Juletid !
Den mann må i sannhet være en misantrop , i hvis bryst noe som ligner på en hyggelig følelse ikke vekkes-i hvis tanker noen gledelige assosiasjoner ikke våkner - ved at julen er her igjen.
(sitat fra kapittel 2 " En julemiddag".
Denne boken av CHARLES DICKENS utgitt som "Sketches by Boz" var denne eminente forfatterens første utgivelse. Det skjedde i 1836. Først i 2013 foreligger den på norsk. Det er Runar Løvlie's fortjeneste. Etter å ha lest første del av denne umiskjennelige dickenske boken i oversatt versjon, sitter jeg kun igjen med dette spørsmålet: Hvorfor er ikke dette gjort før? Og kanskje nok et spørsmål, hvor mange kjenner til disse "skissene" ? Og da sikter jeg til alle dem som kaller seg bokelskere og som ikke kan ha unngått å ha lest noe av denne eminente forfatteren. Dersom de er noenlunde i nærheten av min generasjon, må de i det minste ha hørt om , og til og med lest " Oliver Twist" og "David Copperfield".
Lenge har jeg hatt den engelske utgaven liggende uten å gi særlig akt på den. Det vil si den jeg har er utgitt i Tyskland beregnet på skoleelever i engelsk. Intet forfatternavn angitt. Jeg sendte en intern melding til profilen Quiote på disse sidene, han ba meg kontakte Karin Jensen som i sin tur viste meg til Færgefjellet Forlag i Kristiansand. Og dermed : En ren luksusutgave av en bok , hva "innpakning" og utstyr angår - og foruten første del av skissene (420 sider) inneholder boken tilleggsopplysninger om Dickens samt "hans" illustratør Frederick Barnard , fotos (av bl.a mynter på Dickens tid) og illustrasjoner av nevnte tegner i massevis.
Det var med denne utgivelsen Dickens innvarslet en spennende ny stemme i engelsk litteratur, skulle det det i ettertid vise seg i stadig større grad. For denne boken må vitterlig hans samtid merket seg. Den rikt varierte samling av observasjoner av byen London, i både virkelighet og fiksjon, viser at han må ha kjent byen på pulsen så¨grundig det må la seg gjøre på godt og vondt, byens teatre, vertshus, pantelåner-sjapper, rettslokaler, fengsler, busser og selve elven Themsen på en ærlig og visjonær beskrivelse av hverdagsliv og hverdagens folk . På portretter av personer han beskrev slik at man kan se han foregriper seg allerede på karakterer fra sine senerehen store romaner, vi ser den fordømte mann i sin fengsel celle , snakksalige fruentimmer, vulgære unge kontorister og Scrooge-lignende ungkarer (kan ikke la vær å her minne om Disney's onkel Skrue er tatt ut av denne karakteren hos Dickens), og samtidig som hans styrke er kritikk av sosial urettferdighet som alltid ligger like under overflaten, finner man i mange glimt av den enorme metropolens gjemte innbyggere som for eksempel barnearbeidere og prostituerte. Gjennom en glitrende mix av humor og patos blir disse skissene en avsløring av London som en fantastisk grobunn for historier for et slikt udiskutable talent som skribent. Og ved bare å ha lest første del (av to) av disse skissene, ser man klart hvordan byen og disse skissene av den la grunnlaget for en ung talentfull skribent til hans senere enorme produksjon av romaner og fortellinger. Skissene er fra tiden 1833 til 1836.
Det ville være synd for dem som ellers liker godt Dickens bøker ikke har fått med seg disse skissene fordi de ikke har vært å finne i norsk språkdrakt.
Forestill dem et menneske som er fullstendig ubetydelig , i enhver henseende en liten sjel, en slags samfunnets paria , som egentlig ingen har bruk for, som ikke gjør det minste gavn og som helt er helt igjennom vemmelig. Men som samtidig er utstyrt med et overmål av forfengelighet og trang til til å gjøre seg gjeldende, uten at han eier den minste gnist av begavelse som i noen monn kunne rettferdiggjøre hans helt sykelige ærgjerrighet og selvopptatthet. La det like godt være sagt med en gang : Fomá Fomitsj er personliggjørelsen av den mest grenseløse egenkjærlighet, og det en en ganske spesiell sort egenkjærlighet, nemlig den som er forenet med og har sin rot i den mest fullkomne ubetydelighet. "
Jeg har nevnt frøken Perepelítsyna, en pike som var gått i frø og som hveste og freste mot hele verden. hun hadde ikke bryn, hun bar løshår, hadde små sinte og stikkende øyne, lepper tynne som en tråd og hender som hun vasket i agurklake. "
Generalens datter av første ekteskap, min ugifte tante Praskóvja ljinisjna , som nu i ti år hadde bodd i generalens hus, verdens frommeste menneske, som gjorde ham alle mulige småtjenester og tålte alt av ham - denne min tante var bitterlig gråtende kommet bort til hans seng og ville legge hodeputene hans bedre til rette: Men den døende greide enda å gripe til å ruske henne riktig kraftig i håret tre ganger, nesten frådende av raseri. Ti minutter etter døde han. Man underrettet obersten , skjønt generalinnen riktignok hadde erklært at hun ikke ville se ham for sine øine, at hun heller ville dø enn å ha ham i nærheten i en slik stund. Det ble en prektig begravelse - som selvfølgelig betaltes av den dårlige sønn, hvis tilstdeværelse ikke var ønsket."
Ungdommen
skal more seg.
Siden kommer så meget.
BJØRNSTJERNE BJØRNSON
(1832-1910),
norsk dikter, samfunnsdebattant ,
redaktør,teatersjef,folketaler.
Nobels litteraturpris 1903.
Julesorg
det er ikke alle som Glæden bær,
naar ind der til Helgen ringes;
jeg kjender Sjæle med Sot saa svær
ret aladrig til Glæde de tvinges.
Nar huset er prydet som bedst,
da holder Hjærtet sin saareste Fest!
- Gud styrke de syge Sjele!
De sidder i Sorge den Julekveld lang,
de ser ikke Betlehems Stjerne.
de lytter til elsked Stemmers Klang
fra Tider saa fagre og fjerne.
hva gavner Gods og det røde Guld?
Hva kjærest eied er lagt i Muld!
- Gud styrke de syge Sjele!
Signaturen I.N
ukebladet "URD" nr. 1 7 1900.
(4de årgang.)
Mot
er verdighet
under press.
Ernest Hemingway
Ønsker er aldri kloke,
det er sogar det beste ved dem.
Charles Dickens
Glimrende finsk-kurs. Håper det fortsetter,Kjell-G
Håpet er en medisin som
riktignok ikke helbreder, men som til
gjengjeld tillater at man lider lenge.
Marcel Achard
Historien prøver å forklare det uforklarlige.
Ettersom den grunner seg på sannheten, må den
nødvendigvis ende i det uforklarlige.
ifølge en fabel av Kafka
Vil du nyte smaken av livet,
så ta store biter. Måtehold er
for munker.
Robert Anson Heinlein
(1907 - 1988 ) , amerikansk
science fiction- forfatter.
Bøker er skip
som seiler gjennom
tidens uendelige hav.
Francis Bacon
Det forekommer meg at hvis du eller jeg må velge
mellom to måter å tenke eller handle på, da burde vi
huske på at vi skal dø, og prøve å leve slik at vår død
ikke vekker glede i verden.
John Steinbeck
Tiden har sine vinger på ryggen.
Først når den er fløyet forbi
ser man den.
Henrik Wergeland
Men når en sannhet er blitt så
gammel, så er den også på god vei til å
bli en løgn.
Henrik Ibsen
Takk for det, Steinar!
Steinar! Ikke meg, men Georg Brandes! (For ordens skyld)! Men, gullkorn er det,enig.
Forfatteren er en person hvis
intelligens ikke er stor nok til å kunne
holde opp med å skrive.
Günter Grass
Liten er makten i det bly som som ble til
kuler, sammenlignet med den i det
bly som ble til skrift.
Georg Brandes