Bokelskere.no

Første verdenskrig er den litt anonyme lillebroren til andre verdenskrig, men minst like interessant. Sørensen ser både de store linjene, enkeltpersonene, absurditetene som vi vanskelig kan forstå i dag (som jubelen over krigsutbruddet) og ettervirkningene. Sterkt anbefalt!

Debuten hans gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den. Den har en lang tittel som jeg skriver feil hvis jeg gjør det etter hukommelsen.

Begynte på denne, og er nær ved å gi opp etter de første 100 sidene. Det introduseres person etter person, hvem er alle sammen? Temmelig kaotisk, det hele.

Stol aldri på blurbs. Det lærte eg etter å ha lese Hislops 'Tråden'. Guardian vert sitert på omlaget av denne boka, iflg. det sitatet, skulle dette vera hennar beste. Alt er relativt. Eg synes ho har nokre ok parti innimellom, men ellers skjemmes boka av enkle svart/kvitt-skildringar, oppramsing av hendingar. Særleg mot slutten, då verkar det som om ho ikkje kunne bli fort nok ferdig.

Minst to danske er med: Helle Helle og Jussi Adler-Olsen.

Idrett er mer enn pokaler og resultater.

Alltid en fryd å lese Eggers, og en bok lagt til Saudi-Arabia. (Det kan bli vel mye norsk skjønnlitteratur for min del, og da var denne en god avveksling.) Liker pendlingen fra en åpning med mye absurd humor, til delvis mørkere preg etter hvert.

Slutten var litt uforløst, men ellers var det ei fin bok.

Haha, Linn, nå fikk jeg kjempelyst til å lese denne boken!

Ja, ja..... Jeg innrømmer det. Veldig usaklig av meg å påstå at folk som liker alkymisten har kjedelige liv, men tror de fleste skjønte at det bare ikke er min greie. Ikke vær så hårsåre, jeg liker bare ikke boka!

Denne boken vant Tarjei Vesaas Debutantpris i 2013. Kanskje ikke den beste debutanten i år, men ikke uinteressant. Litt vanskelig tilgjengelig.

Eg er langt på veg samd, men ikkje i at ho er enkel å følgja med på. Blanding av "røyndom" og fiksjon kan vera litt vanskeleg. Men mot slutten er alt klarare og eg kan ikje anna enn tenkja at forfattaren kom i mål, eller heim, om ein vil - på mange måtar

Boka begynner med at de feirer Gry sin 26årsdag og at Stig er ferdig med 3. Klasse. På 80-tallet var man 7 ved skolestart. Jeg synes dette var en innsiktsfull barndomsskildring. Jeg kjenner heller ikke det miljøet som ble beskrevet, men ble grepet av det lille blikket inn i familiens hverdag. Det var en komplisert fortelling på mange måter, men kjedelig vil jeg ikke kalle den!

Skikkelig kul og annerledes bok!!! Ikke akkurat en lystig bok!!! Kul tittel!!!

Spennende utgangspunkt, men plottet og språket var for dårlig.

Dette er ei fin bok å lesa på engelsk. Enkel og kvardagsleg handling og mykje dialog

Beste jeg har lest i år. Helstøpte personer og historier, med passelig kynisk/sårbar forteller.

Handlingen er ikke all verden: Sviktende kommunikasjon og innestengte problemer hos et knippe middelklassenordmenn. Her er det ikke mye livsglede, verken hos journalisten, krigsveteranen eller slagpasienten. Forfatteren er flink å skape romanfigurer jeg tror på, men det stopper litt der. Hadde blitt en bedre bok om figurene var mer i bevegelse mot noe, eller var poenget å vise hvor lite livene våre faktisk beveger seg?

Den finaste teksten om regn eg veit om, er fra Kiellands Garman & Worse. Kap XIV, byrjar slik:

"Nu var høstregnet riktig begynt. Dag ut og dag inn strømmet vannet ned, og om natten hørte man det piske på ruten og dryppe fra taket hver gang man våknet.

Først regnet det lenge sydvest; men det var de ikke noe å si på, sydvesten er nu engang en regnvind. Men da det så i fjorten dager hadde regnet med nordenvid, så sa folk som forstod det: Ja - begynner det først å regne med nordenvind , så får det aldri ende.

Så var det stille en morgen med tunge, mørke skybanker, og folk som forstod det, sa hoderystende: i dag blir det verre en verst! men så regnet det ikke hele formiddagen; luften ble lysere og tynnere, og da den var blitt ganske lysegrå, begynte det å småregne.

Og det dusjregnet, og det småregnet, og det silregnet, og det øsregnet, og det styrtregnet, og det plaskregnet; - men verst av alt var det når det silregnet - jevnt og ubønnhørlig fra morgen til aften.

De nye "måner" gikk inn med regn og gikk ut med regn, og alle almanakkens merkedager var like våte. Men vinden fór omkring til alle kanter, samlet skoddebanker ute i sjøen og tykke regnskyer oppe i fjellene, sopte alt sammen og lot det regne og regneover den hele vestkyst."

"Oktober og november gikk hen på denne måte, og folk som var vittige, sa at de hadde glemt hvorledes solen så ut.-"

For ikkje å snakka om Sigbjørn Obstfelders Regn:

En er en, og to er to- vi hopper i vand, vi triller i sand. Zik zak, Vi drypper på tag tik tak, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn øsende regn, pøsende regn regn, regn, regn, regn deilig og vådt deilig og råt En er en, og to er to - vi hopper i vand, vi triller i sand. Zik, zak vi drypper på tag, tik, tak det regner i dag.

Underveis kom The Smiths-linja hele tida i hodet mitt: It says nothing to me about my life. Klarte ikke å skjønne motivene til disse folkene, og handlingen var for oppstylta. Heathcliff så langt over toppen psykopat at det ikke henger på greip.