Jeg anbefaler alle å lese "De usynlige brødre" først. Bøkene har en klar sammenheng. I utgangspunktet er ikke dette bøker jeg er mest fenga av, men jeg lar meg fengsle likevel... Hva er fiksjon og hva er realisme? Vi får høre masse om Isac Newton og hans forskning/prosjekter. Newton som person blir her utsatt for en skikkelig gransking. Litt artig, vi har jo her å gjøre med en veldig spesiell personlighet, og det blir ikk lagt skjul på hans negative sider. Vi får interessante vinklinger når det gjelder tall/mattematikk - spesielt for oss som ikke er VELDIG opptatte av tall. (Jeg har planer om å gjøre meg poppulær i selskapslivet med noen av de artige tall-eksemplene... ha ha ..) I boka er hovedpersonen ute etter å avsløre et skjult, internasjonalt brorskap som har eksistert i flere hundre år. Sansynligvis (?) var Newton medlem. Dette brorskapet har idag kontakter høyt oppe i ulike samfunnslag, og de skyr ingen midler nu for å finne skjulte papirer/koder som Newton har etterlatt seg. I boka får vi vite masse om overvåking av enkeltpersoner, og det er ganske fengslende lesing. Det er utrolig hvor langt teknikken er kommet, og det er spennende å følge hovedpersonenes spill for å unngå overvåkning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 6 svar.

Jeg leste De usynlige brødre først. Deretter leste jeg Hevnens alkymi - ikke fordi jeg hadde særlig lyst, men fordi jeg var på ferie og hadde tatt med meg disse to bøkene, kjøpt på salg etter å ha lest lovprisninger av Kurt Aust her på Bokelskere. Muligens er de historiske krimbøkene hans lesverdige, men jeg kommer neppe til å bruke mer tid på denne forfatteren i framtida.

Dette var konspirasjonskrim for spesielt interesserte! Newton-historien er sikkert interessant, men når den mikses sammen med fraskilte nåtids-matematikere med Blitz-fortid, avsidesliggende borgruiner, mystiske postboksnøkler, tjenestevillige trailersjåfører, åpning av operahus og hektiske redningsaksjoner i Horten, blir det for mye for meg.

Kurt Aust er dansk, og forlaget burde nok ha spandert litt språkvask. På norsk heter det for eksempel ikke at man "setter noe musikk på". For hundre år siden eller mer hendte det vel også at man "ble ved med" det man drev med - men i dag fortsetter man. Slike språktabber irriterte meg gjennom begge bøkene. (De ble forresten ikke med hjem igjen fra Kypros - jeg donerte dem gladelig til hotellets bibliotek!)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kan ikke si at jeg har opplevd slike oversettelser. Det kan være at jeg blir bergtatt av fortellingen og lar slike bagateller ligge ubevisst. Det er kun når jeg kjeder meg når jeg leser at jeg ser skrivefeil oa. Nå leser jeg mye gamle bøker og danske bøker som gjør kanskje at jeg er vant med annerledes skrivemåte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Morsomt. Uttrykket "jeg setter på noe musikk" har jeg brukt i alle år. Jeg har ikke lest noen av disse bøkene, men de historiske romanene til Kurt Aust er jeg i likhet med Oddmund under her, begeistret for.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg setter også på musikk, rett som det er. Men jeg setter ikke musikk på. Dansk og norsk ordstilling i denne typen uttrykk er forskjellig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg skjønner hva du mener.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har ikke lest ovennevnte to bøker, da jeg har et anstrengt forhold til kodekrim-sjangeren. Men Kurt Austs historiske krimbøker - særlig "Hjemsøkt" og "Kongefrykt" - er anbefalelsesverdige, noe Rivertonpris og Glassnøkkel også skulle borge for.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

SolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken RøilIreneleserInger-Lise