Fade far away, dissolve, and quite forget
What thou among the leaves hast never known,
The weariness, the fever, and the fret
Here, where men sit and hear each other groan;
Where palsy shakes a few, sad, last gray hairs,
Where youth grows pale, and spectre-thin, and dies;
Where but to think is to be full of sorrow
And leaden-eyed despairs,
Where Beauty cannot keep her lustrous eyes,
Or new Love pine at them beyond to-morrow.
Menneskets lodd av André Malraux? Men den ser jeg du har i samlingen din. Ellers må jeg benytte anledningen å minne om at nesten alt av den godeste D.H. Lawrence jo har et arbeiderklassebakteppe.
Men det har da kommet noe godt ut av det! jeg kan nå svare på det du lurer på. Jeg kan iallefall skissere slik det er her i Trondheim. På basisnivå er man låst til de gitte emnene, og disse er delt opp etter perioder (antikken, renessansen, moderne tid), hvor da de to første periodene naturligvis er noe ubalansert hva gjelder kjønnene (!). På fordypningsnivå får man mer valg. Her kan vi velge emner vi har lyst til å ta, om enn begrenset til de seminarene som er tilgjengelig det og det semesteret. F.eks. har jeg tatt et seminar om brevromaner, og et annet om «den sentimentale roman» på 1700-tallet, og her bestod pensum av et flertall kvinnelige forfattere.
Litteraturvitenskap er et hyggelig fag. Mer enn å sitte med lupe og påstå ting om litteratur, å redusere den til teorier, er det jo en unnskyldning til å lese og gjøre det man er glad i. Stå på!
Ja, spørsmålet var mer en umiddelbar reaksjon enn noe annet. Beklager at det skapte ubehag. Jeg fikk bare en følelse av at pensum på litteraturvitenskap (masterprogrammet medregnet) er veldig dominert av mannlige forfattere ut fra det du skrev. Noe det jo forsåvidt er, i alle fall om vi snakker om den eldste litteraturen. Jeg har ikke studert litteratur mer enn et år (dvs. jeg har tatt to emner) og ikke satt meg så nøye inn i pensum på høyere nivå, så kanskje det heller er det jeg skal gjøre enn å "angripe" deg, hehe.
O, for a draught of vintage! that hath been
Cool'd a long age in the deep-delved earth,
Tasting of Flora and the country green,
Dance, and Provençal song, and sunburnt mirth!
O for a beaker full of the warm South,
Full of the true, the blushful Hippocrene,
With beaded bubbles winking at the brim,
And purple-stained mouth;
That I might drink, and leave the world unseen,
And with thee fade away into the forest dim:
We two, how long we were fool'd,
Now transmuted, we swiftly escape as Nature escapes,
We are Nature, long have we been absent, but now we return…
I sound my barbaric yawp over the roofs of the world.
Eirik Røkkum som svar til Quijote :
11:03, 17. mai 2014 Diskusjon: Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Første del: "The Theocratic Age" (fra Gilgamesj til Beowulf)
Denne her er jo eldgammel, og jeg vet ikke hvorfor den plutselig dukket opp der den nå har gjort. Du kommenterte på den for tre år siden!
Et spørsmål tilbake sånn i ettertid: har du et dårlig inntrykk av litteraturvitenskap? Fra noen av bøkene i boksamlingen din kan det imidlertid se ut som du allerede har tatt et år eller planlegger det.
Takk for bekreftelsen! Jeg har hatt lyst til å lese den en stund, først og fremst fordi den er del av 'Romantikerserien den blå blomst', som inneholder bøker jeg ofte har hatt stor glede av tidligere. Også, av en eller annen grunn gir tittelen meg assosiasjoner til Orlando Furioso og annet slikt Don Quijote-forelegg, og det lover da godt? Det eneste jeg kjenner til av Maurits fra før er bonde- og gjeterfortellinger alla Bjørnson. Hvis vi ser bort ifra den norrøne Tristan og Isolde, er vel Othar Norges første roman!
Jeg liker å tenke på skrivingen som et håndverk. Jeg tenker med hånden. Alt det jeg ikke tenker med hånden, er tanker. Å tenke med hånden: det er dette som er å skrive. Man kan ikke unngå å legge merke til at skriften er eldre og klokere enn den som sitter og skriver. Skriften er der på forhånd, og det er om å gjøre å følge språket når det arbeider, det er dette som er å skrive.
Eirik Røkkum som svar til annelingua :
23:49, 11. mai 2014 Diskusjon: Bøker jeg skal lese etter master
Hvis jeg måtte velge et knipe favorittforfattere innen prosa, ville Jane Austen ha vært én blant disse få, så den brennende lysten foreligger allerede. Og hva gjelder Wuthering Heights var det blant romanene som først innledet min kjærlighet til litteratur.
Det var et ærlig spørsmål, og det må ha vært provoserende, for jeg merker jeg ble varm i trøya, men det er kanskje fordi jeg er stresset etter å lete etter et svar. For jeg har ikke noe godt svar for hånden. Jeg vet ikke om jeg heller trenger det. Men uansett: det har iallefall ingenting med litteraturvitenskap å gjøre. Dette er bøker som ikke er å finne der, bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge, gjerne noe gammelt, og der er det flest menn. Det er imidlertid påfallende at listen inkluderer Strindberg, Lawrence og Miller ... det er ikke heeelt heldig. (edit: alle i samme hurv)
Her kommer et muligens provoserende spørsmål, men jeg velger å stille det sånn som det umiddelbart dukket opp da jeg hadde kikket gjennom hele lista, altså fra levra: Er den utelukkende mannsdominert fordi du kun interesserer deg for mannlige forfattere, eller er det masterprogrammet i litteraturvitenskap det er noe veldig galt med? (Eventuelt, mindre fordomsfullt: Hva tror du er grunnen til at du ikke har mer enn én kvinnelig forfatter på lista med 32?)
K. H. siterer Urne av Kristian S. Hæggernes (side 69)
15:04, 11. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil begraves i en rundkjøring
slik at all trafikken blir en kortesje
som aldri tar slutt Ringer rundt meg
lik dem rundt de ytre planetene
der partiklene byttes ut
men ringene alltid består
Jeg tror alt av Tone Hødnebø er verdt å lese. Det samme gjelder Kristin Berget. Voksne dikt av Geir Gulliksen anbefaler jeg, men det finnes fine ting i de andre samlingene hans også (det finnes en som heter Hvis jeg må være meg. Dikt 1995-2005 som inneholder fire av dem). I tillegg er han en veldig bra romanforfatter (Tjuendedagen og Forenkling er de beste jeg har lest av ham).
Mange er begeistra for den fortellende og litt naivistiske Merk mine ord, åleinemor av Kristin Auestad Danielsen. Jeg synes den var litt ujevn, men den har en del svart humor, noe som løfter den.
K. H. siterer Til valnøttens gjenstridige utholdenhet av Takashi Hiraide (side 12)
14:56, 7. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Å menge seg med myke revner i halvråttent rispapir og nyss utgravde fuglenebb blant virvlene i gresset. Knekke opp knokene, åpne huden, bale med å få dette avskummede, sammenfiltret skvulpende og umulige å bli kvitt, til å stige ut i tuppen av gresstråene som spirer ut av munnen, sette alt inn på å dynkes med prikk prikk prikk.
Eirik Røkkum siterer Sønner og elskere av D.H. Lawrence
14:50, 23. april 2014 Ingen har det som favoritt.
They felt small, half afraid, childish and wondering, like Adam and Eve when they lost their innocence and realised the magnificence of the power which drove them out of Paradise and across the great night and the great day of humanity.
Eirik Røkkum siterer The Complete Poetry and Selected Prose of John Donne (Modern Library Classics) av John Donne
23:11, 17. april 2014 Ingen har det som favoritt.
I wonder, by my troth, what thou and I
Did, till we loved? Were we not weaned till then?
But sucked on country pleasures, childishly?
Or snorted we in the Seven Sleepers’ den?
’Twas so; but this, all pleasures fancies be.
If ever any beauty I did see,
Which I desired, and got, ’twas but a dream of thee.
And now good-morrow to our waking souls,
Which watch not one another out of fear;
For love, all love of other sights controls,
And makes one little room an everywhere.
Let sea-discoverers to new worlds have gone,
Let maps to other, worlds on worlds have shown,
Let us possess one world, each hath one, and is one.
My face in thine eye, thine in mine appears,
And true plain hearts do in the faces rest;
Where can we find two better hemispheres,
Without sharp north, without declining west?
Whatever dies, was not mixed equally;
If our two loves be one, or, thou and I
Love so alike, that none do slacken, none can die.
Eirik Røkkum siterer Selected Poems (Penguin Classics) av Alfred Lord Tennyson
20:49, 17. april 2014 2 har det som favoritt.
'Tis better to have loved and lost
Than never to have loved at all.
Sist sett
