Bokelskere.no

Husker filmen godt far da jeg var ganske ung..den var spennende og jeg har aldri glemt den.

Heia! Artig og uhøytidelig greie, sånn som jeg er svak for når jeg har behov for noe lett avslappende.:) Jeg syns ikke det er så lett å finne noen badboys, men kule forfattere det er lettere.:) Litt sån bad-faktor har noen av disse, på en måte de har markert seg i media med et eller annet på siden av det politisk korrekte..Hadde vært enda lettere hvis man skulle velge avdøde . Da kunne man velge Bjørneboe, Jæger, Axel Jensen, Agnar Mykle, Hamsun- y`name it..

Men til dagens liste (ganske kjapt kommet på):

1. Ingvar Ambjørnsen
2. Karl Ove Knausgård
3. Jørn LIer Horst
4. Tom Egeland
5. Jørgen Brekke
6. Torgrim Eggen
7. Erik Fosnes Hansen
8. Rikard Spets
9. Vetle Lid Larssen
10. Ari Behn og Hans Lahlum

Anne B Ragdes siste roman lever sitt liv i blokkmiljøet på 60-tallet. Her knyttes menneskeskjebner sammen i et tidsbilde fra urbaniseringens dager.

Stedet er Trondheim. Borettslaget heter Ungdommens Egen Heim. Blokker bygges, byene utvides og folk flytter inn. Det er en moderne tid, med nye populære husholdningsapparater og ny musikk. Ungdommene har langt hår, de hermer etter Beatles og Stones. I boka er unge Rikard poprock-generasjonens representant. Han spiller bråkete musikk, som ergrer og skremmer både foreldre og naboer. Men den yngre Luzy synes det er spennende og besøker ham ofte.

I boka blir vi kjent med familiene i oppgangen, og deres hverdagsgleder og sorger. Husmødre som vasker, sladrer og kikker til naboene. Om ekteskap som har blitt kalde, menn som ikke får seg noe lenger, og damer med lyst. Om vaskeritualer og gleder, om pålegget Sunda og brødskive med sukker på.

Alle har hver sin historie, noen har veldig triste, noen glade. Slik det er i en blokk med mange forskjellige mennesker samlet.

Kan det bli en god roman med et slikt utgangspunkt, kan man saktens spørre. Anne B Ragde skriver godt, som vanlig. Og jeg som er under middels interessert i vaskemetoder og rutiner og den slags leser videre, på grunn av språket, ikke på grunn av handlingen. Jeg tror Ragde har evnen til å få alt til å bli interessant. Interessant er det også, fordi jeg selv vokste opp på 60-tallet, i en blokk. Jeg mimrer tilbake, husker gledene som barn, å alltid ha noen å leke med. Jeg humrer gjenkjennende til Rikard-typen, påleggsortene, såpene. Og tenker at det var jaggu meg sosialt press den gangen blant husmødrene, som jeg er glad vi slipper i dag. Det finnes sikkert i noen miljøer, men man kan jo velge det bort. Lurer på hvordan min mor opplevde det, som både var yrkeaktiv og måtte holde huset like rent og klærne like nystrøkne som de som var hjemmeværende om dagene.

Men det skjer lite i de to første delene av boka. Vi får et omriss av hver familie, blir kjent med dem. Men dramaene blir først avdekket i siste del. Det kommer en kikkhullselger på besøk. Noe skjer på grunn av det, noe nytt, noe annet skjer med andre på tvers av det.

Jeg hadde gledet meg til en ny Ragdebok, og gjøv løs på den tvert den hadde kommet i hus fra ARK bokhandel. Boka er langt ifra det beste jeg har lest av Ragde. Tildels er det kjedelig. Men noe tenderer opp mot noe. Men det må drama til, og uten at jeg skal røpe for mye her, så er det også spirer av det i denne boka. Anne B Ragde skal hvertfall ha det, at hun ikke er redd for å utforske sine ideer.

Jeg synes den var godt skrevet, men litt kjedelig. det interessante var gjenkjennelse siden jeg vokste opp i blokk på 60-tallet selv, men ellers ble den periodevis litt for treg for meg..Har skrevet en anmeldelse som jeg kan legge ut også her inne. :)

Ja, det tror jeg nok. Mange av bøkene hans er også filmet. Den siste "I mørket er alle ulver grå" går på kino nå.

Det er ikke denne typen bøker jeg vanligvis leser. Jeg leser ikke så mange historiske romaner med sykdom og elendighet som tema. Hva var det som fikk meg til å lese akkurat denne? Gaute Heivoll har fått rosende kritikk for sin forrige roman “Før jeg brenner ned”. Jeg har dessverre ikke rukket å lese den enda, men jeg startet like godt å bli kjent med Heivoll gjennom hans siste roman, da jeg fikk en gylden anledning til det gjennom ARK som en av høstens lesevenner.

Og skal jeg først lese historiske romaner med sykdom og elendighet som tema, var ikke dette noe dårlig valg.

Først litt om handlingen:

Året er 1775 og en mengde mennesker sendes ombord i et skip fra Sør-Norge til København til Kong Fredriks hospital for å bli behandlet for en epidemisk sykdom. Vi blir kjent med en far og datter, kvinne med spedbarn, gutt med stokk, en eldgammel mann, legen Deegen. Historien fortelles gjennom en far som i utgangspunktet er frisk, men får være med sin tiårige datter over havet. Hans kone og andre datter har han mistet i den dødelige epidemien.

Det gamle treskipet tar noen dager over havet, det er vinter og delvis dårlig vær. Pasientene er svært syke og vi følger deres smertefulle kamp for overlevelsen. Noen overlever ikke. Farens kjærlighet for sin datter, hans uro og håp, deres tafatte kommunikasjon, skildres godt og vart. På Kong Fredriks hospital blir han isolert fra datteren, fordi de syke ikke får ha kontakt med andre enn legene og sine medpasienter.

På bokas omslag står det: “Kongens hjerte er et tett og intens menneskelig drama, basert på en sann historie…”

Ja, det er et meget intens menneskelig drama. Dystert, mørkt, trist, med glimt av håp, og med mye kjærlighet. Dette er en bok jeg måtte lese sakte. Noen avsnitt, noen sider måtte jeg lese flere ganger. Språket et tett, detaljert, sakte, til tider veldig vakkert. Det er mange nydelige formuleringer og metaforer, som gjør at man bør ta seg tid til å nyte språket, ikke bare sluke boka. Jeg forstår at Gaute Heivoll er kritikerrrost.

Her er et eksempel: “…og da de var kommet ut på det åpne havet, var kysten blitt en svak kullstrek i havdisen, mens kirka fløt som en isfugl midt mellom havet og himmelen.”

Det er også gode detaljerte skildringer om det som ikke er så vakkert, som hvordan sårene behandles og om kroppslige sykdomstegn og forfall. Jeg fant fort ut at jeg ikke kunne spise samtidig som jeg leste denne boka. Ikke akkurat en koselig kombinasjon for den tandre leser.

Kongens hjerte er en bok jeg kommer til å ta frem flere ganger. Jeg vil helt sikkert følge denne forfatteren og lese hans tidligere bøker. Boka anbefales.

http://artemisia.ipublish.no/bokanbefaling-jern-av-torgrim-eggen-endetiden-er-naer/

JERN. Endetiden er nær

En nyreligiøs bevegelse samles på en gård i dypeste Østfold. Stedet heter Folkvang og bevegelsen PESPIC.

Bokas hovedpersoner Gro, Ove og Tina søker seg dit. Gro blogger om sin datters tragiske dødsfall. Babyen ble påkjørt av en bil mens Gro krangla i mobilen med kjæresten sin. Gro blogger som Yasmina og forteller at hun har ptsd- Post dramatic stress disorder, som hun kaller det.

Ove er på rømmen fra litauisk mafia pga narkogjeld. Han er på Detox for å bli clean. Tina melder seg inn på studiesenteret fordi hun skriver masteroppgave om nyreligiøse bevegelser. Siden hun ikke får intervjuet lederen Biv Boeser og hans medlevere på en tilstrekkelig måte, velger hun bedrive feltarbeid undercover.

Disse tre menneskene følges via blogger, e-poster, sms-er og refuserte romanutkast. Biv Boeser blir vi kjent med gjennom lange powerpointforedrag blant annet.

Boka er meget fornøyelig lesing. Den er morsom, interessant og spennende som en god krim. Gode replikker og ordspill hagler i en handlingstett roman av ypperste klasse. Måten den veksler mellom de forskjellige karakterenes synsvinkler gjennom blogger, e-poster etc, gjør den også veldig levende og lett å lese.

For den som ikke er særlig bevandret i nyreligiøst tankegods og den digitale kommunikasjonsverdenen, kan muligens boka virke litt fremmed og søkt. For den som er en del på nett, så vet en at teorier som dette er virkelig for mange mennesker. Her får vi innblikk i Peak-oil-teorier, om at oljen tar slutt, om New World Order, verdensherredømmet som er under planlegging via blant annet Bilderbergergruppen der våre politikere deltar, som Siv Jensen for eksempel. Her får vi grundig innføring i teoriene om Marduk, dødsplaneten som kjører hele kloden til grus og hvorfor ikke i 2012? For den som har vært på alternativmesser og lignende, så vil en kjenne igjen mye i denne boka. Og forhåpentligvis lese den med humor og litt selvironisk blikk.

Biv Boesers foredrag er så glitrende oppbygd og argumentene så logiske, slik at jeg selv som leser nesten tar meg i å tro på det han forfekter. Medlemmene på Folkvang tror hvertfall det, og så planlegger de deretter. Vi får ta del i Innvielser og AntiKrist i Obamas skikkelse er også nevnt. Finanskrise og svineinfluensan er også sentrale i bevegelsens konspirasjonsteorier, likedan internettroll og den slags. Man får nok å tygge på og tenke på. Hva er sant? Hva kan være sant? Hva er fakta, hva er fiksjon, hva er teori?

Jeg tar meg også i å irettesette Gro for at hun kommer med feilaktige opplysninger om feks spillkort og tarotkort. Men så kommer jeg jo på, at det er en romanfigur. Det er ikke forfatteren som sådan som har bedrevet dårlig research. Men om han har, så er det jo genialt å la feilinformasjonen komme via

den litt overfladiske Gro. Men alt i alt ser det tvert i mot ut som at Eggen har bedrevet veldig god research.

Jeg gjetter at forfatteren har hatt det kjempegøy når han skrev denne boka, en salig lapskaus av nyreligiøse teorier, ispedd newage og okkulte dryss, godt hjulpet frem av digitale kommunkiasjonsredskap. Jeg hadde hvertfall min beste leseropplevelse på lenge med JERN. . Jeg ønsker meg en oppfølger. Overlever de 2012?

Anbefales!

Torgrim Eggen: Jern. Cappelen Damm 2010.

Engelsk: Minette Walters. (gode psykologiske krimromaner)

Norsk: Jørgen Brekke (har skrevet en debutroman i år), Jørn Lier Horst, Karin Fossum (mesterlig), Unni Lindell, Jorun Thørring, Kim Småge, Fredrik Skagen, Gunnar Staalesen, Jan Mehlum.

Takk For svar! Da skal jeg gå innom der og legge inn kommentar om min blogg.:) Et ev. intervju kan vi godt snakke om etterhvert.:)

Gleder meg jeg også.:)

Ok, takk. Skal også igang med Knausgårds etterhvert. Har skjønt at den kan være litt tung, og grei å lese porsjonsvis.

Spent på den boka Aften på Kreta. Er den bra?

Biografien om Steve Jobs.

Hei! Jeg blogger selv om bøker. Har en egen bokblogg, samt et par bloggportaler jeg er medlem i hvor bokinnleggene også legges ut. Hvordan blir man med i et slikt felleskap?

Takk for tips.:) Skal prøve meg.:)

Så bra! Jeg kjøpte denne i pocket i dag.:)

Fant den på bibliotekbasen. http://www.trondheim.kommune.no/folkebiblioteket/sok/biblio.jsp Det var som jeg husket, Må bare ha ryddet bort eller gitt bort boka. En annen gang et annet sted, er den norske tittelen.

Jeg leter etter den boka jeg trodde jeg hadde av søstra til Steve Jobs; Mona Simpson, som skrev http://www.ark.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=197928 Jeg trodde jeg hadde den på norsk. Har jeg det? I en kasse bortgjemt et eller annet sted? Finnes den på norsk???

Anywhere But Here - Mona Simpson A story about a glamorous mother and daughter driving impecuniously across America to California, so Ann could become a child star - provided her mother could grow up. When the fiery relationship

Skjønner. Det finnes da mange andre bra bøker også..:)

Jeg likte denne, selv om jeg brukte litt tid på å komme i gang. Den var anderledes da den ikke hadde en tradisjonell krimetterforsker- men var likevel spennende og hadde et godt driv helt til siste slutt. Jeg trodde jeg visste hvem morderen var ganske tidlig, og irriterte meg litt over at det var så opplagt- men så viste det seg at jeg tok feil. Helt feil. Deilig med slike overraskelser.:)