Bokelskere.no

Frankrike har gitt etter. Det uopprettelige er fullført. Noen form for tilbakevending til fortiden er heretter umulig; man kan til nød regne med noen lokale kompromisser som kan fremforhandles her og der når styrkeforholdet tillater det. Resten av verden, som hittil har holdt pusten, tar resultatet til etterretning og utnytter situasjonen; den må uansett velge side og ta konsekvensene avhengig av hvilken leir den havner i.

To leire står mot hverandre. Den ene tror på undere. Den andre gjør det ikke lenger. Leiren som har bevart troen, kan flytte fjell. Den vil seire. Hos den andre har tvilen ødelagt enhver livskraft. Den vil bli beseiret.

Statistikk viser at ungdom slåss mindre nå enn før. Slik er det ikke i Groruddalen. Kanskje er det derfor vi reagerer slik på volden her. De færreste av oss er vant til å se vold i nærmiljøet. Volden er ikke lenger en del av hverdagen.

I 2011 innførte Norge ungdomsstraff for å redusere antall barn i fengsel og for å unngå at fengslene fungerer som utdanningsanstalt for unge kriminelle. Ungdomsstraffen gjelder for ungdom mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. I Groruddalen er andelen ungdom som får ungdomsstraff, høyere enn i resten av landet.

Like lenge som familien hans kunne spores tilbake i tid, hadde de vært zoroastere av tro. For ham og hans slekt var mennesket hellig og hadde ansvar for det gode i seg selv, mens man innenfor islam hadde en bok som var så hellig at den sto over ethvert menneskes frie vilje i ethvert henseende, og til og med dikterte menneskenes gjerninger, gode så vel som onde. I islam var selv mord, voldtekt og lemlestelse gode gjerninger, hvis de var gjort på befaling fra Allah.

Jirga er en tusen år lang tradisjon og blir brukt til å løse konflikter. Partene vender seg til en person som nyter tillit, for eksempel en mullah. Mullahen hører på alle partene og setter sammen et råd som diskuterer saken. Rådet avgir en konklusjon som alle må godta. Dommen kan innebære dødsstraff eller utstøtelse av klanen. Jirgamøtene opererer på siden av norsk rettssystem og norske lover.

I et parallellsamfunn er den registrerte kriminaliteten ofte mindre enn gjennomsnittet. Men det er den registrerte delen. Der går ikke folk til politiet, men har sine egne lover og reaksjonsmønstre.

Man kan ikke forvente at andre kan helbrede ens sjel, det er noe man må finne i seg selv, om man kan.

Et arr er bare knudrete hud som ikke betyr stort, mens alt det som ligger bak, er den egentlige smerten. Den er det bare ingen som ser.

Effekten av dialoglinjen til stovnerpolitiet er vanskelig å måle. Det er umulig å telle antall kriminelle handlinger som ikke har funnet sted. Dette er forebyggingens dilemma. Alle politifolk tror at forebygging virker, men ingen vet nøyaktig hvor mye og i hvilken form. Politiet må altså investere betydelige ressurser i noe de ikke vet resultatet av.
Vil den myke og forebyggende linjen overleve i fremtiden? Eller vil vi se et mer aksjonsrettet og hardere politi som reagerer på kriminelle hendelser når de oppstår?

Hos Stovner politistasjon er skrikene en del av hverdagen. Selv om Groruddalens innbyggere bare utgjør 25 prosent av Oslos befolkning, behandler Stovner politistasjon 40 prosent av alle anmeldte familievoldssaker i Oslo politidistrikt. Vanligvis kommer det inn åtte til ti nye familievoldssaker i uken. Det er mest i Norge.

Rundt 1300 mennesker lever med voldsalarm i Norge. Det har vært en markant økning de siste årene. I 2013 ble det innført en ordning med omvendt voldsalarm. Hensikten med alarmen er at det er gjerningsmannen og ikke offeret som skal belastes. Gjerningsmannen må gå med fotlenke, og hvis han nærmer seg offeret, varsles politiet. Men få er blitt dømt. Bare fem gjerningspersoner går i dag med en slik fotlenke.
En voldsalarm kan bidra til å skape trygghet, men det finnes folk som lever enda mer beskyttet.

I kriminologien står to forklaringsmodeller mot hverandre når et lovbrudd forklares. Den ene tar utgangspunkt i biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Den andre hevder at lovbrudd er resultat av individers rasjonelle valg. Hvem har rett?

Ensomhet er et helseproblem som kan ramme alle. Det gir seg utslag på ulike måter. Noen føler seg ensomme når de er for seg selv, andre føler seg alene blant andre mennesker. Når de går på jobb, ser de kolleger, ikke venner. Når de går på skole, ser de elever, ikke klassekamerater.

Skal vi unngå at det utvikler seg såkalte "svenske tilstander" og parallellsamfunn i Groruddalen, må vi bekjempe familievolden. Vi får ikke et trygt samfunn uten trygge hjem. Trygge hjem er sentrale for å unngå utenforskap, og det er utenforskapet som skaper mye av den uroen vi ser i Groruddalen. Derfor er tidlig innsats ekstremt viktig. Etterretning og forebygging må styrkes. Familievold bør være et eget fag, organisert i en egen, spesialisert seksjon.

Vi kan ikke dele inn mennesker i psykisk syke og psykisk friske. Det finnes et hav av nyanser.

Vi trenger at noen ser oss og sier at de har bruk for oss. Vi trenger noen å dele med, juble og le sammen med. Det var dette krigsjournalist Sebastian Junger la merke til da han fulgte amerikanske soldater i Afghanistan. Etter å ha sett dem i aksjon ble han forbauset over at så mange soldater lengtet tilbake til frontlinjen i det øyeblikket de kom hjem til USA.
Ved fronten hadde soldatene blitt fratatt alt unge menn vanligvis liker, enten det dreide seg om damer, fester eller internett. Hver dag risikerte de livet sitt ved å sitte på en post i et øde og brennende varmt fjellandskap. De kunne ikke dusje, de kunne ikke skifte klær, og da de kom tilbake til leiren etter dagevis på post, måtte klærne brennes. Hvordan kunne de savne en slik tilværelse?
De savnet det unike samholdet og den gjensidige tilliten fra fronten, der alle er avhengige av hverandre.
Flere studier om ensomhet viser at den er høyest i aldersgruppene under 25 år og over 80 år. Ingen er så enkle å rekruttere til de kriminelle gjengene som ensomme ungdommer. Gjengene tilbyr beskyttelse, vennskap og støtte. De trer inn der familie, skole og fritidsaktiviteter svikter. De tilbyr tilhørighet i stedet for rotløshet.

Politifolkene på Stovner lever i villfarelsen om at det alltid er noen andre sin tur til å lage kaffe. De vil heller kjøre bil og fyller opp kaffekoppene sine på bensinstasjoner.

Den som er lykkelig kan aldri stå for tidlig opp.
Camilla Collett