Jeg er veldig enig. Erlend Loe er undervurdert i litteraturen og han får absolutt ikke den kreditten han fortjener. Jeg tror folk er redd for humoren, at forfattere blir sett på som tullete og lite seriøse hvis de bruker humor som et sentralt virkemiddel. Loe har jo selv sagt at han ikke planlegger å skrive noe som skal få oss til å hyle av latter, men likevel klarer han det, det faller helt naturlig for ham. Det har vel også litt med skrivestilen hans å gjøre, den særegne Loe-stilen. Poenget er at Loe samtidig som han er morsom skriver om alvorlige temaer, noe som umulig kan være en enkel oppgave. Mark Twain's ord passer bra for å understreke dette: "The secret source of humor itself is not joy but sorrow".
Stille Dager i Mixing Part er en strålende roman. Jeg synes ikke Erlend Loe skuffer. Han leverer gang på gang på gang. Det er på tide at flere får øynene opp for det.
Du vet at du elsker en bok når du slår opp på måfå og kan lese hvilken som helst setning på den tilfeldige siden og tenke "satan så bra dette er"!
Visst skal jeg prøve, igjen og igjen om det trengs!
Du skryter sånn av Proust og jeg får lyst å lese På sporet av den tapte tid. Jeg vet at den er lang og sikkert vanskelig for meg, men det kan gå? Jeg har snart tid til å lese alt jeg vil i hele verden. Hva sier du, burde jeg prøve?
Jeg var nesten det verste av alt. Jeg var alminnelig.
Jeg var nesten usynlig, var jeg ikke? Og jeg var kanskje det lykkeligste mennesket du kunne ha kjent.
Jeg tenker på at denne nettsiden er genial.