En vakker dag vil Syme bli fordampet, tenkte Winston med plutselig fast overbevisning. Han er alt for intelligent. Han ser for klart , og han snakker for åpent.. Partiet liker ikke slike folk. En vakker dag vil han forsvinne. det står skrevet i ansiktet hans.
Lever opp til hypen. I tillegg til å være til tider eksepsjonelt underholdende er den smart, informativ og smekkfull av tanker og sitater jeg skulle ønske at var mine. Takket være Moran føler jeg meg litt smartere. Og sitatene har jeg i hvert fall tilgjengelig for å dele, i hytt og gevær, med alle som ikke forstår at feminisme er å være for mennesker, ikke for eller mot et bestemt kjønn. Alt i alt er den essensiell lesning for alle, spesielt kvinner, og kanskje spesielt unge kvinner som trenger litt ekstra ballast.
Ingenting hadde forandret seg fra det ene øyeblikket til det neste, men likevel var alt ugjenkallelig forandret. Sommeren hadde ikke bare tatt en pustepause; den hadde begynt på returen. "
"Når fikenbladet faller, er det høst i
Tabu-istan ."
Ralph Boller
"Det er ingen dårlig egenskap
ved en fortelling at man bare forstår
halvparten. "
Karen Blixen
Eit tillegg, eller kanskje ei slags oppdatering av Inger Christensens klassikar Alfabet. Men denne her er illustrert, og det på ein måte som verkeleg løftar leseopplevinga. Det er sjeldan.
" Fornøyelser kan være samlebånds-
produkter, lykke aldri. "
John Steinbeck
Jeg tror nok det jeg også. Og heldigvis for det. For reglene i poker er meg fremmed!
Regner med du gjør det Steinar, i en hver betydning ser det ut til. Bare glad for at jeg ikke møter deg i et slag poker!
Nå! En gang måtte noen gjøre meg målløs! For jeg trodde først det var en fleip. Dog ikke med deg som avsender. Da må jeg jo bare få si deg en ting, og det er takk ! Ydmykt ganger jeg det opp, og sier tusen takk! ( Og regnet og vinden stanset utenfor mitt vindu i dette øyeblikk. Falt jeg ut av tiden et øyeblikk, så var det et godt fall i så tilfelle...............).
Og katten forlater mitt kontor i det samme. Den liker ikke når jeg får rusk i øyet!
Heldigvis, Steinar! Til det siste. Ellers kan jeg ikke forklare meg tydeligere. Men, det har slått meg at selv om vi oppfatter en bok som god, svært så god, en eller flere, kan vi likevel oppfatte denne "godheten" helt forskjellig, likevel kommer vi altså frem til samme konklusjon. Vi mennesker er nok minst like forskjellige på innsiden som på utsiden. Vi er ikke "født" slik , vi er kommet dit ut fra forskjellige (ofte tilfeldige) forutsetninger. Eller, sagt i en annen sammenheng riktignok, men dog:
"Lenge leve den lille forskjellen, spesielt når den ikke er for liten!" Og: "Den forstår ikke mye som bare forstår hva som lar seg forklare." Steinar, ble jeg vel kryptisk nå ? Ja, enig i det også: Jeg ble det: Til de grader! Hvilket jeg herved beklager. (Har vi tid til nok et kapittel med stille sanger ?)
" Alle kan lære av fortiden, i dag gjelder
det å lære av fremtiden. "
Herman Kahn
En bror er god å ha, særlig dersom han er så grei som denne!
Ja så kort kan det formuleres. Treffende!
Ja, som "patriot" av denne eminente dikter, må jeg si meg glad for at du lar ham dukke opp på disse sider. Han tilhører den elite som Gyldendal i flere omganger ga ut blant en av "De fire store" (De andre var Ibsen, Bjørnson og Jonas Lie). Og du ble fanget av et eller annet. Han skrev en mengde bøker og alle hadde i seg et bevisst emne som en skulle bli "fanget" av, presist formulert av deg.
Og at bøker i en trilogi kan leses uavhengig av de andre to, beviser du her. Du starter med site bok , nemlig! Boken er en "fortsettelse" av GIFT og FORTUNA. Hovedpersonen i alle, også den du nettopp leste er Abraham Knorr Løvdahl. Han er ingen helt, for å si det mildt. Og mange har ment at det er forfatteren selv som står modell. Ikke bare initialene, AKL kontra ALK ser en ligner -påfallende, og begge var jurister, begge var svært knyttet til sin mor, og begge mistet sin mor tidlig. Noe som fikk følger for begge.
Men, Kiellands karakterer beveget seg ikke bare i hans fødeby (og min !), men roet seg ned ute på Jæren, på Aarre, nå Orre). Det er få mil fra der jeg har vært bosatt en del år. Og selv om jeg har- nesten fra barnsben - aldri kommet over åpningfrekvensen av hans første (og kanskje hans beste?) roman " Garman & Worse", skal det ikke mer enn en liten kjøretur fra mitt bosted før jeg finner der han må ha sittet og fått for seg dette synet, som fikk ham til å skrive denne åpningen (jeg har kalt den et sted " En sang til havet, om havet". Og den begynner så tilforlatelig med linjen:
"Intet er som havet" og få-om noen- legger vekk boken etter å ha lest denne innledningen. Kanskje var det også forfatterens intensjon? Å fange lesere, fra første stund. Så ble du fanget av noe i "St.Hansfest", da bør du lese mer av ham. Takk for et godt innlegg av deg her, uansett!
Du leser nok fortere enn meg, Steinar. Men du leser den for annen gang. Men denne boken må en gå stille i svingene med, den må nytes, den gir en ettersmak med vemodig ,sart musikk i seg.
En Adagio (av Corelli ?). Du må her ha takk for at du tipset meg om denne !
Når jeg tenker på det nå , ønsker jeg at jeg hadde mer tid. jeg føler at sorgen har sin egen rytme, og at man ikke kan skynde på den uten konsekvenser. Gir man den tid til å gå sin gang, blir kanskje helbredelsen mer komplett.
Ute begynte solen forsiktig å vekke vinde."
Jeg hvisket om hele livet vårt i øret hans. Jeg la øret tett inntil munnen hans og lyttet etter et svar. Over oss den nådeløse solen, , mens verden virvlet ufattelig rundt stillheten som var oss to. Og så det det seirende havets voldsomme dønninger. "
"Ingen er faste og ingen er fri.
Hvor går man hen for at græde -
Vis mig dit ansigt før alt er forbi.
Så er vi begge til stede. "
fra "Mørkets sang"
av Benny Andersen