Bokelskere.no

Drar frem denne gamle tråden igjen, forhåpentligvis til interesse for flere enn meg selv. :)

Ser du ikke at noen har skrevet vås fra ende til annen, over en "wesensteensk" oversettelse av "Lille Petter Edderkopp" fra norsk til tysk?

Kjære Kirsten Lund.
Alt som kan leses på nettet er nødvendigvis ikke sant.
Med hilsen
Die kribbel-krabbel Spinne.

Die kribbel-krabbel Spinne kriecht in Wasserrohr,
dann kommt der Regn und spült sie wieder vor,
dann kommt die Sonne und trocknet das Wasser ein
und die kribbel-krabbel Spinne kriecht
wieder ins Rohr hinein.

Da er vi enige om Gatsby, vi bare snakket rundt hverandre. Jeg krysser fingrene for Luhrmann og håper at han tilpasser seg kunsten istedet for å la kunsten tilpasse seg ham, så å si.

Hvis du også har problemet så kan det vel sies å være vedvarende. ;) En liten teori fra min sin side er at listene ikke sorteres etter datoen de er publisert, men fra og med man først begynner å legge til bøker til dem.

Du har gjennomskuet meg ganske lett: jeg liker ikke Luhrmann. Eller, jeg liker ikke filmene hans. Mannen i seg selv synes som en veldig gløgg fyr som det er vel verdt å gi sitt øre til. Måten han lager film på har jeg imidlertid mye imot, fordi det kan kanskje oppsummeres som "la oss se hva som skjer hvis vi gjør slik og slik". Naturligvis er ikke trailere noe godt grunnlag for å bedømme en film, kanskje blir endog filmen helt forskjellig fra den; derimot er traileren der for å gi oss forventninger, og forventningene denne traileren vekker har likheter med Luhrmanns andre filmer. Det er sterke farger, det er store følelser, det er moderne musikk, og det er overdrevne og "quirky" karakterer (jeg finner ikke noe godt norsk ord i farten). Luhrmann har så langt i sine filmer forsøkt å skape noe "larger than life", men The Great Gatsby er en veldig subtil roman, noe kald, noe dvelende, aldri svepende foruten der den i sin stillhet er vakker. Der Fitzgerald skrev en roman som blant mye annet også viste det overfladiske ved sin egen (og all) tid, står Luhrmann tilsynelatende i fare for å lage en overfladisk film. Det du påpeker om jazzalderen er et gyldig argument for å lage en film om dans og champagne, men selv om jeg ikke har noen inngående kunnskap om denne tiden så må jeg likevel protestere med at The Great Gatsby ikke er en lykkelig tekst. Melankolien stammer jo ikke fra etterpåklokskap, men fra Den første verdenskrig -- og jazzalderen er således ikke en håpløs drøm, men kanskje heller et forsøk på å fortrenge. Huff, jeg må lese den på nytt i sommer.

Traileren til den nye filmadapsjonen av Baz Luhrmann er nå kommet ut. Hvis trailere er ment å gi oss et visst inntrykk av hva den ferdige filmen vil bli - og inntrykket er at jazzalderen var en fargerik, temperamentsfylt, rasksvingende tid for dans og sang og slett ingen jazz og heller ingen melankoli -, ja da har ikke Baz truffet riktig, filmen ser heller feil ut, feil i kursiv, og jeg vet ikke om jeg skal fnyse indignert eller fnise av hvor latterlig det er, av at enda en fantastisk bok ser ut til å bli forvrengt og "tolket", modernisert og lagt til en tone som er totalt fremmed for verket. Skal vi tro Hunter S. Thompson er The Great Gatsby en fullkommen roman, og hurrameghei han har rett, og da er det vel ikke mulig for svingende å endre noe og samtidig få det til å fungere. F.eks. hele atmosfæren i romanen, grrr. Men nok sinne for nå.

Foreldres kjærlighet

Barns kjærlighet til sine foreldre
er den sterkeste, den mest kompromissløse
kjærlighet på jorden.
Men den er kortvarig, Og den dør
langsomt ut, etterhvert som barna vokser til
Ja ja, Ja ja...den gjør det, den dør...

Men foreldrenes kjærlighet er
en kjærlighet som aldri slukner ut, den
bare vokser og vokser, selv når foreldrene dør
fortsetter den å brenne, inne i barna, en lav
umerkelig flamme som aldri slukner.

Og selv når barna dør
fortsetter den å spre seg gjennom nye slekter
som en sol som brer seg ut til de
ytterste stjerner.

(Stein Mehren)

McCabe & Mrs. Miller er en virkelig fin film ja. For bare å trekke fram én ting ved den må jeg si at jeg har særlig sans for musikken, men selvfølgelig har jeg det, det er ikke en overdrivelse av meg å påstå at jeg er forferdelig hengiven overfor Leonard Cohen.

Du har naturligvis rett. Jeg trodde at whisky slettes ikke kunne kalles whisky hvis det ikke inneholdt malt, men etter å ha lest meg litt opp ser jeg at whisky kan inneholde både hvete, rug og mais. Den obligatoriske ingrediensen er altså en form for korn. Men for skotsk whisky (som jo er det som kalles whisky og ikke whiskey) er malt gjerne en nødvendig ingrediens. Tror jeg iallefall!

Andre Bjerke skrev "ipsen" - om det foreligger det ingen tvil. :)

Klara spiller klarinett.

Klara spiller klarinett,
men hun har det ikke lett.
Når hun står og klarinetter,
trommer hennes dumme fetter.

Derfor drar hun titt avsted
ut i skogens ro og fred,
hvor kun due, spurv og spette
hører henne klarinette.

Hører du en melodi
kalle fra en ensom sti,
er det Klara som i natten
øver seg på klarinetten.
(Halfdan Rasmussen)

Jeg lurer på hvem som er ansvarlig for at "ipsens busk" ble forandret til Ibsens busk. Verset sto opprinnelig i "For moro Skyld" (1956). Så vidt jeg kan se, holder "ipsen" stand i de skriftlige kildene jeg har tilgang til. Er det Bjerke som har foretatt "navneskiftet", eller er det et "lyst hode" som har ment at verset ble forbedret med en "Ibsen", og etter noen år tror "alle" at det skal være slik.

Lille Adam

Lille Adams store hode
kneiser paa hans tynde hals,
Flink og ivrig, ikke daarlig
danser Adam en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals
og er ikke vel tilmode. -

Damerne skal engagere.
Adam danser ikke mere.
Fra den tomme rad af stole
ser han sine venner danse.
Lange Leif har faat Constance.
Fire stykker slos om Ole! -

Adam gaar alene hjem.
Slig er livsens danseskole.
En faar fire, en faar fem,
en faar en og en faar ingen,
- lilleslem og storeslem.

Alle livets lunefulde
stjerner smaa gik ham forbi.
Nu vil han gaa hjem og digte
sig sin første poesi.

Fra "Den ensomme Fest" (1911)
Arnulf Øverland.