Bokelskere.no

Han kjenner trærne, han frykter ikke de dype granskogene, føler seg ikke bortkommen i de glisne furumoene. Han kan stryke et tre over barken og si hvordan det ser ut inni, han kan sikte seg oppover stammen, og vite hvilke sorger som har blåst forbi, år etter år, og vridd grenene ut av ledd.
Om hundre år er allting glemt, sa mamma.
Alle disse løgnene vi lever med. Om hundre år husker kanskje et tre alt det du vil de skal glemme.

Et samfunn som ikke har rom for meningsforskjeller eller uenighet med den herskende klassen, må bygges på frykt. I Saudi-Arabia er mye av hverdagsfrykten de siste hundre årene velvilligst levert av et religiøst politi med det offisielle navnet Komiteen for fremme av sømmelighet og forebygging av lastefullhet, bedre kjent som Haia. Medlemmene av Haia kalles vanligvis mutawa, som betyr "frivillig", til tross for at de er blant de bedre betalte ansatte i statsapparatet.

Alle ismer som forsøker å presse enkeltindivider inn i et gitt, fast mønster, er dømt til å feile på kortere eller lengre sikt, det være seg fascismen, kommunismen eller wahhabismen. Denne innsikten har likevel ikke avskrekket fanatiske islamister fra å prøve å etablere wahhabi-baserte samfunn - et arbeid som i mange år kunne regne med å få solid støtte fra krefter i Saudi-Arabia.

Lærebøkene i skolen har stor innflytelse på befolkningens holdninger til grunnleggende sosiale og politiske spørsmål. For autoritære regimer er skolelitteratur et mye brukt verktøy. Gjennom en tilpasset undervisning i fag som historie, geografi og religion kan et regime fremme en kollektiv og lojal identitet. Både i kommunismen, fascismen, nazismen og nå islamismen har skolebøkene vært en bærebjelke i ensrettingen. Det første mullahene gjorde da de overtok makten i Iran, var å trekke tilbake alle skolebøker og all universitetslitteratur for en gjennomgripende omskriving.

De fleste religioner vil legge føringer som bidrar til å forme en felles identitet og et tettere samhold i krise. På denne måten kan religionen være med på å bygge et trygt og godt samfunn. En religion som ikke klarer å skape omgivelser der de troende har et minimum av trygghet, trivsel og velferd, vil før eller senere bli erstattet av noe annet. Men hvis store økonomiske ressurser blir lagt inn i regnestykket, kan resultatet bli annerledes. Hvis det religiøse ledersjiktet har rikelig med finansielle muskler, kan også en doktrinær og fordomsfull religion utvide sin base av troende, uavhengig av etiske og moralske verdier.

Hege Storhaug skriver i aftenbladet.no 21.oktober 2012 i artikkelen "Flere lik i skapet?": "Arrangert ekteskap er en uskikk som bryter med prinsipper om alle menneskers grunnleggende verdi." Hun skriver videre: "Hvem konkret trenger/vil gifte seg arrangert? Hvorfor skulle ungdom født og oppvokst i Norge ikke ønske å søke kjærligheten på egenhånd?" Under sin tale på Fremskrittspartiets kommunalpolitiske konferanse i Trondheim, gjengitt i Dagbladet 13.oktober 2013, sier Siv Jensen: "Ingen skal fortelle meg at en ung norsk jente som gifter seg med en fetter fra Punjab gjør det av kjærlighet." Og 26.september 2014 uttalte filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen at arrangerte ekteskap er identisk med arrangert voldtekt.

Jeg ser på tvangsekteskap som en kriminell og straffbar handling som må bekjempes. Ofte handler det om åpenlys tvang, men mange tvangsekteskap blir inngått ved hjelp av foreldrenes psykiske press, som ofte kan være relativt skjult. Den er uangripelig for barna, fordi den inngår i et sammensurium av emosjonelle og religiøse argumenter. Men det som gjør det ekstra vanskelig, er at den også noen ganger er "skjult" for foreldrene selv, i den forstand at de rett og slett ikke skjønner hva de gjør. Og mange tror at det er i tråd med religionen å kreve full lydighet når de har sett seg ut en ektefelle for sine barn.

Dette får bli mitt vesle paradoks, at eg ikkje maktar å delta i dette, i det fellesskapet som folka omkring meg trass alt finn i dei kyrkjelege handlingane og ikkje vil vera forutan. Eg maktar heller ikkje å delta i dei kretsane der dei lagar seg verdslege surrogathandlingar som borgarleg dåp og konfirmasjon. Det blir som den første gongen eg besøkte ein vegetarrestaurant og såg at dei serverte soyabiff. Biff! For kjøtt skal det smaka sjølv blant planteetarane.

Det betyr ikkje noko kva eg trur eller ikkje trur. Ingen ville bry seg. I høgda ville dei mest hissige gudsdyrkarane sjå på meg som ein fortapt liten tosk. I heimlandet mitt blir du forresten lettare håna om du er ein from gudsdyrkar enn om du er ein ateist.

Så finst det dei som meiner at mennesket kanskje ikkje står i noka særstilling likevel.
Eit farleg syn!
Må vi gje slepp på særstillinga vår, fell religionen i grus, og det evige livet går tapt.

For fem milliardar år sidan fanst det på Jorda ei ursuppe der det heilt spontant oppstod aminosyrer, purinar og pyramidinar, dei nødvendige byggjesteinane til DNA-molekylet. Dette er så vilt usannsynleg - død materie vart levande! - at det må ha lege ei styring bak. Føremålet må ha vore å få eit eineståande sluttprodukt: oss, mennesket.

Også i heimlandet mitt kunne samfunnsfellesskapet finne på å rakne dersom Kyrkja vart borte, same kor glissent det er i benkeradene om søndagene. Slik sett lever også eg i eit fellesskap som er basert på gudstrua. Eller rettare sagt: som er basert på at det finst ein samfunnsinstitusjon der gudstrua blir halden i hevd.

Visste du at tyrkisk kaffe ikke skal koke? Og at Istanbul har tre store fotballklubber som har hata hverandre som pesten i hundre år, men har glemt hvorfor. Bortsett fra at det antagelig er menneskelig å hate noen fordi de hater deg.

Jeg føler at jeg prøver å svare så ærlig jeg kan på det du spør om. Men for å gjøre det må jeg tenke meg om og være realistisk. Skulle jeg fulgt min første følelsesmessige innskytelse, hadde jeg svart det jeg ville trodd du ville høre. Men her er en advarsel. Jeg er ikke ærlig, jeg er sleip. Denne ærligheten min nå er bare en langsiktig investering i min troverdighet. Det kan nemlig komme en dag da jeg virkelig trenger å juge, og da kan det være fint om du tror jeg er ærlig.