Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Det er ikke først og fremst gjennom alt du får til at du viser at du duger, men i hvordan du lærer deg å leve med å komme til kort. Du kan ikke bruke det mørke i deg som en unnskyldning for ikke å forsøke å gjøre godt. Heller ikke kan du la dine gode sider opphøye deg til en som aldri snubler. Kanskje gjør ikke det deg til et bedre menneske, men det gjør deg til et helt menneske.
Ruthfoss sine bøker er jo fantastiske:)
Jeg gjør det ikke, for jeg føler ikke at hovedpersonene har så mye tyngde, og stamina at det er nødvendig i det hele tatt.
Det er mer underholdning, og relasjoner til andre mennesker som kan være litt vanskelig å huske.
Personlig synes jeg at farten min har gått ned, og at jeg bruker lengere tid på selv enkle bøker.
Får ikke lest like mange bøker som før, det er nok litt på grunn av farten- mye på grunn av at det er så mye annet som stjeler tid. Tvtitting, turer, trening osv.
Men jeg har bare merket at jeg leser senere, og for en som alltid har lest ganske fort, er det frustrerende.
Ja, for livet er ikkje slik at det finst spørsmål og svar, spørsmål og svar, med to strekar under svaret. Livet er vanskeleg, for alle. Men eg trur det er mogleg med ei forankring i det sårbare, undrande og ufullkomne.
Og ja, dei gjer meg arg, desse kristne som løftar bibelboka og meiner at det ordet ekteskap som står omtalt der, er slik ekteskapet skal og må vere i 2020. At ein må tenkje så svart -kvitt, lukke i staden for å opne og stemple det ein ikkje forstår.
Nok en hagebok for folk med mye penger. Jeg savner også navn på planter, hva er poenget med å ta fine plantebilder og samplantinger når de ikke tar seg bryet med å skrive hvilken plante eller sort det er. Norske hageforfattere har lang vei å gå for å komme i nærheten av Claus Dalbys fotografier og navn på plantene.
Veldig enig i det du skriver:) Dog ble jeg litt lei av henvisningene til Myron gjennom hele boken, så det fordrer litt at du har lest disse bøkene.
Denne boken er full av referanser til litteratur og samtidskultur, men med en meget morsom snert. Den er forutsigbar og lett å lese, men på en måte som gjør dette til en bok man kan slappe av med. En god bok, vil jeg si. Og en bok jeg lo høyt av flere ganger.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
So we’re the monster police, too,” I said to Tom. “Correct,” he replied. “The only real question is, who are the monsters?
That thing looks like H. P. Lovecraft’s panic attack.
You're feeling cognitive dissonance, Jamie. Two contradictory-yet-entirely-valid-within-their-context thoughts about the same subject. And humans hate that shit. We hate it so much. The worst answer for us for anything is, "It depends."
My brain said. Just walk away. [...] But even as my brain was saying that, my body was turning back, becaus like puppies we are enculturated to turn when our name is called.
Personlig tror jeg ikke det spiller noen rolle hvem som oppdrar en, om det er mann eller kvinne,biologiske foreldre eller adoptivforeldre, så lenge man bare får kjærlighet nok.
Mange mennesker tror at skulptørkunsten bare dreier seg om det ytre,fysiske skallet av et menneske.Og reint teknisk har de kanskje rett. Men enhver stor skulptør vet at kunsten å gjenskape en god likhet er avhenger av at man tolker essensen av den personen eller gjenstanden man portretterer.
Men i løpet av de mange årene jeg har tilbrakt her på denne jorden,har jeg oppdaget at for hvert av de råtne eplene finnes det tusenvis av andre med gode og vennlige hjerter.
La aldri frykten bestemme din skjebne.
Er det ikke rart å tenke på at livet kan bli snudd helt på hodet bare i løpet av noen få timer?
Det hender,sa han,at vi ikke vet hva vi ønsker.Til det er der.