Bokelskere.no

"Det er en av livets ulykker at man
må lese tusenvis av bøker, bare for å
oppdage at man ikke hadde behøvd
å lese noen av dem."

Thomas de Quincey

Hypotetisk, ja. Det vil jo være sent å ta innover seg nå? Flere av bøkene her, har jeg nok likevel ervervet etterhvert uansett. HVEM-HVA-HVOR har jeg alle utgaver av til nå (2015). Fra første utgaven 1936(het HVEM HVAD-HVOR til og med 1940 utgaven). På grunn av krigen ble der en pause til den kom ut igjen i 1947. Greie oppslagsbøker. Ny utgave har i flere år vært et fast innslag å supplere med hver farsdag. En må bare huske at man i siste utgaven 2015 vil finne ting som har skjedd i året før (2014). Dette , som man vet, fordi den i starten ble utgitt som en almanakk med skjema for hver dag i kommende år, med opplysninger om ting som fant sted året før. (En større og utvidet utgave av 7.sans er kanskje sammenlignbart. Nok et innslag som kunne kommet under en tråd "digresjoner" ? Mye som er kjekt å vite for noen. Og godt er jo det.

Jeg noterer meg det med takk. Om jeg leser den vet jeg ikke. Men, jeg vil jo tro der kan finnes en del usympatiske mødre i litteraturen. Som jeg påpekte med Øst for Eden av Steinbeck. Husker også moren , mest omtalt som bestemoren i Hellemyrsfolket (Sjur Gabriel) "småfylla" av Amalie Skram. Men her ble årsaksforholdet mesterlig beskrevet, hennes alkoholisme. Så årsaken bak en slik mors "opptreden" viser seg som regel , kan der også være årsaker til en usympatisk farsrolle, som kan rettferdiggjøre ham? Kommer slike ting tydelig frem i like stor grad. Jeg har ikke svaret.
Jeg prøver bare å være en "objektiv" iakttaker og leser.

Jostein! Etter en stund i tenkeboksen, må jeg gi deg rett. Men, bare dersom du er med på å dele æren! Og videre det er faktisk mye i det du sier om hva som er mest underholdende. Har bare følt at jeg selv fører dette for langt av sted sånn minst av og til. Når det gjelder uventede retninger med deltakelse av din person, kan jeg ikke unngå å minnes en tid før jul: "Hunden bak mål!" og ditt svar i den anledning, digresjoner illustrert med "avslørende" foto. Hadde jo intet med bokelskere eller bøker å gjøre, men festlig ble det! Og det kan vi trenge som avbrekk sånn av og til. Vi må kunne unne oss det.
Hyggelig innlegg igjen fra deg nå. Oppmuntrende "arrestasjon" av uttalelse fra meg. Godt å ha deg, Jostein. Du ser humor i det meste, vel og merke det som fortjener det. Noe må dog tas på ramme alvor.
Ønsker deg en videre god kveld!

Akkurat det slo meg også: Jeg tar skylden! Digresjoner ble det så det holdt. Men, moro var der "lell". (Digresjoner ser ut til å bli mitt felt!).

Ja, "kvartlott" kjenner jeg til, (Om sommeren fra 12 års alder var jeg med -i den grad man kan si det- i fiske etter brisling, og sild , ja, til og med makrell om sommeren, ikke sikkert det var så lovlig
og noen "registrert" lønn fikk jeg ikke: Men huske det som godt betalt. En lokal fisker med et lite familiebruk .) Men når jeg ser på ditt "oversyn" her, får jeg en følelse av grov underbetaling. men en skal ikke se bort fra at jeg kan huske feil. Tabellene du legger frem er sterkt forenklet, for banktariffer var ikke så enkle. Man hadde forskjeller ikke bare på grunn av kjønn, men også på grunn av "land/by), konsern med kontor i Oslo fikk en egen tabell. Osv. osv. Og så var det dette med revisjonansatte, de skulle jo kontrollere at bankfunksjonærene ikke gjorde den minste feil.
På den tiden et slags politi, og det var lett å bli upopulære. Men husker dog at jeg fikk heller for mye etter misunnelsen å bedømme. Den gang. Det er rart hva man husker, dersom det dreier seg om spesielle hendelser. Kjekt med oversikten din her , Jostein, men kunne det bare vært så enkelt ! Uansett tror neppe jeg kan legge inn noen klage om jeg ikke fikk grei nok betaling.

Men er fullstendig enig med deg i at kr.20. - for en bok den gang virket langt dyrere enn 262 kroner i dag. Kan jo også ha noe med generell velstandsutvikling å gjøre, samt mye annet.
Mest glad er jeg for dine "linker" i dag. Mye får meg til å "mimre" når jeg leser slike "tabeller/oversikter". Igjen, takk!

Et tilleggsvar fikk jeg lyst til å komme med, uten at jeg aner om dette kan interessere deg (eller andre) i denne sammenheng: Siden vi er i året 1961, får jeg opplyst av Aftenposten(Schibsted)-arkivet i forbindelse med årlig utgave av Hvem Hva Hvor: I dag (altså 1961) kan de fleste bøker bare fåes hos de "regulære" bokhandlere som står tilsluttet Den norske bokhandlerforening. Det er i alt 414 slike boklader i hele landet. 73 av dem ligger i Oslo. Bokhandleryrket er et fag , og det kreves eksamen fra Bokhandlerskolen og 7 års praksis for at man skal etablere egen bokhandel. Bokhandleren assistenter kalles bokhandelmedhjelpere. De er organisert i Norsk bokhandler-medhjelper-forening, og gjennomgår normalt Bokhandlerskolen i Oslo og har 5 års læretid." Men dette visste dere vel? Hvordan er det i dag? (Jostein føler du deg kallet?)

Jeg vet ikke om der var flere konservative mennesker den gang, og det spørs jo hva man legger i denne konkretiseringen av folk. Holdninger til mangt og mye var nok annerledes enn nå, det er sikkert. Jeg takker for dine opplysninger om grammatikkens uttrykk. Det jeg kom inn på er særlig det å skrive i nåtid ( som jeg lærte het presens) om ting som skjedde i fortid (som vi lærte het imperfektum ) som nok er mest brukt i bøkene vi leser. Willy Corsari's bøker, handler jo om noe som har skjedd, en gjennomfører skrivingen i nåtid. Men, akkurat det får du sjekke opp selv, og ikke minst hvordan du liker denne formen , når du leser en bok. Jeg husker akkurat "kjærlighet"
tilgir" mer for hennes gjennomførte fortidbeskrivelse i presens. Selve handlingen aner jeg bare litt av. Den gang hadde jeg ikke lest så mange bøker som nå, og hadde heller ikke så mye å velge i. En annen ting som jeg tror kan spille inn er i hvilken alder man er i når man leser en roman. Om jeg leste den på ny nå (kan godt hende!) er det ikke sikkert jeg får samme opplevelsen om boken er god eller nesten god, eller dårlig osv osv. Men kjekt du er interessert i "gamle dager", som ikke blir fullt så gamle dager for meg, selvfølgelig.
Om Bjørnsons tre binds samling" Brevveksling til svenske" har noen verdi utover det å ha interesse av hva hans skriver, om den er oppskåret eller ikke, det aner jeg ikke noe om. Mange bøker har jeg funnet slik , noen er skåret opp, heller stygt, noen har jeg skåret opp selv fofrdi jeg vil lese dem, men jeg har da hatt en dertil egnet skarp kniv til dette bruk, og gjort det med varsom hånd, med tanke på at andre etter meg kan ha interesse av å lese dem. Det var ikke uvanlig at heftede bøker ble trykket i "ark" og det at leseren ble overlatt til å skjære dem opp , når de ble
"brettet" til vanlig bok-font, hadde helt klart noe med pris å gjøre. (Tror jeg!).
Takk for ditt innlegg.
Hjelper gjerne til dersom det er ting jeg kan svare på fra den tid jeg har gått og sparket opp støv her på planeten!

JØDE
Å være jøde er en skjebne

Vicki Baum

( 1888 - 1960 )

" Bøker er bedre venner enn mennesker,
for de snakker når vi vil det, og
tier når vi har annet fore. De gir alltid
og krever aldri. "

Börris von Münchausen
(1874 - 1945 )

Takk for greit svar. Jo akkurat her må man jo kunne si det. Så absolutt. Skjønt jeg må nok ta denne opp igjen. Tenkte vel ikke så mye over problemstillingen da. Men skal en bokk være troverdig, troverdig nok: er det ikke den onde, usympatiske, ikke deltakede , anonyme (for barnet som savner noe "mer") osv osv , som går igjen i slike skildringer? Moren er som regel, sett med barneøyne mer en "helgen" om ikke engel, jeg mener i de flestetilfeller? Og er det ikke slik ungdom også vil huske henne, fordi de vil det eller at det er slik. (Jeg holder meg til det jeg mener å ha observert på min reise som leser i litteraturens verden. Og kanskje det også er naturlig: Moren er jo den som gir liv, setter barnet inn i verden, og i de verste tilfellene kan hun bare gjette hvem faren er ?
"Øst for Eden" av John Steinbeck, er jo moren sett fra leserens øyne det man kan kalle om ikke et monster så ihvertfall et sjeldent dårlig eksemplar av morsidealet (forsiktig sagt), men guttene lever lenge i lykkelig uvitenhet om hennes svik. De vil jo helst tro hun var en engel, som døde tidlig. Når avsløringen kommer, først da kommer sjokket! For tvillingbrødrene, vel og merke. vi som lesere ser det jo nesten helt fra bokens begynnelse.
Dette var boken jeg hadde i minne da jeg kom med mitt noe uklare innlegg.
Takk for svaret, Eirik. Men emnet er jo interessant for mange lesere må jeg tro.

Men, ingen usympatisk mor ? Forekommer det ? jeg bare spør. Antyder intet overfor innlegget av Eirik her, bare en tanke som slo meg. Akkurat nå.

" Er hun ung?
Jada. Hun snakker akkurat som en liten mundharpe, så ung
er hun. "

KNUT HAMSUN
fra " Under høststærnen "

Og det er et viktig poeng! Hvordan blir en familie påvirket av at et av medlemmene har en kronisk sykdom! Din avsluttende setning fortjener mer enn en stjerne, uansett hvilken kronisk sykdom vi måtte snakke om! Gull verd, Vibeke!

Ja, det må være godt å være innehaver av en slik magefølelse, i dette tilfellet vil jeg si: Nærmere det å være " spåkone" (sikkert gått ut av bruk) kommer man ikke!
For all del: Ingen misunnelse eller det minste snev av ondsinnethet fra min side her, Lillevi!
(Vel, er ikke helt sikker på dette med misunnelse, skal jeg være ærlig. Noe jeg i alle fall prøver å være!?

" - Gud velsigne den gamle tid da noget var sjældent !"

Knut Hamsun
(fra " Under høststjærnen")

Og god søndag morgen til deg,Kjell!
For en hyggelig start på dagen med en slik hilsen fra det høye nord! Her tyder dagens komme på at den blir vakker og klar som i hele går. 3 varme grader og "blikk".
"Sangtimen" å NRK P! hører med, ja.

Hvorfor skulle vi tenke på forfatterens politiske meninger, eller bakgrunn i det hele tatt! Det er verket som teller:

"På klæsnorene hænger røde skjørt og blå skjorter og undertøi
av en uhyre tykkelse; de er alle sammen spundet og vævet på
øen av de gamle koner som endnu lever igjen. Men det hænger
også til tørk de fine særker uten ærmer som er så gode til å
fryse blå i og de lilla undertrøier som kan trækkes ut til en stræng.
Hvor er disse vandskapninger fra? Jo dem har døtrene, de unge
piker fra vore dager, tjent sg til i byen. Ved forsiktig og sjælden
vask varer de på streken en måned. Og man befinder sig så
naken i dem når hullerne begynder å sprede sig. "

Mesterlig, Kjell. Hvem kan få så meget ironiskerotikk ut av en klessnor?

Ha en vidunderlig rik søndag!

Ja, men dett er jo både oppsiktsvekkende (= at du kan se det fra denne vinklingen) , men ærlig talt: fårete blikk? Fåret er vel den eneste skapning med øyne, som ikke har blikk! Men å kunne "flakke" med blikket har gitt mange skuespillere roller, de egentlig ikke hadde kvalitativ ballast til å ha sjanse til. Men om du har teknikken inne betyr mindre enn det faktum at du erkjenner her at du egentlig ikke har den inne! ? Men for all del, er du på noen måte "hot" i de kretser som hegner om og dyrker dette ordet og alt det egentlig kan innebære, da kan du rolig slukke sigaren du måtte ha for å lese Moby Dick , for så å slukke lyset, snu deg mot mørket og drømme.....(ja, du vet?) Stilig, Jostein.
Som ung mann i Stavangers mer lugubre strøk, jeg var kun 8 år og tjente penger etter skoletid som ærendsgutt for en butikk i strøket. En av byens første og mest anerkjente lasaroner tok en kraftig overhaling og datt på fortauet midt på lyse dagen. Forskrekket bivånet 8åringen det hele, undrende over at ingen hjalp den elendige på bena. Men denne reiste seg møysommelig opp, børstet av sine fillete klær som om det skulle være de flotteste selskapsklær , merket at jeg så på ham, og så sa han til den 8årige tilskueren: " Dette er hva det handler om unge mann! Det å holde stilen! Husk det i alle livets tilskikkelser senere: Hold alltid stilen!" Lurer på om jeg kan leve opp til hans flotte , elegante væremåte i det å kunne reise seg etter et slikt fall? Faktisk har jeg mine tvil.
Ha en fortsatt enestående lørdagskveld Jostein, klapp din hund, men glem heller ikke småfuglene med mat!

Alle tre du nevner her, Kjell er eksempler på bøker ingen kan la vær å lese om igjen, å lese med glede, dersom man stenger ute forfatterens politiske gjerninger. Bør man ikke unne seg det? Særlig"Under høststjernen " griper meg. Uviss av hvilken grunn. Skulle gjerne opplevd nordlandsnettene på sitt beste!