Granskuddsirup
Granskuddsirup kan brukes på is, til pannekaker, over bær, til alt av vilt
og spekemat, som tilbehør til ost eller i bakst.
Vanskelighetsgrad: Enkel
OM OPPSKRIFTEN
Type: Tilbehør
Hovedingrediens: Frukt
INGREDIENSER
lubne, myke og lysegrønne granskudd, rene og pene
vann
sukker
SLIK GJØR DU
Legg granskuddene i en kasserolle, og dekk med vann. Ikke bruk mer vann en nødvendig.
Kok opp, og la granskuddene koke under lokk ved middels varme i en snau halvtime.
Sil bort granskuddene, og mål opp væsken. Som utgangspunkt kan du bruke 3 deler væske
og 2 deler sukker. For eksempel: Har du 15 dl væske, bruker du 10 dl sukker.
Ha alt tilbake i kasserollen og la det koke opp over middels varme. Kok videre til væsken har
tyknet og fått sirupskonsistens. Dette tar litt tid, men glem ikke at sirupen vil tykne
ytterligere når den blir avkjølt. Bruk en liten øse og fjern hvit skum som danner seg langs
kanten av kjelen underveis i kokingen.
Sirupen skifter farge til rosa, og etter hvert blir den mørkere rød, helt av seg selv!
Hell den ferdige sirupen over på rene flasker eller glass.
Hva med granskuddsirup til å ha på isen?
Det finnes ikke
det som kom med regnet
det som kom med vindene
det som kom med sneen
en sovende fugls
bevisstløse klage har sagt det:
Det finnes ikke!
Forfatter: Gunvor Hofmo
Utgitt: Samlede dikt, Gyldendal 2010
Der ligger et land mod den evige sne,
i revnerne kun er der vårliv at se.
Men havet går til med historie-døn,
og elsket er landet som mor af søn.
Hun tog os i fanget, dengang vi var små,
og gav os sin saga med billeder på.
Vi læste, så øjet blev stort og vådt;
da smilte den gamle og nikked blot.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa' ingen ting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.
Hun tog os ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,
og mild'lig hun sagde: gør I som de!
Hun strødde sin sne over fjældbratte li,
bød så sine gutter at stå den på ski.
Hun knuste med stormhånd det nordhavs spejl,
bød så sine gutter at hejse sejl.
Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vor idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun højt i sin sagastol
og måneskinskåben opunder pol.
Da lød der et fremad! et fremad endnu
på fædrene-mål og med fædrene-hu
for frihed, for norskhed, for Norge hurra!
og fjældene selv roper langt hurra.
Da løsned' begejstringens rullende fån,
da døbtes vi af hendes mægtige ånd,
da stod over fjældet et syn i glød,
Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Digte og sange, København : Gyldendal, 1870
Held dig Norge, vort Fædreland!
Din Ære er vor,
din Ret vore Sønners til seneste Aar.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gror dig en Arv
af sterkere Viljer og sundere Marv.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gryr mod en Dag,
da Nordmænd ei skilles ved Norriges Flag.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Ved Ord og ved Daad
du æret skal bænkes i Folkenes Raad.
Held dig Norge, vort Fædreland!
kateori:norge
av Per Sivle
Gratulerer med dagen!
hehe hvem har sagt at livet er rettferdig!
Hva gjør vi nå? sa du.
Jeg tror ikke jeg svarte,
veit ikke om det var fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si
eller fordi jeg plutselig helt manglet bokstaver.
Men jeg husker hvordan jeg følte meg.
Det var akkurat som den gangen mamma skulle på misjonsmøte
og satte igjen en hjemmelaget pizza til pappa og meg.
Vi ble bare stående og se på den
visste ikke om ovnen skulle forvarmes
eller hvilken rist vi skulle bruke.
Visste ikke hvor mange grader som skulle til
for at osten skulle smelte
og bunnen bli sprø.
Slik følte jeg meg den første dagen vi bar babybagen inn
satte den ned på den slitte parketten
i den gamle husmannsstua vi leide
og så ble vi bare sittende der
som to steinaldermennesker rundt det første bålet.
Siden har vi fortsatt å spørre hverandre:
Hva gjør vi nå?
Forfatter: Levi Henriksen
Utgitt: Kjære deg, min kjære. Gyldendal 2010
Var det da etter wwii?
Det er noe urovekkende
ved å huske et varmt minne
og føle seg fullstendig kald
Vi hadde gjort en tabbe
Jeg sverget at jeg skulle ta boten
med anger og renter
Hun kommer før eller siden til å velge en annen
men i mellomtiden
slo hun tiden i hjel
med beretningen om de lumre
Barndomsminnene mine
Jeg likte ikke smilet hennes
men dagene vi delte
ga en fin motstand
Forfatter: Lenin & McCarthy, a.k.a Ingvar Ambjørnsen & Tom Stalsberg
Utgitt: Postkort fra kirkegården, CappellenDamm, 2015
Jeg slentrer opover bakken. Sneen skyder funker rent.
Se, det kommer en liten jentunge. Hvor hun labber
ivei paa de smaa ben.
Hvad er det hun har? Blaaveis?
Blaaveis? Saa tidlig. Februar, skispor, lodne frøkener.
Jo, saa min sandten er det blaaveis! En stor, svær buket
enddatil.
Nu har jeg hende. Ni aar. Lokker.
- Hvor har du gjort af blaaveisen?
- Blaaveis! Jeg har ingen blaaveis.
- Jovist har du saa. Jeg så det jo med mine egne øine. Og
en stor, svær
buket endatil.
Men hun har ingen blaaveisbuket.
Blot to store barneøine har hun, jentungen,
blot to barneøine, som staar
og smiler og lyser og sender et helt stjerneregn af
blinkende blaaveis.
Forfatter: Sigbjørn Obstfelder
Utgitt: Efterladte Arbejder, København : Gyldendal, 1903
Løft dit hoved, du raske gut!
om et håb eller to blev brudt,
blinker et nyt i dit øje,
straks det får glans af det høje!
Løft dit hoved og se dig om,
noget er der, som roper: kom! -
noget med tusende tunger,
som om frejdighed sjunger.
Løft dit hoved, ti i dig selv
blåner også et udstrakt hvælv,
hvor der med harper klinger,
jubler, toner og svinger.
Løft dit hoved og sjung det ud,
aldrig kuer du vårens skud;
hvor der er gærende kræfter,
skyder det året efter.
Løft dit hoved og tag din dåb
af det høje, strålende håb,
som over verden hvælver
og i hver livsgnist skælver.
Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: (Af En glad gut). Digte og sange, København : Gyldendal, 1870
Jeg sitter og leser boken - Den svarte viking. Interessant lesning. At den er sakprosa og tar for seg opphavet til stedsnavn oa og får meg til å lese mer. Nå anses det at Geirmund var kongssønn av Kong Hjør på Avaldsnes. Viktig plass i vikingtiden. Jeg har strevd med lesevegring over lengre tid. Vet ikke hvor mange bøker jeg har startet, men det har blitt med noen sider.
Vi ser på den på vinteren,
og tenker,
ikke lenge til nå.
Vi kommer til april,
og ser,
ja se, der kommer det noen skudd.
Vi koser oss,
tror vi,
så faller raklene,
de forbaskade raklene.
Vi nyter synet av de grønne bladene i mai,
pynter til 17.mai,
men så,
den forbaskade pollen.
Vi snufser oss gjennom mai og uti juni,
fin den bjørka,
gir god skygge da !!
Vi liker de store flotte bjørkene,
helt til,
det begynner å snø,
frø-snø, av bjørka,
forbaskade frø,
overalt.
Sommeren går,
så kommer høsten da,
og så mye blader,
fra den flotte bjørka,
over alt, er det blader,
løv,
fine farger da.
Endelig sier vi,
der var den naken igjen,
puh !!
Bjørka er fin den,
med;
rakler,
pollen,
frø,
blader.
Nydelige Bjørka, norske fine BJØRKA vår.
Bente B. (funnet nå nettet)
Sjekk denne linken
PS! Du kan jo sjekke denne boken: HAGEGUIDEN, Nybegynnerens vei til grønne gleder
Der er så mange dikt som griper en uansett humør. :)
Kom ikke på å sjekke. :)
Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd
Forfatter: Av: Stein Mehren
Utgitt: Fra: Mot en verden av lys, Aschehoug 1963
Du går inn på bokens side og klikker på "boksamling". Du får opp en kort rulletekst hvor du finner "fjern".
I skrivende stund har jeg prøvd å huske hva vi på norsk kaller for lace - blondestrikking? Slikt blir det når man bruker engelsk media (on-line/bøker/ravelry) daglig. Det stopper bare opp og topplokket er skrudd fast til ordet lace.
Jeg har via mulige kanaler å få fatt i lace-mønster bøker fra Estonia. De er skrevet både i engelsk og estisk. Unntatt for en, men det gjør ikke noe for jeg er i besittelse av oversatte skrevne strikkebegreper iht diagrammene.
Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tålmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.
Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg noen som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.
Gi meg de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi meg de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel efter sin egen skikk.
Gi meg de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.
Ja gi meg de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt.
Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: På gjensyn : Ny Tid, 1926, Oslo