Fordi menneskene, i stedet for å lese det beste tidene har frembrakt, alltid bare leser det nyeste, blir forfatterne stående innenfor de cirkulerende ideers snevre krets og tidsalderen synker stadig dypere ned i sitt eget dynn.
Schopenhauer (1788-1860)
(dynn = søle, gjørme)
if i have made,my lady,intricate
imperfect various things chiefly which wrong
your eyes(frailer than most deep dreams are frail)
songs less firm than your body's whitest song
upon my mind-if i have failed to snare
the glance too shy-if through my singing slips
the very skillful strangeness of your smile
the keen primeval silence of your hair
(i do not know what it is about you that closes
and opens;only something in me understands
the voice of your eyes is deeper than all roses)
nobody,not even the rain,has such small hands
but if a living dance upon dead minds
why,it is love;but at the earliest spear
of sun perfectly should disappear
moon's utmost magic,or stones speak or one
name control more incredible splendor than
our merely universe, love's also there:
and being here imprisoned,tortured here
love everywhere exploding maims and blinds
(but surely does not forget,perish, sleep
cannot be photographed,measured;disdains
the trivial labelling of punctual brains...
-Who wields a poem huger than the grave?
from only Whom shall time no refuge keep
though all the weird worlds must be opened?
Jeg hentet nettopp opp Brit's tråd om profilbilder som et apropos til denne tråden. "Tråden din" har vært diskutert tidligere, og temaet er etterhvert (muligens noe ) utdebattert. :)
Henter opp denne tråden i anledning Lise Munthe's nye tråd "Fjeset ditt".
"Den som sender disse Blade ud i Verden, idet hun med Bæven sætter sit Navn derpaa, er ikke den mere, som hun engang var, eller syntes at være, det vil sige maate være."
Fra De Stummes Lejr (1877)
Camilla Collett
"Intet er helligt for Fru v. Lievitz", bliver han ved, " undtagen den Ting, hun vil, og saalænge hun vil den". Det er en uhyre Stolthed i hende, en fortærende Virksomhed, en feberagtig Frygt for Kjedsomhed, en Hengivenhed, der overgaar Alt for dem, der behage hende, en grusom Ligegyldighed for alle Andre, dertil Sandser, der kunne være brusende og stormende som et Hav - - og dog, hvor finder man en kvinde, der har gjort det Halve af, hvad denne Kvinde uden Hjerte daglig gjør? Jeg vil aldrig blive færdig, hvis jeg vil opregne alle de Trængende, hun har understøttet, de Syge, hun har plejet, de fattige Talenter, hun har understøttet og hjulpet frem" etc. etc.
Fra De Stummes Lejr, (1877)
Kvinden i Literaturen, (1ste Afdeling)
Camilla Collett
I hope for nothing,
I fear nothing,
I am free.
Nikos Kazantzakis.
Mark but this flea, and mark in this,
How little that which thou deniest me is;
It suck'd me first, and now sucks thee,
And in this flea our two bloods mingled be.
Thou know'st that this cannot be said
A sin, nor shame, nor loss of maidenhead;
Yet this enjoys before it woo,
And pamper'd swells with one blood made of two;
And this, alas! is more than we would do.
Det er nok bare meg som er litt lei av beskrivelser som "typisk amerikansk, forferdelig amerikansk" osv. Etter noen opphold på det amerikanske kontinentet har jeg ennå tilgode å finne det typiske amerikanske, utenom en gedigen T-bone steak, Halloween, Thanks-giving Day og det store mangfoldet.
Angående boken, så har jeg ikke lest den, to kvinner (amerikanske) fortalte meg at boken var en lettvekter, tittelen var ironisk ment, hovedpersonen tilbringer ikke sommeren med George, men med sine venninner, og at innholdet ellers haddde en ironisk snert.
Og Marit - Tennessee er da virkelig en avkrok! :)
En Purpurprik
Jeg er saa lykkelig i Dag,
jeg gaar i Glædesdille;
thi Himlen er saa stor og blaa,
at Hjertet bliver lille.
I Dag er jeg saa dejligt fri
for Reflexionens Tandbind,
er kun en lille Delirist,
en Purpurprik af Vanvid.
Tom Kristensen
Hm, hva betyr "forferdelig amerikansk"?
What remains in me, is to be known even as I know.
I know her now: or perhaps, I know my own limitation against her.
Plunging as I have ever done, over, over the brink
I have dropped at last headlong into nought,
plunging upon sheer hard extinction;
I have come, as it were, not to know,
died, as it were; ceased from knowing; surpassing myself.
What can I say more, except that I know what it is
to surpass myself?
Enig med deg i den saken.
they didn't want to
write
they wanted to
succeed at
writing.
God fornøyelse!
Året var 1998 og Toronto's "Prince of Wales Theatre" satte opp "Les Miserables" med Colm Wilkinson. Han hadde utformet rollen til Jean Valjean på "West End" (1985), senere hadde han spilt rollen på Broadway. En storartet, uforglemmelig forestilling som jeg så flere ganger denne sesongen.
the replacements
Jack London drinking his life
away while
writing of strange and heroic
men.
Eugene O'Neill drinking himself
oblivious
while writing his dark and
poetic
works.
now our moderns
lecture at universities
in tie and suit,
the little boys soberly studious,
the little girls with glazed eyes
looking
up,
the lawns so green, the books so
dull,
the life so dying of
thirst.
Charles Bukowski
poetry
it
takes
a lot of
desperation
dissatisfaction
and
disillusion
to
write
a
few
good
poems.
it's not
for
everybody
either to
write
it
or even to
read
it.
Charles Bukowski