Bokelskere.no

Shit, okei, var nå voldsomt, da, det var jo bare noe jeg sa, liksom .... Men her er brevet mitt, som jeg kanskje skal poste en dag:

Kjære Doris Lessing

Du er gammel nå. Du har vært med en stund. Du har sett folk komme og gå. Du har sett tidene komme og gå. Du har fått med deg det meste. Du vet hva som er hva. Jeg er ikke fullt så gammel. Jeg har ikke vært med så lenge som deg. Jeg har slett ikke fått med meg det meste, men jeg har sett noen komme og noen gå. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg vet dette: Du skriver knallgode bøker, og når du en dag er borte fra denne jorden, så skal jeg synge høyt om deg.

Med vennlig hilsen Tore Renberg (37) Forfatter og leser

Leste denne for noen måneder siden. Den er bra, men er det bare meg som føler et sterkt ubehag ved boka? Det samfunnet han beskriver, er et samfunn uten svarte, og ungens overbevisning om sin egen viktighet er tidvis enerverende. Jeg er usikker på om et er boka eller det sør afrikanske samfunnet han beskriver som provoserte meg, men noe var det.

Savn har fått fin anmeldlse på Tones bokside

Takk, det forklarte hvorfor jeg ikke får tak i dem. Jeg har bøker til gode, så da får jeg vel bare vente å se hva som skjer.

Noen som har erfaringer fra Brukbarbok? Og som vet hvordan jeg kan komme i kontakt med dem?

Jeg kan ikke huske den første boken jeg leste, men jeg kan huske den første boken som gjorde et sterkt inntrykk på meg: Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett.

Jeg synes denne diskusjonen er for dum, rett og slett. Så jeg tror jeg har sagt mitt. Men jeg råder deg til å sette deg bedre inn i problemstillingen - ikke bare anta at ting er slik fordi det er slik du tror det er.

Alfred & Emily er en bastardroman, en episk uryddig selvbiografisk tekst, ikke i det hele tatt velkomponert eller spesielt godt balansert - men hva gjør det? Når jeg leser Doris Lessing, åpenbart en av sin tids største forfattere, får jeg den sjeldne følelsen av å lytte til et klokt menneske, å være vitne til en rik intelligens, et skarpsyn som forstummer alt omkring seg. Dama var nesten 90 da hun skrev denne! Respekt, woman! Da jeg la fra meg denne boken, tenkte jeg: "Jeg må faen ta skrive et brev til henne og si at hun er steinbra."

Takk for tilbakemeldingen. Nå må jeg jo lese den! Tydeligvis en bok man kan komme tilbake til flere ganger. Jeg liker sånn.

121 forlag takket nei til denne boken - likevel sendte altså forfatteren den ut en gang til. Det skal mot til sånt, så denne her må jeg jo bare lese. Noen som har lest den?

Jeg er imponert. Kanskje det er en tanke å gjøre det sånn. Jeg satser på gamlehjemmet!

Jeg forstår argumentet, men jeg tror ikke noe på det. Det fantes jøder som var snekkere eller småbrukere over hele Europa - omstendighetene/politikken/progromer skapte begrensninger for dem - og hva gjør man da? Man gjør det man kan for å oveleve. Det er som den gangen jøder var pengelånere fordi ingen andre ville ha jobben, og etterpå ble dette brukt som bevis for at jøder var pengegriske. Det er et sirkelargument som ikke holder. Jødene ble hatet fordi folk trengte en syndebukk - og jødene stakk seg beleilig ut i samfunnet fordi de ble isolert av det samme samfunnet. Hver gang det brøt ut pest eller noe annet fælt, gikk raseriet utover jødene. Ja, de drev business, men jeg kan ikke forstå at det skal være noe negativt. Andre folk driver også business. Så vidt jeg vet finnes det folk i Hollywood som ikke er jøder og som gjør akkurat det samme. Hvorfor er ikke det like underlig? Jødene i Norge har ikke akkurat hatt gode vilkår - det er en grunn til at det er så få som bor her. Vi har ingen god historie for å ta i mot folk som er annerledes - forskjellen er bare at her har det skjedd i liten skala og vi kan alle late som om det ikke har skjedd. Les om jødene i Norge, taterne, samene - det er den samme intoleransen som stikker sitt stygge hode frem hver eneste gang. Argumentet: De er ikke som oss, så derfor har vi rett til å mistro dem, holder bare ikke mål.

Spiller det noen rolle?

Har ikke sett tv-serien, men vil gjerne se den. Jeg elsket boken, så det kan bli spennende.

Min andre Gaiman bok - leste den i London og begynte å se meg over skulderen etter en stund ... Herlig!

Prøv Harlan Coben og Mo Hayder - topp klasse!

Oversettelser er en vanskelig jobb. Noen er flinkere enn andre, og av og til er det uhyre vanskelig å slippe taket i originalteksten. Det går en tynn grense mellom det å oversette og det å gjendikte, samtidig som man hele tiden skal være tro mot originalteksten. Noe av det som er vanskelig (synes jeg) er at norsk faktisk tar større plass enn engelsk, mye fordi vi ikke har samme ordnyanser. Et ord på engelsk for f.eks en følelse, må ofte forklares med flere ord på norsk og da kan det fort bli klunkete. Det er uhyre lett å bli "blind" på teksten ... Idealet for en god skjønnlitterær oversetter er ikke å følge språket slavisk, men forsøke å få til den samme tonen om det er mulig. Det krever tid og mye arbeid, og for å være helt ærlig, så står ikke betalingen i forhold til innsatsen. Du får ikke mer betalt om teksten er vanskelig eller spesielt litterær, dessverre. Så da går det mye på den enkelte oversetters innsatsvilje og pågangsmot i tillegg til språksans og tekstforståelse.

Jeg ønsker og ønsker ... har sendt mail til Andre, så får vi se hva han sier. Den stripen var litt av moroa synes nå jeg.

Jeg fikk akkurat påskepresang fra mitt forlag med to bøker som ser spennende ut. De finnes ikke i systemet så jeg får ikke lagt dem til. Jilliane Hoffman: Uskyldig offer Allison Brennan: Dødelig løgn. Så da er jeg godt fornøyd egentlig. Dessuten skal jeg til London og hvem vet hva jeg kan finne der?

Så vidt jeg husker er innehar den tittelen som den første moderne romanen. Ingen dårlig tittel bare det. Utrolig bra.