Bokelskere.no

Hei, Karin!
Ja, når også du anbefaler denne, da er saken klar!
Takk for det!

Igjen takk for din sympatierklæring, setter pris på det. Jeg setter også pris på å få en slik kontakt med deg og andre bok-elskere som stadig gir meg stjerner og som deltar på min diskusjontråd (uten at jeg visste at dette var utdebattert for lengst. Men det er kanskje ikke bare meg som ikke er oppdatert på forskjellige tråder til enhver tid. Og emnet er ikke så lett. Mener nå jeg. Artig var dt uansett å høre andres meninger.
Ja, dette bør nok være en bok for meg. Også andre, både her og i omgangskretsen skryter av den. og tiden er nok inne til å finne nye forfattere (for meg!).

Og hans "bidrag" til diskusjonen om klassikere Var mer enn klokt. Også det takker jeg for. Nok en gang (?) Takk Odin.

Herlig å høre! Og takk skal du ha! Både for tipset om Walden , men spesielt dette du sier at man ikke kan regne med å lese gjennom alt som har vært skrevet før. Dette trøster meg ! For jeg følte at jeg ikke hadde fulgt godt nok med ( i " timen").

Takk Odin. Godt å høre. Følte av og til at jeg hadde tråkket i en eller annen(s) spinat, eller sovet i timen. For jeg hadde ikke merket meg denne "forrige" diskusjons tråden om emnet. Walden har jeg aldri lest. Burde jeg det ? Takker deg også for tipset om nedlastingen fra Amazon.

Knallsterk femmer til en intelligent, velskrevet, underholdende og - i mangel av et bedre ord - spennende bok. Konseptet blir tydelig forklart gjennom hovedpersonen Harrys egen voksende forståelse av "sin" verden og hva han etterhvert anser som meningen med sitt, evig repeterende, liv. Ikke bare er handlingen og karakterene gode og fengende, det historiske og moralske perspektivet velformulert, men måten boken er bygget opp på gjør den ekstremt innbydende og "enkel" å forstå og lese. Kommer definitivt til å følge med på hva forfatteren gjør videre!

Akkurat der har vi det. Det er jeg som sover i timen, Jeg kan bare beklage. Slik er det. Jeg takker deg fordi du var så vennlig å informere meg! Kanskje noe sent, men jeg får prøve å skjerpe meg.

Apropos, Kjell k : Sa du nordisk; Hva med Island ? Tenker da på " Islands klokke" av Laxnes. Bare som et eksempel. Har det inntrykk at Island er lite med i slike sammenhenger. Men det er vel meg som ikke følger med.........(sukk)

Takk for den. Tenkte meg nesten det, er ikke alltid observant på muligheten til å finne frem på disse sidene. Og diskusjontrådene har jeg- tro det eller ikke - først blitt oppmerksom på i de siste måneder. Skal nok finne siden. (prøving/feiling osv.)

Et ytterst viktig dokument om forskjellige barn under krigen. Skjebner: Tyskerbarn med norsk mor og tysk far, møtt med fiendeblikk lenge etter krigen. Selv barna (selv om samtiden måtte si): Barna var vel uskyldige! Tragedien: Jødiske barn = deportasjon, et uhyggens kapittel i boken og i historien! Barn med en far (eller en mor (sjeldnere) som ble fengslet av tyskerne for motstand mot regimet på forskjellige nivåer. "Mor, hva er et fengsel?". Sårt til tårer....Og: Barn som via sine foreldre ble tvunget (eller hjernevasket) til å tilslutte seg en passende (etter alder og kjønn) Naziorganisasjon, helst med uniform. Barn i tiårsalderen som tilber solkorset og står med høyre hånd løftet og sier heil (uten å vite hva de er med på ! (?). "Vanlige barn"/skole og fritid, Helse på rasjoneringskort, redsel, mobbing, Hør: 37 barn under 18 år ble drept under felttogene i Norge 9/10 april 1940. Også: 63 barn ble drept av miner og granater, 124 barn ble drept av alliertes bombing! Og skammens tårer: 82 norske barn ble gasset i hjel i Auschwitz. De var jøder, det var deres forbrytelse. Skammen? er at det var vanlig norsk politi som hentet dem og "arresterte dem" (arrestere barn?). Og som i ettertid er blitt helt klart:Det norske plotiet visste om dette tre dager før "razziaen" og kunne ha advart og dermed høyst sannsynlig reddet
reddet dem."(Men kunne de det? Redselen for å bli avslørt var kanskje årsak? Lett være etterpåklok?) Hele boken er rystende og til å gråte over. Men den er og blir -etter min mening- et uhyre viktig dokument.av vår historie. "

PS: Jeg var ikke barn under krigen. Dvs. jeg var jo på en måte det, f. sommeren 1944. Men jeg var i aller høyeste grad et etterkrigsbarn: Mobbingen av barn fortsatte etter krigen til langt opp til skolealder og videre. I skolegården kunne jeg høre: Din helvetes jøde, (visste de hva de ropte? I så fall hvem hadde lært dem det? Tyskerunge, moren din er et ludder! (Hva er et ludder? Lærer?..........Naziunge, Nazijævel.......(Dette var i "småskolen)..... Og jeg kommer hjem til en skolekamerat og på radioapparatet sto et bilde av en mann i tysk uniform: Hans far!( som han var synlig stolt av). Og så vider og så videre...
Vi må lære oss å glemme, sies det....Men kan vi det ?

Ja jeg har nok bøker på vent til å ha tid til å lese en bok flere ganger, men det har hendt jeg har lest en bok om igjen , kanskje fordi jeg har glemt mye. Far Goriot leste jeg for flere år siden. Da den ble felleslesing (Kjel k) syntes jeg det var best å lese den på ny fordi jeg glemmer etter en tid mange poenger. Så for å kunne følge med i en diskusjon om boken leste jeg den om igjen. Men jeg likte den bedre nå og ga den av grunner jeg tror jeg presiserte i et innlegg (til Kjellk) så jeg ga den terningkast 5. Kanskje i høieste laget, men det gode med oss bokelskere er vel at vi har ulike oppfatninger, men kan ha diskusjoner på et saklig, rolig nivå.
Svært mange mener det samme som du , jeg har tatt opp temaet også i andre fora, at en bok må/bør ha en viss alder for å kalles klassiker. I den første samling " NORSKE KLASSIKERE" utgitt av Tiden Forlag i 1985 en murstein på 630 sider, skriver redaksjonen:" Hva er en klassiker? Enklest mulig svar: )I vår sammenheng er det en dikter, billedkunstner eller komponist som tiden ikke gjør fjern og blek og uaktuell. Som er hevet over tiden."
Godt.
Men så kan man spørre, etter min mening, hva er tiden ? Altså litt lettvint, og dermed ingen nærmere presisering, hvilket jo må bli subjektiv, eller objektivt umulig. Så mange gode forslag i dag. Skrivemåten? Ja, der er vi prisgitt oversetteren. Og de er forskjellige fra utgave til utgave.
Lurer på hvordan en som leser den på fransk, Kjell G for eksempel, vil si. For mange ganger ser jeg bøker på språk jeg behersker noenlunde, er oversatt noe "rart" i forhold til hva jeg ville gjort. Men her er jeg på svært gyngende grunn, engelsk er vel det språket de fleste-også jeg- behersker best, men jeg er veldig glad i fransk, men har ikke greid å opprettholdt praktisering etter utdannelse, det samme gjelder for spansk og (særlig), bedre går det i tysk. Men må innrømme at jeg for "letthets skyld foretrekker en norsk oversettelse.Og jeg liker heller ikke bøker det er-som du sier-lite sympatiske trekk ved.
Følte jeg var litt frekk i dag da jeg ikke helt trodde på dette med å lese en bok som er 150 år gammel. Jeg mener at "Fedre og Sønner" er ca. så gammel, og du ga den vitterlig en sekser.
Men det var ikke meningen. Selv er jeg meget svak for "de gamle russere" som for meg omfatter
foruten Turgenjev, Anton Tsjekov, Leo Tolstoi, Fjodor Solugub, Ivan Garajev, Aleksei Pisemskij,og ikke å forglemme Fjodor Dostojevskij, . Slik er det, , ved å henge fast i en spesiell gruppe fofattere, eller lese mye av en og flere forfattere, blir nok mange bøker som hadde fortjent bedre, oversett eller satt på vent, til de glemmes.
Så litt på dine titler og likte det jeg så.
Jeg takker deg for et godt svar og håper mitt gjensvar ikke ble for langt. (Stryk det som ikke passer.)

Så fikk jeg svar på det. For å bruke et uttrykk i tiden: Godt jobbet! Takker.

Meget bra artikkel i Dagbladet om Klassikere, jeg takker!

Ja, der har du et godt poeng! Hvorfor ikke gjør det så enkelt ?
Takk!

Så langt fulgte jeg ikke Hardy-guttene, heldigvis! Ja, selvfølgelig Hjortefot av Ellis leste jeg og, beklager å blande sammen to forfattere.Og: De røde omslagene, jeg husker det. Godt sagt at mimring er en menneskerett, det skal jeg nå gå inn i stuen og meddele min eldste datter som er på besøk med sine to barn, og ikke minst min kone som klager over min mimring! For ikke å si min yngste datter, og mine to sønner. Venter snart besøk av dem også! Takker for det "smilende" innslaget! (og mimrer videre (sukk).

Ja spennende for deg: mine sitater er jo tatt helt ut av sin sammenheng, og sier lite om handlingen. Tror nok du blir overrasket over å se hvor sitatene stammer fra når du leser hele boken.