For meg er sjelden noe enten/eller. Både Garps bok og Hotell New Hampshire er gode bøker innenfor underholdningssjangeren. Jeg undervurderer ikke Irving, men mener at han er overvurdert. Med årene har han (for meg) blitt en forfatter som stadig gjentar seg selv i jakt på morsomme/originale vinklinger rundt fortellingene sine. Noe av det første jeg leste av ham var "The Pension Grillparzer" i 1976 - boken var både underholdende og lesbar. Det er nå ca 35 år siden - beklageligvis ble det du kaller "særegen stil" - med tiden - forutsigbart og kjedelig for meg.
Jeg har forøvrig også den samme leseopplevelsen med det kvinnelige motstykket til John Irving - nærmere bestemt - Fay Weldon. :)
De mest undervurderte (kanskje glemte) forfattere i Norge er for meg Hans E. Kinck og Cora Sandel. Blant de overvurderte har jeg flere kandidater, men velger denne gangen Anne B. Ragde og Knausgaard.
I Norge + utlandet synes jeg nederlandske Harry Mulisch's forfatterskap er undervurdert, det samme gjelder den ungarske forfatteren Peter Esterhazy.
Angående overvurderte utenlandske forfattere nevner jeg John Irving og Jonathan Franzen. Problemet er at det virker som om de har flere tilhengere i Norge i forhold til folketallet enn i hjemlandet sitt, (forøvrig et velkjent fenomen).
Jeg bruker - usedbooksearch.co.uk - når jeg skal ha tak i en bok som er "out of print". Nettstedet kan brukes til å søke etter bøker på flere språk og gir deg raskt beskjed om hvor i verden du kan finne boken.
Jeg tror du må spørre "Mister Google" om dette! :)
Jeg liker historier - bekreftede som ubekreftede. :-)
Har du lyst til å lese om den Indoeuropeiske språkfamilen - vil jeg anbefale Alf Lombard's bok "All jordens språk". Boken er oversiktlig og gir en grei innføring i de ulike språkgrenene.
En ubekreftet historie vil ha det til at måneden som kom etter juli opprinnelig hadde 30 dager, men siden Keiser Augustus ikke ville være dårligere enn Keiser Julius som juli med sine 31 dager var oppkalt etter - ble det tatt en dag fra februar og vips så hadde begge keisere like lange måneder.
Her var det såpass mye "kjærringprat" at jeg måtte konsultere Falk/Torp's "Etymologisk ordbog".
"Kjærring, d. kjælling, kjærling, sv. käring, oldn. kerling, kvinde, gammel kvinde, gift kvinde, en afledning af karl, s.d. I modsetning til stamordet har kjærring faaet en biklang af ringagt (sml. kvindfolk, fruentimmer o.a.)"
The phrase and the day and the scene harmonized in a chord. Words. Was it their colours? He allowed them to glow and fade, hue after hue: sunrise gold, the russet and green of apple orchards, azure of waves, the grey-fringed fleece of clouds. No, it was not their colours: it was the poise and balance of the period itself. Did he then love the rhythmic rise and fall of words better than their associations of legend and colour? Or was it that, being as weak of sight as he was shy of mind, he drew less pleasure from the reflection of the glowing sensible world through the prism of a language many-coloured and richly storied than from the contemplation of an inner world of individual emotions mirrored perfectly in a lucid supple periodic prose?
My love is as a fever, longing still
For that which longer nurseth the disease,
Feeding on that which doth preserve the ill,
The uncertain sickly appetite to please.
My reason, the physician to my love,
Angry that his prescriptions are not kept,
Hath left me, and I desperate now approve
Desire is death, which physic did except.
Past cure I am, now reason is past care,
And frantic-mad with evermore unrest;
My thoughts and my discourse as madmen's are,
At random from the truth vainly express'd;
For I have sworn thee fair and thought thee bright,
Who art as black as hell, as dark as night.
Sonette 147.
Oh! there is sweetness in the mountain air,
And life, that bloated Ease can never hope to share.
In faith, I do not love thee with mine eyes,
For they in thee a thousand errors note;
But 'tis my heart that loves what they despise,
Who in despite of view is pleased to dote;
Nor are mine ears with thy tongue's tune delighted,
Nor tender feeling, to base touches prone,
Nor taste, nor smell, desire to be invited
To any sensual feast with thee alone:
But my five wits nor my five senses can
Dissuade one foolish heart from serving thee,
Who leaves unsway'd the likeness of a man,
Thy proud hearts slave and vassal wretch to be:
Only my plague thus far I count my gain,
That she that makes me sin awards me pain.
Sonette 141.
To merge his life in the common tide of other lives was harder for him than any fasting or prayer, and it was his constant failure to do this to his own satisfaction which caused in his soul at last a sensation of spiritual dryness together with a growth of doubts and scruples.
Jules, short and plumb, a stranger to Paris, had asked Jim, tall and thin, whom he hardly knew, to get him into the Bal des Quat-z Arts, and Jim had found a ticket and taken him to the costumier's. It was while Jules was gently turning over one material after another and choosing a simple costume, that of a slave, that Jim's friendship for Jules was born. The friendship grew during the ball, which Jules took in serenely, his eyes round with wonder and brimming with humour and tenderness.
At vi kan bidra med pengestoette til hungerskatastrofen og i tillegg plukke med oss opptil en baerepose med lesestoff - kan ikke kalles noe annet enn en saers givende byttehandel. :)
Wangsmo Antikvariat gir bort mer enn 1000 bøker til støtte for hungersnøden i Afrika (barn er målgruppen).
Bøkene er stilt ut i butikken og de etterfylles hver dag.
Derfor antar jeg at "gratisutdelingen" pågår til "de over tusen bøkene" tar slutt.
Og ikke glem støtten til det gode formålet!
Du kan ta en telefon til Wangsmo for nærmere informasjon.
Jeg fikk nettopp en mail fra Wangsmo Antikvariat i Trondheim med beskjed om at de gir bort ca 1000 bøker - kun en bærepose pr. kunde pr. dag. Gratisbøkene er fra alle kategorier, skjønnlitteratur, fag etc.
Ingen krav er forbundet med gratisbøkene - kun en oppfordring om å gi penger til sultkatastrofen i Afrika.
Jeg likte godt den siste setningen i innlegget ditt. :)
Sorry, ser at jeg har misforstått "bokleken", men anbefaler deg likevel "Havaristen". :-)
Jeg anbefaler "Havaristen" av Thomas Bernhard.
Boken handler om Glenn Gould som fortelleren møtte under deres studieår i Salzburg + deres felles venn pianisten Wertheimer. Romanens tema er kunstnerisk genialitet kontra middelmådighet. På bokens bakside kan du lese at etter å ha lest "Havaristen" vil ingen kunne lytte til Bachs "Goldbergvariasjoner" på samme vis som før.
Den påstanden skriver jeg under på!