"En a mighty good job it wuz, too, Huck. It 'uz planned beautiful, en done beautiful, en dey ain't nobody kin git up a plan dat's mo' mixed up en splendid den what dat one wuz."
Pray for me! I reconed if she knowed me she'd take a job that was more nearer her size. But I bet she done it, just the same - She was just that kind.
We said there warn't no home like a raft, after all. Other places do seem so cramped up and smothery, but a raft don't. You feel mighty free and easy and comfortable on a raft.
It was fifteen minutes before I got up and humble myself to a nigger - but I done it, and I warn's ever sorry for it afterward, neither. I didn't do him no more mean tricks, and I wouldn't done that one if I'd a knowed it would make him feel that way.
"Well, looky here, boss, dey's sumfn wrong, dey is. Is I me, or who is I? Is I heah, or whah is I? Now dat's what I wants to know."
Huckleberry Finn:
"But Hang it, Jim, you've clean missed the point - blame it, you've missed it a thousand mile."
Jim:
"Who? Me? Go 'long. Doan talk to me 'bout yo pints. I reck'n I know sense when I sees it; en dey ain' no sense in sich doin' as dat.
We catched fish and talked, and we took a swim now and then to keep off sleepiness. It was kind of solemn, drifting down the big still river, laying on our backs looking up at the stars, and we didn't ever feel like talking loud, and it warn't often that we laughed, only a little kind of low chuckle. We had mighty good weather as a general thing, and nothing ever happened to us at all, that night, nor the next, nor the next.
"besides, he said, he might come and ha'nt us; he said a man that warn't buried was more likely to go a-ha'nting arount than one that was planted and comfortable. That sounded pretty resonable, so I didn't say no more;"
"Well, It's all right anyway, Jim, as long as you're going to be rich again some time or other."
"Yes; en I's rich now, come to look at it. I owns myself, en I's wuth eight hund'd dollars.
I'uz poweful sory you's killed, Huck, but I ain't no mo' now.
Happiness starts within you!
Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.
Men du må risikere noe, for den største faren er å ikke risikere.
Den person som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.
Bare en person som risikerer er fri.
HUGH PRATHER , Til norsk ved Eirik J. Irgens
Jeg gaar og pusler i Skogen
og tænder et Baal ved Kvæld.
Der slukner en Dag i Vesten
og Maanen staar halvt paa hæld.
Alverden er gaat til Hvile,
det tier fra Busk og Sti,
kun Flagermusvinger puster
i Nyingens Skin forbi.
Mit Hjærte dovner og drømmer
og stilner som i en Rus.
Omkring mig vælder fra Skogen
et sagte evindeligt Sus.
Knut Hamsun
Dører som slamrer
høye stemmer
travle kropper.
En ny dag er begynt.
Reidunn Eikanger Kvalø
Klamme støvler
klamme klær.
Lukt av våt ull
Høsten er her.
Reidunn Eikanger Kvalø
hehe noe å huske når flausene dukker opp i bevisstheten!
Fornøyelig! Selv er jeg FB bruker. Har brukt tid på å finne de gruppene (lukkede grupper for medlemmer) jeg liker. Vennene mine representerer disse gruppene. Jeg oppgir ALDRI hverken telefon eller adresse på FB. En annen grunn er at man kan alltid nå Mobil-selskapene på FB uten å måtte bruke penger på å få svar på de problemene man måtte ha. I starten på bredbånd installasjonen min hos Telenor så virket det kun de første 8 timene. Ved hjelp via FB fikk jeg fikset det. hehe skriver man sine problemer på hjemmesiden til et mobilselskap får man raskt svar - for de ønsker ikke dårlig reklame. Menneskerettigheter, barnevern, medisin, strikking, etterlysning etter mønster, knipling + mange "liker" sider. :)
Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.
Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Hentet fra samlingen «Redningsforsøk», Cappelen, 1983
When we take our eyes off our fears, our doubts, and our struggles to focus on someone else's needs, we somehow forget our own needs, at least for a little while. In believing the power of Gods promises for others, our confidence in His promises for ourselves seem to grow as well.
[A confident woman] looks for ways to join Him in meeting the needs of others who are going through something similar. She knows God can use her brokenness to do something beautiful, because the cracks allow his light to shine through and his living water to pour out.