Bokelskere.no

Jeg elsker
å snakke om ingenting.
Det er det
eneste jeg vet
noe om.

Oscar Wilde
(1854-1900)

Litt av en sammenstilling, Steinar!

POESI

Hva poesi er -?

Spør vinden,
spør tranene ved nattsjøen, spør
en talgstripet gammel lysestake
som svarer deg med stillhet:

Poesi er dette ene:
at du lever.
Og overvinner Døden
hver jordisk dag.

Tro ikke et øyeblikk at
du maktet det
hvis ikke skosnutene dine
fikk mørke strimer av doggvått når
du går over grønnsværet om morgenen,
hvis ikke jentene på bussholdeplassen sto der
med munnvikene omspunnet av smil, hvis ikke
rugbrødet i frokostpausen hadde smak
av auguststillhet og mysterium,
hvis ikke...

Hans Børli
(1918-1989)

Ja, det kunne være artig å vite, Steinar! Og, viktig: Alt til sin tid!

Takk, Steinar! Alltid noen godord fra deg. Anerkjennelse og vel så det. Tror faktisk denne boken vil treffe godt hos deg. Slik jeg kjenner din sans for å se humor og å avdekke underliggende satire.
Vil tro det.

Oj, for en ekspert på "gamle russere" som deg, blir det nok fort avslørt om min omtale er noe verd i det hele tatt. Men, jeg sier såpass: Siden du er i besittelse av boken, er det vel nå på tide å lese den. Så kan du i etterkant bedømme min omtale. Men, å anbefale en mester som Dostojevskij kan neppe bli galt?
Takk for dine velmente ord, Karin!

Godt tips til meg (og kanskje flere) dette. Takker. :-)

Takk skal du ha, hyggelig sagt , Lillevi. Kan ikke tenke meg annet enn at du vil hygge deg med denne. Dostojevskij nå også som ferielektyre?

"Forbrytelse og straff" var den første boken jeg leste av Dostojevskij. En eldre utgave (1937) på Gyldendal under tittelen Raskolinikov. Vil tippe jeg leste den første gang ca. 1970. Den har enda en spesiell plass hos meg blant alle bøker jeg har lest siden. Men, likevel for meg var denne en positiv opplevelse, boken er spekket med vittigheter holdt sammen av en planlagt stygg intrige.
Solum Forlag vet jeg har i nyere tid utgitt så og si "rubbel og bit" av Dostojevskij's verker. Til orientering dersom du vil gå til anskaffelse av boken.
Takker deg for positiv tilbakemelding på min omtale av boken. Med henblikk på de verk du her nevner, tror jeg ikke du blir skuffet over denne. Lykke til.

Det sies av litteratur-historikerne at Fjodor M. Dostojevskij var i usedvanlig godt humør under utviklingen av denne romanen. Man må i alle fall bli i godt humør av å lese den, etter min mening. For som mange andre har også jeg hatt oppfatningen av at Dostojevskij var en "alvorets" dikter. Og jeg kan klart se at dette kunne være et skuespill, en komedie med sterkt innslag av farse. Ingen tvil om at det kan virke som om forfatteren også i begynnelsen har ment dette for scenen. Ikke bare det at handlingen stort sett foregår på kort tid innrammet i ett rom, stuen til hovedpersonen , byen Mordasovs selvutnevnte førstedame, Marja Aleksándrova Moskaljóva. Det som gjør at Dostojevskij likevel vraker denne løsningen, synes klart for meg, ved den glimrende "sluttscenen" han valgte: Å fremstille en stor ballsal fylt til randen av personer av høy rang som glitrer av paljetter, ordener, medaljer, diademer som bare en datidens russisk ballsal kan, ville være for de fleste teatre ennå i dag , både for upraktisk og kostbart å oppføre. Dostojevskij var for jordnær til ikke å se dette faktum.
Noe annet som slår meg er et spørsmål om ikke denne satiriske og komiske karikatur av det russiske overklasse-samfunn på den tiden ( utkom 1859) , egentlig var ment som en del av et større verk, spesielt i det han legger til undertittelen "av byen Mordasovs Analer.
Dostojevskijs gode humør i de dager kan jo godt skyldes det faktum at han nettopp var løslatt fra en lengre fengselsstraff som kom i stedet for en henrettelse, hans hode lå allerede klart på skafottet , da dødsstraffen ble tilbakekalt av Tsaren selv, (Nikolai I).
Uansett hva nå det bakenforliggende kan være, Onkels drøm er en meget god bok, språket flyter lett, naturlig ; dialogene virker dagligdags troverdige, og hele tiden flommer en understrøm av glitrende god humor som må gjøre leseren , rett og slett glad! Mitt eksemplar er oversatt av Arne Gallis, at han behersker både det russiske språk i bokens samtid, samt at han har god kjennskap til Russland og dets historie i den tidsramme som er satt, er etter min mening, tydelig.
Originalens tittel er" Djadjusjkin son." Må ikke forveksles med "Min onkel og hans exellence" (" Selo Stepantsjikovo") av samme forfatter, noe som Wikipedia blander sammen om det ikke er blitt rettet.
"Onkels drøm" kommer et godt stykke etter forfatterens gjennombrudd med "fattige Folk", likevel sju år før man kunne stifte bekjentskap med mer kjente "Forbrytelse og Straff"(Raskolnikov).

Det viktigste: Boken er på en måte en ren komedie, til almén forlystelse og underholdning, og er som dette meget god. Jeg klarer likevel ikke se bort fra den mulighet at Dostojevskij morer seg ved å drive litt politisk satire over den russiske adel og den russiske overklasse, under forlystelsens teppe.

For de som min omtale av en bok måtte ha noe å si: Gled deg over denne boken av en sann mester!

Folk som skriver bøker er sjelden
intellektuelle. De intellektuelle er folk
som snakker om bøker som andre har
skrevet.

Francoise Sagan
1935-2004

Den som tror at det å være liten ikke
kan gi innflytelse, har aldri ligget i telt
med mygg.

Tuls Frogner
(1949-2006)

Den som ikke
griper lykken mens
man har den, han
har heller ikke rett
til å beklage seg
når den vender
ham ryggen

Miguel de CERVANTES Saavedra
(1547 -1616)
kjent for "Don Quijote"