Jeg har gjort hvad der stod i min Magt for at bøde paa det Savn, de philosophiske Skrifter efterlode.
Hvad mig angaaer, da føler jeg en Hjemvee efter mig selv, efter at turde være hos mig selv. Det er sønderslidende at have en Indbildning og en Virkelighed saaledes mod hinanden. [...]. O! at jeg maatte faae Lov at beholde mine Indbildninger, dem er jeg vant at tumles med.
So holy and so perfect is my love,
And I in such a poverty of grace,
That I shall think it a most plenteous crop
To glean the broken ears after the man
That the main harvest reaps: loose now and then
A scatter'd smile, and that I'll live upon.
Freeze, freeze, thou bitter sky,
That dost not bite so nigh
As benefits forgot:
Though thou the waters warp,
Thy sting is not so sharp
As friend remember'd not.
Å frie mann, du elskar havet til kvar tid!
Havet er din spegel. Der kan du følgje
sjela di som roleg rullar i kvar bølgje.
Din ande er ein avgrunn, ikkje mindre vid.
Du kastar deg med fryd i bildets opne fang,
du femnar det med auge, sinn og armar,
og gløymer eigen angst når bølgjer larmar
med lydar frå ein meir ubendig klagesang.
Jeg er ikke flau over min tidligere smak for bøker, og jeg vet ikke hvorfor noen skulle være. Man går videre. Min hengivenhet overfor litteratur er en nokså ensom affære; jeg forholder meg kun til meg selv og til de verdidommene jeg selv har tilegnet, verdier som herdes for hver bok jeg leser; og hva mer, jeg mener man skal hevde dette, for jeg hører for ofte at forfattere som – la oss si – Thomas Mann trekkes ned f.eks. med ordene "kjedelig", "tung" og "lite givende", mens Coelho visstnok skal være en stor filosof. Med andre ord, problemet for meg er ikke at folk liker Twilight, men at de hevder det er verdens beste bokserie.
Men jeg tror vi er enige. Når jeg 'etter langt om lenge' får en sønn eller en datter, kommer jeg nok til å lese Tolkien for dem, nettopp fordi jeg ennå bærer i meg en varm og genuin leseropplevelse og nok ikke kommer til å kaste fra meg mitt fortidige selv.
Her reiser den tenkende seg og går bort til vinduet, dette høye værelset er ham for nær, han vil gjerne se stjerner, hvis det er mulig. Han tar ikke feil av seg selv. Han vet at denne bevegelse fyller ham fordi der finnes én blant egnens piker, den ene som angår ham. Han har ønsker (ikke for seg selv, nei, men for henne); på hennes vegne forstår han i en flyktig nattetime kjærlighetens betingelser. Han lover seg selv ikke å si noe om det til henne. Han føler det som det ytterste, dette, å være våken og alene og for hennes skyld å tenke hvor meget rett hin elskende hadde: når hun visste at det med forening ikke kan være ment noe annet enn forøkelse av ensomheten; når hun gjennombrøt kjønnets timelige mål med dets uendelige hensikt. Når hun i omfavnelsens mørke ikke grov efter tilfredsstillelse, men efter lengsel. Når hun foraktet dette at det av to er én elskende og én elsket.
Bedst troer jeg Vanvid vilde digte.
Det Luefarver har, Indbildningskraft.
Og ene Vanvid og Alviisdom
tør Tvivlens Tænder ikke gnage.
Hvis da jeg kunde, hvis det ei en Grif
i Støvet lænket var, jeg Vanvid løsslap.
Thi snart det rev mig hen paa vinget Smiil
til hvert et Maal, jeg tænkte mig, det rakte
mig med Triumfens Latter sønderplukket
hver Gaade, som jeg pegte paa; og naar,
med kroget Gisning paa, det medede
i Verdensdybet, flux det ud blev kastet
det fisked op den Perle, som jeg ønsked.
Tages Forholdet til sig selv bort, saa har vi Massens tumultuariske Sig-Forholden til en Idee; men tages ogsaa dette Forhold bort, saa har vi Raahed. Saa trykke og skubbe og gnide Individerne sig op ad hinanden i ørkesløs Udvorteshed; thi der er ingen Inderlighedens Blufærdighed, der sømmeligt fjerner den Ene fra den Anden; saa er der Røre og Røre, der bliver til Ingenting. Ingen har hver for sig Noget og i Forening eie de heller ikke Noget: saa blive de fortredne og skjendes. Da er det end ikke det glade Gjestebuds muntre Sange, der forener Vennerne; da er det ikke Oprørets dithyrambiske Sange, der flokker Masserne; da er det ikke den religieuse Begeistrings høie Rhythme, der under guddommeligt Opsyn til Revue for de himmelske Hærskarer mønstrer Slægtens Utallige. Nei, da bliver Bysnak og Rygte og chimairisk Betydningsfuldhed og apathisk Misundelse et Surrogat baade for det Ene og det Andet. Individerne vende sig ikke ind ad i Inderlighed fra hinanden, ikke ud ad i Samdrægtighed for en Idee, men indbyrdes mod hinanden i sinkende og mistrøstig nærgaaende nivellerende Gjensidighed.
Think where man's glory most begins and ends,
And say my glory was I had such friends.
Jeg har rotet litt - kommentaren min har havnet under feil dikt, kommentaren under "Dagen er din"", skulle egentlig stått under dette diktet "Idag", men pytt, pytt begge diktene er gode forslag!
Dette diktet har en "letthet med stor dybde" i seg - absolutt det beste forslaget i denne tråden - synes nu jeg. :-))
Den damen er nok ikke ikledd panser! :-)
Jeg ser at du har fått en del forslag på "passende" dikt. Inger Hagerups dikt "Vær utålmodig menneske" er et godt forslag - likeså "The Road not taken" Av Robert Frost. Angående "Til Ungdommen " av Nordahl Grieg, så har diktet vært/er muligens fortsatt - en gjenganger - enten som sang eller opplesning i Borgerlige konfirmasjonssermonier - passer utmerket til dette formålet - men virker kanskje en tanke overdimensjonert/voldsomt for opplesning til en enslig konfirmant.
Uansett valg - lykke til med dagen!
Godt sagt - det motsatte er "å spille for galleriet" eller på eng. "To play to the gallery" - som betyr å skaffe seg applaus med billige virkemidler. (fra Bevingede ord,1983)
Nok en gang har jeg latt meg friste til bokkjoep med paafoelgende nye leseopplevelser - takket vaere dine eminente bokomtaler!
Jeg har lest en amerikanske utgaven av "David Golder", med forord av Claire Messud.
Romanens tema er flere former for griskhet/graadighet - i tillegg er disse egenskapene tilllagt en bestemt folkegruppe.
Derfor er det paa sin plass aa sitere foelgende fra romanens forord:
"....By 1935, Nemirovsky said of the book, "If there had been Hitler (at that time), I would have greatly toned down David Golder, and I wouldn't have written it in the same fashion"; and again, three years later, "How could I write such a thing? If I were to write David Golder now, I would do it quite differently....... The climate is quite changed."
Mine slektninger fra Sunnmøre gikk rundt og narret hverandre Maikatt (1. mai) - hvert år - for mange, mange år siden. Om de nå har sluttet med det og konsentrerer seg om en lygedag i året (1.april) - vet jeg ingenting om.
Angående "katta i tønna" - som annelingua skriver om -kalte vi det "katta i sekken" - og i hver bidige barnebursdag ble det slått på den stakkars "katta" i sekken - som var hengt opp oppunder taket - med en kjepp som gikk på rundgang - helt til sekken revnet og godteriet veltet utover gulvet.
"Slå, slå - ja bare prøv å slå - katta ut av sekken nå, slå".
I can suck melancholy out of a song, as a weasel sucks eggs.
Etter litt grubling . . . . . Jeg tror mye kan være løst med et enkelt grep fra André. Hvis man nå trykker på en bok får man beskjed om "Si hva du mener om boka". Da er det nok naturlig at folk kommer med korte (eller skal jeg si impulsive) uttrykk for hengivenhet og frustrasjon. Joda joda, det står i liten, grå skrift under at "Dette starter en ny diskusjon", men man kan tydeligvis ikke stole på at folk leser alt! Det enkle grepet fra André kan derfor være å skifte ut "Si hva du mener om boka" med et "Start en ny diskusjon om denne boka". Eller kanskje det skal være mulighet for både omstendelige diskusjoner og kjappe synspunkter, dvs. atskilt fra hverandre?
Kikket over de "1001" - det gledet meg at baade Harry Mulisch's "The Discovery of Heaven" (fra Nederland) og Peter Esterhazy's "Celestial Harmonies" (fra Ungarn) var med paa lista.
Denne "1001- lista" er som andre lister - listemakerene har en tendens til aa ramse opp de "serioese" boekene med stoerst mulig utbredelse og som "treffer" flest mulig lesere - slik at listeleserene sitter igjen med troen paa aa vaere blant de beleste. Og jeg sitter her med en flau foelelse av aa ha gaatt i fella siden jeg har lest ca 571 av boekene. :-)