Chino liker å kjenne på mamma sitt skjerf. Det er grønt med røde og blå sirkler på. Det er mykt og godt og mamma pleier å ha det rundt hodet om natten for å holde håret sitt mykt og fint.
En koselig hverdagshistorie, men den kommer ikke helt under huden på meg.
Sana bor sammen med to søsken, mamma og pappa i en liten leilighet. Sana har mange venner på skolen, men hvorfor vil ingen være venn med mamma?
Boka handler om å vokse opp i en minoritetsfamilie og det å bli sett for den man er. Vakre og varme illustrasjoner.
Julie har bursdag og hun og Jan skal stelle i stand til selskap, men akkurat i det de holder på å dekke bordet ute i hagen faller det ned en enormt stor kjempestein akkurat der bordet står. Hvordan i all verden skal de få fjernet den?
En litt underlig bok.
Den lille gutten har mistet pappan sin, pappas hjerte har sluttet å slå og da er man død. Men gjennom minnene lever pappa videre og den lille gutten samler opp forskjellige ting som minner ham om pappa.
En fin billedbok for barn som har mistet noen, men som trenger å betrygges på at den som er borte fremdeles er i hjertene våre. Legg merke til den lille rødstrupen som følger gutten gjennom boken. Det sies at de døde kan sende hilsener via fugler, så det er nok ikke tilfeldig.
Dette er som å lese et dikt på 160 sider. Et poetiske språk, som fengsler meg, samtidig som det til tider svever langt over min umiddelbare forståelse.
Møtet med teksten kan jeg best beskrive som å stå ansikt til ansikt med en person, med overdreven mimikk, jeg blir så opphengt av det jeg ser at jeg mister sammenhengen i samtalen.
Her er det vakre beskrivelser, formuleringer og metaforer som ta oppmerksomheten vekk fra historien.
Det er nydelig, men jeg blir ikke grepet, og lurer selv på hva som mangler. Blir interessant å se om «Dette er ikke farvel» av samme forfatter, føles litt mindre gresk.
Vil du ha ei høgtlesingsbok om sorg, vennskap og løgn? Denne kan anbefalast!
Mormor er død og mamma er bare lei seg. Korleis skal Klara greie å få henne glad igjen? Saman med den nye vennen Pelle, som nettopp har flytta til bygda der mormor budde, lagar ho ein super plan. Men korleis kan planen lukkast når Klara ikkje har vore heilt ærleg?
Boka har ein litt sår, men varm tone, korte kapittel og ei enkel, men framifrå nynorsk språkdrakt. Roleg tempo for å spegle sorga i det første kapittelet, men tempoet aukar raskt etter det. Passar godt som høgtlesingsbok for 3. og 4. (og kanskje også for 5.?) klasse. Lesinga vil kunne føre med seg mange fine samtalar i klasserommet eller heime.
Jakub går på ungdomsskolen og er halvt norsk, halvt polsk. Han skal konfirmeres på katolsk vis slik det gjøres i Polen, problemet er bare at Jakub er homofil og har ikke tort å fortelle det hjemme. Jakubs far er død og mor har en ny mann, Sven, som Jakub kaller pappa.
Boka er rå og hard, forteller rått og usminket om hvordan Jakub utforsker sin egen seksualitet og følelser, kanskje blir det litt for mye sex og rått, jeg vet ikke - jeg er tross alt ikke i målgruppa her.
Må innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg tok frem denne, men tenkte at jeg kunne jo alltids ta en titt på den. Men jeg ble gledelig overrasket! Jeg både småhumret og lo godt underveis og veldig mye er tatt helt på kornet.
Her er jo hele litteraturhistorien! Overveldende, men også nyttig.
Vegetarianeren fant jeg nylig på hylla, ulest. Har satt den frem nå og den skal definitivt leses i løpet av de neste månedene. Ellers ble jeg nettopp ferdig med bind nr fem i "Utregning av romfang"-serien til Solvej Balle og i kveld er planen å begynne på Kyrre Andreassen sin "Ikke mennesker jeg kan regne med". (Men vurderer nesten å utsette den for heller å lese en "hjernedød" chick -lit, fordi trøtt i hodet og har lest en god del "dypere" og mer krevende bøker de siste ukene. Men samtidig er det bare en ukes tid til denne må leveres tilbake til biblioteket (#luksusproblem))
For dere bokglade vil jeg forresten tipse om litteratur-rebus -kalenderen min på Instagram/Facebook @Lill3MyL3ser . En rebus per dag, løsningsordet er en forfatter eller boktittel som har vært aktuelle det siste året :)
For mye magisk realisme for min del.
Kobe og hans mor flytter til en annen by og blokk. Noen som heter Abby, tilbyr Kobe gåjobber, og en av disse er å stjele noe fra en kvinne som ligger for dæden. Etter det, forteller Kobe den ene løgnen etter den andre. Men hvor lenge kan han egentlig lyge?
Ingen fan av konseptet
Dette er på en måte en historie i en historie opplegg og det er opp til leseren å skjønne hva som egentlig foregår. Et slikt konsept er nok ikke for alle. Noe av tingene Kobe gikk gjennom vare både noe forvirrende og småkjedelig. Han lyger fordi det lyser opp hverdagen hans og noen ganger gjør det moren hans glad, også. Det blir brukt nesten som en slags forsvarsmekanisme og for å overleve hverdagen. Det var enkelt å skjønne den delen av boka, i forhold til resten. Fordi Løgner som lyser var for snodig. Jeg var ikke helt fan av de snodige delene og magisk realisme. Det gjør det vanskelig for meg å forestille meg det jeg leser, og følte meg stort sett utenfor. Det var også vanskelig å konsentrere seg da mange av karakterene hadde merkelige navn.
Ikke hennes beste
Tronstad er en kjent forfatter som har skrevet en del bøker for barn og ungdom. Men denne var nok ingen favoritt av henne. Min favoritt er fremdeles Flaggermusmusikk.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Store byar, til og med store byar du aldri har vore i før, kan vere fulle av minne. Fordi der ligg den kafeen som var med i den scena i den filmen, og der er namnet på den gata der den hendinga skjedde, du hugsar kvar du var då du såg det på tv. Ein tur i London, langs og rett ved Themsen, sett i gang langt fleire minne frå livet mitt enn turar i gater der eg faktisk har levd dette livet.
Vi ser sel.
Vi ser faen meg sel. Ein heil koloni av dei som ligg og veltar seg i vatnet og sløvar på steinane. Og der! blei eg interessert i dyrelivet på Utsira. Eg liker sel, innser eg plutselig. Kontaktsøkaren også. Vi tek bilde og filmar og peiker og ler som barn.
Vi har tatt på oss kvar vår sirabunad og er klare for båttur med naboen. Vi har fått kvar vår termos med kaffi. På dette tidspunktet trur eg vi har anslagsvis førti prosent filterkaffi i blodet. I vinduet sitt Kalle, Baby, Sludd og dei andre kattane og ser på oss.
Eg prøver å kjenne på fridommen på båtturen. Eg er usikker på kor fri eg kjenner meg. Først og fremst sitt eg her og tenker at vår båt er så liten og havet så stort, og då har du det gåande. Og så tenker eg at å drikke filterkaffi frå termos i båt i bevegelse kanskje er bygdas svar på å drikke cortado ruslande i byen.
Når vi er heime, fleire timar før kvissprogrammet begynner, oppsummerer Kontaktsøkaren med at no har vi sett alle attraksjonane på øya. Ho seier ikkje «Og vi har framleis tre og ei halv veke igjen», men eg høyrer at det ligg der.
Vi har begge ofte snakka om kor gjerne vi skulle hatt meir tid til å berre sitte i ein sofa og lese ei bok.
No har vi ganske mykje tid til det.
Og det viser seg at det å berre sitte i ein sofa og lese ei bok faktisk kan vere ganske kjedelig.
Du tek det du har. Og viss du ikkje har så mykje, må du finne på noko. Og viss det du har, er at plassen din liknar på ein annan plass, så bruker du det. Det er for eksempel i skrivande stund minst åtte forskjellige plassar i Norge som kallar seg Norges Venezia. Og eg er ganske sikker på at det også finst eit Belgias Venezia, eit Tsjekkias Venezia. For slike lokale profileringsframstøt er sjølvsagt ikkje noko unikt norsk.
På Isle of Anglesey nordvest i Wales ligg Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch. Tidligare var landsbyen kjent under det enkle og greie namnet Pwllgwyngyll. Det blir påstått at namnet blei forlenga på 1860-talet som eit PR-stunt, for at landsbyen skulle tiltrekke seg merksemd og turistar ved å ha det lengste stasjonsnamnet på ein togstasjon i Storbritannia. Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch har framleis det lengste stadnamnet i Storbritannia, og eitt av dei lengste i verden, og tek no imot noko slikt som to hundre tusen turistar i året.
Det er kjipt når bok er veldig bra i så avslutter den dårlig, hadde også for ikke så lenge siden. Ja vasking er ikke det meste kjekke nei, men praktisk å ha gjort. Ja fint å kunne være litt dagslys ute. Håper du får en god helg og god lesning!
Fint å avslutte bøker. Hørtes ut som fin bok. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
God kveld ja. Lettleste bøker er fint. Mye spennende her også. Håper du får en god lesning og ha en god helg!