Bokelskere.no

Absolutt min favoritt blant Nesbø sine bøker.

Siden jeg var - og fortsatt er - storveies begeistret for On Beauty, gledet jeg meg veldig til å lese mer av Zadie Smith. For en nedtur... Uinteressant og irriterende kjedelig, selv om hun skal ha pluss for persongalleriet sitt.

Jeg er veldig begeistret for måten hun skildrer de ulike personlighetene og hvordan de fungerer sammen. Denne boken er rett og slett fasinerende.

Jeg har kjøpt en del bøker i julegaver jeg også, noe jeg gjør hvert år. Man kan jo bare håpe at mottakerne lar seg begeistre like sterkt som jeg ville gjort :-)

Blant bøkene jeg gir, er en pop-up utgave av Den Lille Prinsen. Personlig blir jeg rørt bare av tanken. Heh. Jeg og vil ha! Til de minste tantebarna blir det gode gamle bøker som "uttes Eventyr/Blåbærskogen" og "Tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett". Igjen, jeg blir rørt bare ved tanken. (Ja, jeg er lettrørt) Coehlo-bøker og lydbøker (bl.a. Wallander) blir også gitt.

Jeg håper som sagt bøkene vil falle i smak, men jeg tillater meg jammen å håpe at jeg selv også vil få noen... ;-)

Dblt opp.

Klart, det er jo litt pinlig å føre opp denne boken på listen. Attpåtil gi den terningkast. Attpåtil-attpåtil skrive kommentar. Nå det er sagt...

... Selv om teksten er like nonsens og lite fornuftig som det som kommer ut av munnen på denne mannen, er det tross alt en god del fine bilder i boken.

Når sant skal sies, liksom.

Vilt bra roman. En av de beste. Selma Lagerlöf var en dronning, og i hennes rike blomstret alt. Og da mener jeg alt. Det er utrolig oppløftende at en så drøy roman, allerede så gammel, har fått et så langt liv. Hurra. Nå kom jeg i en lett ekstatisk stemning, kjente jeg, og fikk, som jeg noen ganger får, lyst til å gå i et slags tog.

Sted: Gravesend,New Hampshire slæsj Toronto, Canada Tid: 1957 slæsj tilnærmet nåtid

Bok: En bønn for Owen Meany, John Irving

Her må jeg svare Bienes hemmelige liv.

Den var rett og slett ikke for meg, men det er nettopp fordi "alle andre" er så begeistret for boken at jeg ble enormt skuffet.

To ord til deg:

Robert. Wilson.

Etter å ha lest utallige krimbøker i ungdomsskolealder, hadde jeg mange år med totalt avsmak for krim. For ett år siden ville jeg forsøke meg på nytt, og plutselig ble jeg konvertert ;)

Robert Wilson er min store krimforfatterfavoritt (puh); i mine øyne skriver han fantastisk bra, har spennende historier med en liten snert, har herlig(e) (anti)helt(er) med spisbar bihistorie og bøkene har en fin bonus: reisefeber.

Ser noen allerede har anbefalt Robert Wilson, og den slenger jeg meg på. Han skriver fabelaktig bra, har spennende historier, pluss at man får en god dose reisefeber i samme slengen.

Styr unna Anne Holt og Liza Marklund.

Jeg har lest en del bøker som handler om syke mennesker, både fiksjon og biografiske, og jeg tror nok jeg holder en knapp på sistnevnte kategori. Derfor et lite utvalg av bøker som kan anbefales i denne sjangeren.

PS: Ha Kleenexen klar!

Foreløpig har jeg kjøpt Drømmehjerte og En bønn for Owen Meany. Førstnevnte har jeg lest - og elsket - selv, så jeg håper den blir en favoritt hos mottakeren også :)

Jeg er heller ikke spesielt glad i krim, men et par krimromaner har jeg lest, og det er Kim Småge sine bøker som har klart å fenge meg. Kan f.eks. anbefale Nattydykk, En kjernesunn død og Sub Rosa.

"Så mange mennesker som lever livene sine overalt, som bare får det til."

Incontro av Anne Gjeitnger

Cecilia Samartin skriver veldig godt, og det er lettlest og fengende hele veien. Jeg blir glad av å lese den, jeg blir trist og jeg blir sint. Jeg får (enda mer) lyst til å reise til Cuba, og jeg får lyst til å høre mer om Nora og hennes familie. Gode skildringer krydret med historier om savn, vennskap og kjærlighet gjør det til en fabelaktig bok, som gjerne kunne ha vært noen hundre sider ekstra hvis Cecilia Samartin hadde klart å holde på den gode pennen ;)

Denne boken traff meg så langt inn i hjertet når jeg leste den i midten av tenårene, og har blitt lest et par ganger siden den tid. Første gangen trillet tårene flere ganger og jeg ville absolutt ikke at boken skulle ta slutt.

Den handler om en gutts sterke første kjærligheten til Ann-Katrin (Hjertets Fryd), og hvilken kamp og sorg han opplever når han skjønner at hun ikke er forelsket i ham, men bare ønsker å være venner.

Denne boken har vært hypet lenge, og som så mange andre blir jeg litt skeptisk av all den oppmerksomheten. I tillegg er dette en bok jeg ikke hadde kjøpt selv, men jeg fikk den av en onkel til jul for et par år siden, så da kunne jeg jo like gjerne gi den en sjanse. Og det gjorde jeg - uten å angre! Drageløperen er virkelig en utrolig bra bok! Jeg er svært lite interessert i å lese romaner om krig og fred og Midt-Østen, men Khaled Hosseini skriver på en måte som fenger hele veien og jeg kunne ikke legge den fra meg. Jeg leste på flyplassen, jeg leste i bilen, jeg leste på senga og jeg leste på kjøkkenet.

Jeg satt med tårer i øynene flere ganger fordi historien om Amirs oppvekst sammen med Hassan er så full av tristhet og grusomhet. Men vennskapet er også sterkt, og det skal vise seg at Amir og Hassan står nærmere hverandre enn de selv var klar over.

Manuset er basert på to samiske folkeeventyrer (som opprinnelig er muntlig), som hevdes i boka. Det jeg mente, og som kanskje ikke kom så godt frem, og som også står i boka er at Veiviseren er regnes som den første uavhengige og originale filmmanuset i norsk sammenheng som ikke bruker roman, novelle etc. som grunnlag for sin tekst. Altså som en motsetning til nesten alle norske filmer før Veiviseren kom (1987).

Veiviseren-manuset er med andre ord det første filmmanuset som etablerer filmmanuset som et eget uavhengig sjanger, på lik linje som med romanen, novellen, skuespillet, diktet, essayet etc.