Han står ute på den grå trappa.
Ser mot månen som nett no grånar
bort i ei snøbye.
Første snøen som kvervlar over tunet.
Kvite korn som treffer andletet.
Eit kjølig streif over leppene.
Og han som berre står der
midt i ein forvilla juledraum.
Han som står der ør og ventar
ei som kanskje kjem.
Men berre kanskje…..
og det er mest det finaste no:
Å vera midt i ventings juledraum.
Ei uro gjennom kropp og tanke.
Eit stilt sus gjennom lufta.
Songen frå tallause snøfjom.
Månen grånar meir bort.
Han på trappa stirer opp og opp
til han vert dregen med
mot svimle høgder.
Det er som draum og kropp skil lag
der han står med eit kanskje,
drøymer og ventar.
Forfatter: Sigbjørn Heie
Utgitt: Henta frå «Juletre», Norsk barneblad
Ja her finner du perler på en snor. Det rare ved det er at vi leser og oppfatter sitatene, ordtakene forskjellig hver dag.
Sammen med Jon Bing en del scifi eller Fabelprosa som de kalte det og en del egne ting. Bl.a en 5 bokserie om bl.a Robin Hood, Merlin, Dronningen av Saba osv. sJEKK MINE egne lister
Star Wars bøkene og ikke minst den første filmen, og den andre hvor Anakin blir til den senere Darth Varder og kansler Palpatine blir til Keiseren
Cuba Libre av Regine Deforges er vel ganske kjent...
Venter man lenge nok så leges alt over hehe
hmmm vi lærer av våre egne feil ikke andres.
Neppe, du må være professor eller noe slikt, og helst drevet på en del år. Jeg har skrevet en del leserinnlegg i aviser og teknologi basert på det andre har skrevet, og der kan kan du få inn en del selv.
Takk for støtte!
Hva med alle de vesneene fra andre planeter som dukker opp hele tiden?
Jeg bor alene sammen med 80 000 frimerker, 8 000 tegneserie og ca 2 000 bøker. så jeg har mitt eget private bibliotek. Bruker ikke å vise frem det jeg har, men folk spør av og til om jeg har noe om dete emnet eller andre ting.
6-700 av bøkene er alternative bøker om UFO, Atlantis, det gamle Egypt osv, og jeg har holdt en del foredrag om slike ting på alternativmesser osv. Da må jeg ta en tur til lokalavisa for å fortelle om disse foredragene, og det er vel, bortsett fra de tre slektsbøkene som jeg skrevet, de eneste gangene som jeg hat sagt ifra hva jeg har av litteratur.
5
Vit treng han
som vidt om ferdast,
lett er livet heime.
Til spott vert han
som slett inkje kan
og kjem til kloke menn.
6
Stilt skal ein fara
med sjølvskryt
og varsamt syna sin vilje,
klok og stillsleg
skal ein koma til gards,
vitug han som er varsam,
for betre ven
vitjar deg aldri
enn mykje mannevit.
Forfatter: Frå Håvamål
Jeg veit jeg banner i kjerka nå - sønnen min på fire elsker denne historien, han må dog ha versjonen med svenske Jens Ahlbom sine tegninger, må si meg enig - Ahlbom har virkelig fanget norsk jul!
Altså, jeg blir 50 i februar....Grunnen til at jeg bygynte å skrive slektsbok, er at jeg leste i Trønderavisa i 2008 at en mann ved navn Tor-Odd Visth hadde skrevet en slektsbok om Vistslekta, og den var på 580 sider....Den har jeg selvsagt et eks av hjemme...Jeg ringte ham og spurte om vi var med der, og gav ham en del navn. Dagen etter ringte ham meg opp, og fortalte at det er to Vistslekter, og begge kommer fra Inderøy i Nord-Trøndelag, ca 20 km nord for Levanger hvor jeg bor.
Han hadde skrevet om sin egen slekt, og det var den andre Vistslekta som vi tilhørte, og de kom fra gården Mellom-Vist eller Vistaune. Det var altså IKKE vår slekt han hadde skrevet om...
Etter å ha tenkt en stund over saken, sa jeg til meg selv at da skal jeg skrive den slektsboka sjøl...
Problemet er og var at jeg hadde lite eller ingen kunnskap om min fars familei, og få bilder. Derimot hadde jeg en drøss med bilder, info osv om min mors slekt, og siden min mor den gang var i livet, kunne jeg spørre henne samt en del andre eldere folk som det viste seg også hadde hatt interesse for dette temaet. Da var det bare å begynne å samle sammen materialer her og der, og det ble en del besøk medbringende gamle bilder osv.
Likevel kunne ikke de alt om oss, men de fortalte at vi hadde slekt i USA, og jeg ble fortalt at Digitalarkivet.no er et godt sted å begynne. Jeg la inn info på engelsk der, og det er slik at når vi i Norge sover, er de våkne i USA, og etter en stund fikk jeg napp. Etterpå var det vare å skrive til han som jeg fikk adresen til, og hans mor hadde en del opplysninger. Etter hvert ble det en del mail og bilder osv frem og tilbake, og en av de slektningene der borte hadde OGSÅ skrevet om vår slekt, men de hadde mye mer info enn det vi hadde selv....Dere info var helt tilbake til 1570, og vi hadde bare så vidt kommet til 1820....
Problemet med slektsbøker er at veldig mange, både nyere, men spesielt eldre fotografier er uten navn, tid og sted når de er tatt. Jeg hadde tre ganger innlegg i lokalavisa hvor jeg etterlyste info om gamle bilder fra USA, for selv de slektningene der borte hadde ikke peiling på hvem de er eller var.
Jeg er så heldig at en av våre forfedre der borte var med i gullrushet i Alaska i 1898, tipper sammen med bl.a Onkel Skrue og Sleipe-Simon, og han skrev en dagbok om dette på norsk. Denne dagboka ble oversatt til engelsk ca 1900, og jeg har fått en kopi av den engelske versjonen som jeg selvsagt har lagt inn i den engelske versjonen. De der borte håper å finne den orginale norske også.
Ellers så fikk jeg for en del mnd siden fra min firmenning i Minnesota en norsk versjon av Heimskringla, skrevet på norsk, men utgitt i Chicago i 1910. Den er det ikke mange som har her i landet....Boka hadde vært i den amerikanske familein eie siden 1910, og nå er den altså her.
Trønderavisa skal lage en artikkel til jul som heter Onkel i Amerika, og de er VELDIG interessert i både boka og ikke minst dagboka til han gullgraveren....Det burde vært gjort et mer seriøst forsøk på å få til et egen samling med slike ting her i Norge, og jeg er sikker på at Sons of Norway både i Norge, USA og Canada kan hjelpe til. Her er det sikkert mange ukjente skatter som ligger rundt omkring og bare venter på å bli oppdaget...
Mange som skriver slektsbøker, og hos oss er det 4-5 stk før meg som har skrevet kun om sin egen familie, men da de også er slektninger, har de bidratt med egne opplysninger og skrevne materialet.
Slekstbøker er visstnok en form for kulturhistorie, sies det....Da har jeg gjort mitt på kulturens vegne med en bok på 170 sider og 200 bilder, bok nr 2 med 280 sider og 400 bilder og den tredje på engelsk med ca 500 bilder og 320 sider...
Svaret var en pingles dagbok. Har hørt om den , men ikke lest den...
Spørs hva de sier i Forfatterforeningen som sådan...
Blir neppe med i Forfatterforeningen av den grunn... De krever nok andre kriterier...
Dagens bok er grønn og det er skrevet Dagbok, men ordet dag er overstrøket, og erstattet med Logg, så det er loggbok som står på forsiden.