Bokelskere.no

Hehe ja. Du inspirerte meg til å kjøpe boken.

I bakhode har jeg hatt lenge en tanke om å lese mer om grunnstoffer.
I tillegg noen engelske bøker - bl.a. Voltaire Almighty A Life in Pursuit of freedom av Roger Pearson
+
Menneskets grunnstoffer byggeklossene vi og verden er laget av av Anja Røyne.
Forsiden her bruker grunnstoffene ; U-Fe-S (som er leselig)

Har lest en del av bøkene Aschehougs "Sidespor"-serie, og det har utelukkende gitt gode leseopplevelser. "Mer" er ikke noe unntak fra den regelen. En vond bok som er velskrevet, og som dykker ned i menneskesinnet og dets iboende ondskap. Både skremmende, sår, desensitivisert og lettlest.

Dagens sitat:
Bøker er de stilleste og mest trofaste venner, de er de mest tilgjengelige og kloke rådgivere, og de mest tålmodige lærere.
Charles William Eliot

Den tredje krimmen om Liv Eriksson, leste du Risiko og Crux er jeg sikker på at du allerede gleder deg til Mørkefall - det har du grunn til !

Ekkel og litt skummel, men ikke Lamøys beste synes jeg. Til det er den for ekkel og den blir rett og slett for usannsynlig.

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I
Det første bud er ganske lett:
De som er flest, har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)

IX
Av
sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen
taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
– men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
– én time forut for din tid!

Jens Bjørneboe, 1963, Samlede dikt

Kjekt med utfordringer. Håper du fikk en fin søndag og ha en fin uke!

Frå stogetrammen - skrev Tarjei Vesaas den siste sommeren han levde. Jeg opplever diktet som både vakkert og vemodig - skrevet av en dikter med en uvanlig god innsikt i både menneske og natur.

Frå stogetrammen

Skuggane sig innover sletta
som kjølige rolege venner
etter en steikande dag.

Vår hug er eit tagalt
skuggerike.
Og skuggane sig innover
med sine vennlege gåter
og si dimme bløming.

Dei første skuggespissane
når fram til
føtene våre.

Vi ser opp:
Er du alt der,
min mørke blom.

Tarjei Vesaas

Diktet er hentet fra Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas - Liv og dikt i lag
Dikt og prosa satt saman av Olav Vesaas - Aschehoug 2003

I forbindelse med diktet skriver Olav Vesaas: «Dette diktet skreiv Tarjei Vesaas den siste sommaren han levde - kladden er datert 10.juni 1969. Han skjøna kva som skulle koma. Likevel slo han to dagar seinare til med eit nytt dikt, eit glad-dikt, sjølv om han såg «svarte krossar i solelden».
Olav Vesaas (f.1935) er sønn av Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas.

Jeg beklager at jeg roter til diskusjonstråden for Fuglane med to dikt, men fristelsen ble for stor.

Sylvie er arbeidsledig og står i fare for å bli kastet ut av leiligheten sin i slutten av uka om hun ikke betaler husleia. Hun spiser lunsj på en kafe og en gammel dame ved nabobordet setter noe i halsen, men Sylvie er snarrådig og redder den gamle. Hun blir slett ikke takknemlig slik man skulle tro, men Sylvie blir reddet av en mann som så det hele og det fører til enorme omveltninger i Sylvies liv.

Sylvie får jobb hos mannen, hun skal ta vare på hans kone, Victoria, som er alvorlig skadet etter et fall ned en trapp. Men det er noe rart i det store huset og hvorfor er Victoria så sløv hver morgen?

Denne klarte jeg ikke å legge fra meg! Her skjer det ting og ting tar uventede vendinger helt frem til siste side!

Dette fant jeg på nettet:
77 år gammel ble Halldis Moren Vesaas kjæreste med den ti år yngre skuespilleren Gisle Straume. Det vakre diktet Ferdaminne er skrevet til ham. Da hun ble intervjuet i en dokumentarfilm, fortalte hun at følelsene kan være like sterke i syttiårene som i ungdommen. «Men du er betre i stand til å takle dei. Du veit betre enn å prøve å forandre på den andre, gjere han til det du ønskjer at han var», fortalte hun. Halldis Moren Vesaas og Gisle Straume var kjærester fra 1984 til han døde tre og et halvt år senere.

Verner og Bitte prøver å holde avstand, Verner er tross alt sammen med Ingrid som straks er høygravid med deres felles barn. De kastes inn i en merkelig drapssak som etter hvert viser seg å ha forgreninger bakover i tid og det fører også til at Bitte og Verner må jobbe mer sammen.

Spennende og med action hele veien - og både romantikk og dramatikk! Man kan da ikke avslutte en bok sånn?! Det MÅ bare komme en til om Verner Jacobsen!

Sjekket nettopp boken og den høres interessant ut. Den boken appellerer til meg. Laila den har jeg satt på ønskelisten min. Jeg vil også si at den er like aktuell uansett årstall.

Skjønner ikke dette med mørkere hudfarge som kan føre til at mange ikke vil ha noe med
en "farget" personen å gjøre. Folkens det er bare hud som har sine funksjoner + å holde muskulaturen & organene på plass. Hjernen sitter fremdeles i skallen hos hvert eneste menneske. I psykologien kalle de det generalisering - tar alle under samme kam.
Jeg deler folk inn i 3 grupper uavhengig av hudfarge & religion : De vise/gode, de dårlige/vonde + de i midt imellom som kan gå begge veier.

Vakkert!

Jeg går ofte inn i helgen uten å ha en bok jeg leser på. Så også denne. Så da får jeg skrive litt på søndagen i stedet :) I dag startet jeg å lese Det som forsvinner, av Brit Bennett. Jeg husker ikke hvordan jeg kom på at jeg ville lese denne, men antakeligvis har den blitt foreslått som en bok som passer til flere av punktene i årets leseutfordring i regi av The 52 book club reading challenge. Boka handler om identitet og rase, og om familie og tilhørlighet. Jeg har har akkurat startet å lese denne. Så langt, lettlest og interessant. Riktig god uke, alle!

Røykteppe av Thomas Enger og Lier Horst leste jeg nylig, og jeg likte den godt. Jeg har veldig sansen for Thomas Enger. Har prøvd å lese Lier Horst sin krim, men den likte jeg ikke så godt. Kombinasjonen av disse to forfatterne, derimot, er veldig bra.

Fint med variasjon i lesningen også. Hørtes alt veldig interresant ut. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!

Nå er det to bøker som ligger strødd der jeg pleier å lese. Den ene er "Filmskaperen" av Daniel Kehlmann, som skriver på tysk, og antakelig ble funnet av meg en av de periodene da jeg trenger noe annet enn krim, og jeg har lest flere. Jeg er bare på side 24 ennå, men kan allerede se at hukommelse eller minner er et tema, så jeg blir med til siste side. Filmskaperen selv er en eldre mann som har glemt eller fortrengt mye, og jeg aner at det kretser rundt dilemma og samvittighet (fordi jeg har lest baksideteksten). Den andre boka er John Irving sin "Den siste stolheisen". Her finnes en mor som kjører slalåm på 1940- tallet, og en fraværende far, besteforeldre og hele slekta som Adam er henvist til når mor er bortreist. Det er ikke det verste livet man kan ha. Det kan minne om "Garps bok" , kanskje? Jeg håper det. God søndag til alle.