Bokelskere.no

Akkurat ferdig med denne nå. Jeg likte den! Omhandler et homofilt trekantdrama i Venezia på 1500-tallet.

Gabriel Michael Vosgraff Moro skriver godt. Det jeg liker veldig godt er at pennen hans maner fram klare bilder i hodet mitt. Av en mann sittende ved et bord som spiser nøtter med ryggen til. Av to gutter på et tak under en nattehimmel. Av en dverg flytende på et skatoll langt til havs. Av væskende sår og blodig urin i et rom med innestengt lukt. Jeg grøsser ofte av detaljene som trer fram for mitt indre øye. Det er en mørk og til tider makaber roman. Anbefales!

Jeg har skrevet om boka i bloggen min her

Hvertfall treet som er i hodet mitt.

Jeg leser Kaarsbøl nå - deilige saker. Jeg vil gjerne ha Doris Lessing samlede under treet! Mange andre ønsker også; Mnem, alle bøker av Per Olov Enquist, Anna Karenina - tja...for å nevne noen. Hm...det blir fint!

Du kommer sikkert til å få like mange svar som det finnes bøker av Nygårdshaug. Jeg synes uten tvil at Prost Gotvins Geometri er den beste boka hans. Jeg synes at flere av bøkene hans, deriblant Dverghesten, havner litt for langt ut på de skrå bredder når det gjelder kvantefysikk og mystifistiske ting.

Moros 'Der lyset slipper inn'. Fikk lyst til å lese boka umiddelbart.

http://www.gabrielmoro.com/img/lyset

Ja, jeg trives ganske godt. Noe forutsigbar handling, men utrolig bra rammer for en fortelling. Blogger om det ganske snart.... :o)

Denne ville jeg lest videre på...

Dette svaret skulle egentlig linkes lenger ned i innlegget og ikke til starten av tråden, men pytt...

Super fin bok. Jeg vil bli sånn som hun eldste søstra i boka. Hva het hun? June? April? Bra dame. Jeg likte også den fargede madonnaen og honning. Det er jo til tider noe svulstig, men jeg synes ikke det tippet over i klisje (som jeg mener f.eks. at Coehlo alltid gjør).

En skjønnlitterær bok om gangen. Noe annet er utenkelig. Jeg kan ikke være i flere univers samtidig (annet enn de to jeg alltid beveger meg i; virkeligheten og boka).

Jeg er i den jødiske ghettoen i Venezia i femtenhundreogettellerannet sammen med en dverg og en pen 13-årig gutt i Moros roman Der lyset slipper inn.

Kaptein Haddock i Tintin. Han har jeg alltid vært forelska i.

Jeg er fan. På knærne.

Jeg har ikke lest Dag Solstad, Jon Fosse og Jan Kjærstad. Jeg synes ikke det er veldig flaut, men jeg har lyst til å lese Dag Solstad...tror jeg. Men før det har jeg sikkert 50 andre forfattere jeg skal prøve meg på. Det er egentlig flauere at det er noen av de gamle kara jeg ikke har lest, Jonas Lie f.eks. Og Alexander Kielland. Jeg har heller ikke lest Sigrid Undset, men hun har jeg ikke lyst til å lese. Jeg har ikke lest Toni Morrison, og hun har jeg veldig lyst til å lese. Hun står på lista. Jeg har lest fint lite av Karen Blixen. Herregud...jeg har ikke lest noenting jo! Det er farlig å begynne å tenke på alt man IKKE har lest. ;o)

Ja! Denne var en av de bøkene jeg leste i sommer, og jeg likte den utrolig godt! Anbefales varmt.

Det er litt morsomt med den boka. Jeg har sørfa litt rundt i folks bokhyller her på bokelskere.no, og jeg ser at mange har boka som absolutt favoritt. Samtidig er det vel den boka flest også har gitt opp og avbrutt. Så bokbefolkningen deler seg på en måte i to; ihuga nerds og de som synes boka er traurig, oppskrytt og kjedelig.

Doris Lessing, Doris Lessing og Doris Lessing.
Mine to første møter med henne kan du lese om her og her.

God les!

Denne ligger i hylla og venter. Gleder meg til å ta fatt....

Jeg elsker å kaste terning! Etter å ha vært bokblogger lenge hvor jeg ikke bruker terning, har jeg nå de siste dagene boltret meg i terningkast på bøker. Og jeg synes det er ganske så enkelt. Seks til de bøkene som har festet seg hos meg for evig og alltid. Fem til de bøkene som gir meg en fantastisk opplevelse. Fire til de fleste bøker jeg liker. Tre til bøker jeg er i tvil om jeg synes var noe særlig. To og en til bøker som jeg gjesper av. Dette var selvsagt noe flåsete sagt, men likevel funker det. Jeg har tatt utgangspunkt i opplevelsen av boka den gangen jeg leste den. Jeg har feks. gitt Sagaen om Isfolket seks stjerner. Det er fordi det var mitt livs store leseopplevelse da jeg var 17 år. Hadde neppe tålt gjenlesning.

Man kan også bruke bokhyllene til å kategorisere. Jeg har laget en bokhylle som heter "skuffa!" - det er bøker som jeg hadde store forventninger til og som ikke innfridde. Jeg har en som heter noe sånt som "ikke helt min greie.." - der legger jeg bøker som jeg tror kanskje egentlig er bra, men som hadde lite å gi meg.

Når det er sagt så er terninger og kategoriseringer alltid forenklende. Jeg tar alltid utgangspunkt i min opplevelse av å lese en bok; subjektivt og herlig uproft.

Nå vet ikke jeg hva onomatopoetikon er, annet enn et utrolig kult ord vi pugga da vi var små. MEN, når det er sagt; jeg er en slitsomt utålmodig leser og det er ikke en styrke. Jeg jobber med saken. Jeg leser ord for fort, setningene snubler inn i hodet mitt og jeg har ikke tid til å dvele. Jeg skal øve meg på sitatet ditt fra Garborg, jeg skal lese sakte og la hvert ord få den plass det fortjener. Det er en uting å lese for fort.