst med to opplesere i lydbokversjonen også.
Mari Nordø Lommelun om Kva er greia med alle dei nakne folka i kunsten? av Susie Hodge:
16:33, 19. august 2017
Veldig god kunstbok for unga! Oversiktlig og morsomt organisert etter temaer som "Kva er greia med all den frukta?" (Om stilleben), "Kvifor er alt uklart?" og "Kvifor er kunst så dyrt?". Eldre og ny kunst brukes som eksempler gjennom det hele. I like it!
Oh yes. Soooo good! En ungdomsversjon av Game of Thrones lagt til det ottomanske riket, kanskje? I alle fall veldig fascinerende, spennende og underholdende!
Denne boka fortjener nok egentlig mer en fireren jeg gir den, det er meg, ikke den. Eller kanskje jeg leste den på feil tidspunkt. For jeg liker karakterene, miljøene, handlingen, og jeg elsker naturskildringene! Men så fikk jeg den liksom ikke helt til likevel...
Heidi siterer Noe skal skje av Therese Aasvik (side 34)
00:16, 17. august 2017 Ingen har det som favoritt.
En gang var jo disse parene helt ukjente for hverandre. At de så kledde seg nakne og lagde flere mennesker, de tenker ikke over hvor enormt det egentlig er, de snakker om vanter og navnelapper når de egentlig konstant burde vært slått av den enorme oppgaven de har pålagt seg sjøl å løse.
Jeg liker måten boka er bygget opp. Vi møter Clay og boka starter med slutten og bygges videre til hvordan Clay mottar en eske med kassetter fra avdøde Hannah Baker. Jeg drives videre på samme måte som hovedpersonen, med skrekkblandet interesse lurer jeg på hva som vil bli fortalt på neste kassett. Det er ingen snakk om mental helse generelt, men heller om hvordan små hendelser tilsammen blir store for den det gjelder. Jeg synes boka gir et fint, og brutalt bilde på hvor vanskelige tenårene er.
Vi følger den tredje søsteren, Star, på hennes reise på leten etter sitt biologiske opphav. Reisen tar oss til vakre Lake District i England. På veien møter vi høytstående klasser og intriger. Historien svinger også innom den berømte barnebokforfatteren Beatrix Potter. I denne boka får vi også et innblikk i det nærmest sykt tette båndet mellom Star og søsteren Cece. Jeg synes historien er litt langdryg og jeg blir ofte utålmodig. Den drivende spenningen er nysgjerrigheten på hva Papa Salt egentlig har planlagt for jentene sine. Og hele veien, hvem og hvor er den siste av de syv søstrene?
Sist sett
