Ein fær setja Seglet so, som Vinden blæs.
Har nok noe med alder å gjøre:
Å ha vært her så lenge
at det andre
(det andre hva?)
skremmer.
Men hvorfor skremmer det
når jeg ikke husker det
og det kanskje var vakkert?
Et helt liv
har jeg brukt på å lære meg tingene her:
Dette er et bord.
Dette en stol.
Etterhvert er slikt
blitt selvfølgeligheter og alt jeg kjenner.
Likevel vet jeg
at det er benevnelser på noe annet:
At dette tålmodige bordet
som hånden min hviler på her og nå,
denne stolen,
fjellknausen der borte -
alt dette stille, tilsynelatende døde
kanskje er liv
midlertidig opphørt i den bevegelsens søvn
vi kaller materie.
Kvinna og Mann er myket like.
Mener du "koner" (rengjøringshjelp)?
Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer,
ryggen rak og blikket fritt, se det er bra.
Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme,
slike gutter det vil gamle Norge ha.
Hold nu takten der, intet mudder her,
la dem se at vi er av det rette slag;
bare lek, ja, men av den skal fremtids krefter vokse,
derfor er det alvor i vår lek i dag.
Der hvor lien brattest stuper setter han utover,
gutten på de glatte ski så spruten står.
Jenten etter, fele ting hva slik en unge vover.
Du skal se en vakker dag hun gutten når.
Snø og is og vann, fjell og skog og strand,
der er nok en kan få prøve på.
Ski og skøyter, båt og hjul det er en lyst å bruke;
beste kunsten dog på egne ben å stå.
Øve, øve, jevnt og trutt tappert det er tingen,
alltid bedre, om og om og om igjen.
Født som mester, født som helt,
å nei det ble da ingen,
mot og kraft det vinnes litt og litt om senn.
Ta nå muntert i! Intet fuskeri!
Er da ikke vi mor Norges barn?
Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne,
krefter som kan holde ut en alvorstørn.
J. Nicolaisen
Dette diktet/sangen har jeg et slags forhold til. Når jeg litt deppa, kanskje fått litt krass tilbakemelding/konstruktiv tilbakemelding så synger/tenker jeg noen av linjene inni meg. Da føler jeg litt bedre etterpå.
Ruver høyt blant flere vil jeg si.
Å bli jagd av sin egen tristhets
utrøttelige blodhunder.
Jagd forbi trær
som bare står.
Jagd forbi hus som holder ettermiddag
med varm kaffe på kjøkkenet.
Jagd forbi servicemenn på bensinstasjonene
som sikkert prater bil med bileiere,
Og jagd forbi en gammel boms på hjørnet
som nok forlengst har gitt blaffen
og latt seg innhente av bikkjene.
Å bli jagd slik
midt i et liv som skriker om hjelp.
Så privat, nedverdigende
og vondt.
Onkelmysteriet, Lotte, Wille og onkelmysteriet (Ikke utkommet)
Lotte, som egentlig er døpt Bergljot, er ny på skolen. De andre synes hun er veldig underlig, og hun får ingen nye venner før hun blir kjent med Wille, en sjenert og ensom gutt som også er ny i klassen. Han bor på gården til onkelen sin mens mor er på sykehus. Lotte og Wille oppdager snart at det foregår mystiske ting, både på gården og i den lille byen like ved. Sammen begynner de å utforske mysteriet, og snart havner de i flere skumle og merkelige situasjoner. Lotte, Wille og onkelmysteriet er første bok i en planlagt serie. Bøkene vil være gjennomillustrerte kapittelbøker.
Utgitt på Piratforl.
Siden jeg ikke kan dette språket hva betyr det. hehe det ser iallefall flott ut!
Alt tenkt har jeg tenkt. Eller kanskje
er jeg alene og alt rundt meg
tenkt gjennom meg? Jeg ser
ansiktet ditt, hver lesbar linje i det.
Men kanskje er det en bedre leser enn jeg
som leser det.
Jeg leser ansiktet ditt, men kanskje
er det en annen som bruker meg
til å lese med?
Det er ikke mye
vondt eller godt jeg har tenkt
som ikke har vært brukt
til å tette virkeligheten med.
Jeg leser ansiktet ditt, men virkeligheten
lekker -
Jeg leseer ansiktet ditt
i en virkelighet fylt til randen
når den er tømt.
Det verd ingen Siger utan Strid.
Var det færre Helarar, so var det færre Stelarar.
Det kann ingen hugsa alt, som hender.
D'er mangt ein kann og ikkje skal
Takk for dine gode ord. De varmer. Uansett hva man driver på med så må man ha en ventil som lufter ut innestengte følelser og tanker - det var i mine tanker vedr. denne tråden. Liker diktene dine, du skriver flotte dikt. Skulle ønske jeg kunne dikte dikt også, men her kommer jeg til kort. Min farfar skrev revyer som ble satt opp i Kopervik og min farmor skrev sanger til konfirmasjoner oa. på bestilling. Jeg har ikke arvet dette - søren .
Kan ikke si at jeg har opplevd slike oversettelser. Det kan være at jeg blir bergtatt av fortellingen og lar slike bagateller ligge ubevisst. Det er kun når jeg kjeder meg når jeg leser at jeg ser skrivefeil oa. Nå leser jeg mye gamle bøker og danske bøker som gjør kanskje at jeg er vant med annerledes skrivemåte.
Gud vet hva kjærlighet er
Den er en hemmelighet
Du som aldri har elsket
kan ikke fortelle oss hva kjærlighet er
Du som har elsket
kan ikke fortelle oss hva kjærlighet er
Du kan ikke engang fortelle det
til den du elsker
Men når Gud slenger seg på sofaen
med en bolle englepopcorn
For å se Skjult kamera
på de kosmiske kanaler
Da zapper han alltid innom
menneskenes kjærlighet på jorden
Forfatter: Håvard Rem
Utgitt: Fra samlingen «30 – 40 – 50», Schibsted forlag 2012.
morgener, avstandene
urokkelig gjennomsiktige. De fratar
åsene lengst borte alle gåtene, sommerens
hetedirrende muligheter.
Stram sannhet nå. Begripelig.
Definitiv.
Hardt Hjarta gjerer kvass Tunga.
Ein fær no låta vel, um ikkje alt er til Lags.