" GJØR HVA DU KAN,
MED DET DU HAR,
DER DU ER.
Theodore Roosevelt
(1858-1919)
Kunst er et hjørne av skapelsen, et stykke sannhet
sett gjennom et temperament.
Émile Zola
(1840-1902)
Tror nok det kan være en lur oppladning, gretemor.
Min utgave, som det ermin intensjon å lese, er fra Samlede Verker (10 bind) ,ATHENUM forlag 1996. Pent innbundet. Boken er som vi vet i 2 bind (deler) og hver bok (del) er på henholdsvis 229 og 232 sider, altså hele 461 sider ( innrømmer bruk av kalkulator !). Der er noen få enkle illustrasjoner uten at det er oppgitt hvem som er mesteren bak disse. Dessverre oversetters navn ikke oppgitt. Din utgave er nok atskillig dyrere enn min, da bøkene er en gave .(julen 1996?).
Jo, jeg kan være enig med deg, Kjell: To diskusjonstråder kan være på sin plass.
De la seg ned på gresset, og Mi Mi stirret opp mot himmelen. Det var sent, og snart ville sola gå ned. Nest etter morgentimene syntes Mi Mi dette var vakreste tiden på dagen. Lyset var annerledes, klarere, og konturene av trærne og fjellene og husene var tydeligere enn midt på dagen . Hun likte stemmene om kvelden, og lukten av bålene som brant foran husene før natten falt på."
Tåre, du tarv ikkje falla
Det var lite for deg
men mykje for meg:
eit smil når det gjaldt
og eit handtrykk var alt.
Tåre,
du tarv ikkje falla,
eg veit du er salt.
Olav H. Hauge
fra GLØR I OSKA
( 1946 )
" Mitt lykkeligste øyeblikk var da
en mann sa til meg: " Jeg har lest alle
bøkene Deres, og ikke en eneste gang
behøvde jeg å slå opp i en ordbok." "
Ernest Hemingway
" Jeg vet ikke hvilke bøker jeg har mest
nytte av : de som holder meg våken om
natten , eller de som får meg til å sovne."
Benjamin Disraeli
"Hva er det du gjør?" spurte hun.
"Jeg reiser."
Hun smilte, selv om hun var trøtt. Bare noen dager tidligere hadde han forklart henne at han ikke bare leste i en bok, han reiste med den, at den tok ham med til andre land, til ukjente kontinenter, og med bøkenes hjelp ble han stadig kjent med nye mennesker, og mange av dem ble til og med vennene hans.
Victor hadde sverget ved sine barns hoder, barnløs som han var, overfor et fredsommelig ektepar på en vingård i Bordeaux , på at han hadde kjent igjen storfyrstinne Anastasia. Det var ingen tvil eller mysterium knyttet til henne. Hun var helt ubestridelig den siste på Romanovenes stamtre. Måtte Gud bevare henne. De hadde lekt sammen som barn i parkene rundt Peterhof, der hans familie ofte var invitert.
- Der ser du, det er ikke vanskelig. Jo grovere det er, jo mer driks får du.
- Det er ikke sånn jeg er oppdratt. Jeg kan ikke lyve.
- Jeg lyver ikke. Jeg forteller dem en historie.
- Jeg er ikke sikker på om jeg år det til.
- Da må du vinke farvel til den feteste driksen , og det blir verst for deg. Sånn går det når du blir oppdratt til kommunist!
Du bør jo ikke gjøre dette til en vane Ingunn, da blir det fort en uvane! Men for å bli mer seriøs: Jeg ønsker deg god og snarlig bedring!
Det var noe ubehagelig tvunget over holdningen hans. Flinke løgnere løfter hodet. De frykter ingenting.
De dårlige viker med blikket. Som å forsvare seg. Det måtte jeg merke meg. "
" Det fins bøker hvor ryggen og
omslaget er de absolutt beste delene."
Charles Dickens
Enig , det var et godt valg. Og for meg et hyggelig resultat. Jeg takker Kjell G for forslaget og Kjell k for nok en gang en fremragende innsats som administrator . Gratulerer !
Ikke bare dine tanker, Ingun S. Ikke bare dine!
" Det var så mange "historier" som sev ut fra Stalins rike på den tid. Det du sier her forbauser vel ingen, om det er tilfelle. Det som er mer forbausende er at slike opplysninger kom ut i det hele tatt.(Han døde i 1953.) I ettertid fikk vi jo tilgang til mye av hans grusom-heter . I siste nummer av Aftenpostens HISTORIE er der en grundig artikkel som bare avdekker at han var skyld i langt verre ting enn vi faktisk hittil har trodd og/eller ment. Men, den gang han døde må man også ta til etterretning at til da hadde det sovjetiske folk aldri vist slik sorg overfor noen person. Han var folkets far og han var helten som hadde seiret i "Den store fedrelandskrigen" , samme krig som vi kaller 2. verdenskrig. For folk flest. (Hva de sa alle han hadde satt i konsentrasjonsleir og verre, fikk ingen høre. selvsagt!).
Takk for din omtale av "84 Charing Cross Road" som jeg har bare hørt positive anmerkninger til.
Men i eget bibliotek har jeg nå så mange bøker under "stemplet" skal lese, at jeg må ta en pause i nyanskaffelser. (Tror jeg.........!?)
Dessverre er systemet slik at jeg kun kan gi deg én stjerne for denne omtalen. La meg prøve å illustrere dette ved å si det slik: Jeg synes din omtale er bedre enn boken! For meg er dette en stor prestasjon. Av deg.
Jeg har ikke lest så mye av boken enda. Men, historien du her forteller, har jeg hørt før. Jeg har lest mye om Svetlana. Og av det jeg har lest har hun ikke hatt det lett. Et hjem preget av ømhet og kjærlighet forandret seg til et hjem på en uhyggelig måte ble forvandlet til et hjem full av mistenksomhet, hat , tyranni, frykt, forfølgelse og endog terror. Moren begikk selvmord. Vet ikke så mye om hvorfor eller hvordan, men hun kan ikke ha hatt det lett. Og hennes liv kan ikke ha blitt særlig bedre etter farens død, da "helten" av Sovjetunionen ble "avkledd" av de nye makthaverne. SÅ jeg ser for meg meget interessant lesing hvor denne sterkt prøvede kvinnen åpen og ærlig deler sine tanker og opplevelser med vennen (leseren ) gjennom en rekke brev.
Hvordan går det med de andre bøkene i "Brevveksling"?