Edward Said, Noam Chomsky, and Theodor Adorno In Gaza
Dust tiptoes in a standing ovation
after the explosion.
Light hits the icy earth,
fades into the town’s potholes.
Edward Said is out of place,
again:
His books fall from my shelves
onto the broken window glass.
Palestine is also
out of place:
Its map
falls off my wall.
Edward’s exile bleeds again of wars,
of continued estrangement.
Chomsky, innately, repairs
the wounded words,
applying bandages
from his Universal Grammer kit.
Adorno tries to study the music
of the falling bomb
and shattering glass.
But the words slipping from the books
mystify his sight and mind:
the dust covers his glasses,
the musical score lies breathless
near his shivering feet.
Things You May Find Hidden In My Ear,
Poems from Gaza
….det kunne godt seiast at ho hadde vore den einaste kvinna i livet mitt, ikkje at ho røynleg hadde vore det, sjølvsagt ikkje, berre i tanken min hadde ho vore det, aldri anna, og for alt eg visste var det òg kanskje best slik, at det vart varande slik, for det vart noko heilt anna når ho var røynleg til stades, som no i båten min, tenkjer eg………
…men støtt før eg siglde til Bjørgvin pla eg då alltid stussa skjegget, og då pla eg òg alltid klyppa håret mitt, og frisyren, om det no så kunne kallast, var enkel og grei, eg strauk alltid håret bakover og klypte det av bak i nakken best eg klarde, fyrst rett over, og så freista eg skrå det litt, fyrst på den eine sida og så på den andre, den som åleine var fekk klara seg best han kunne, for eg kunne då ikkje gå på bygda og spørja om einkvan ville klyppa håret mitt, eller kanskje be om at einkvan berre skulle stå bak meg og seia til meg korleis eg skulle klyppa, nei då var det både enklast og best å gjera det sjølv endå om det nok då kunne henda at det vart noko stuttare på eine sida enn på hi, slik fekk det då heller berre vera, det var ikkje så viktig, sett framanfrå såg det jo slett ikkje så verst ut, og det var då det viktigaste, korleis eg såg ut bakanfrå var mindre viktig, ……..
Er det en «skjult» oppfordring til boikott av den andre «helgetråden» du kommer med her?
Stor ståhei utenfor veggene her, Trondheim Maraton er i full gang med mye liv og spreke mennesker.
Dette er en kontrast til Jon Fosse sin siste bok Vaim - som er helgas lektyre for meg. Jeg har kikket litt i boken. Den har en fin rolig flyt - er uten punktum - og jeg sitter med god følelse. Vaim er den første boken i en trilogi. Boken skal leses langsomt og med nytelse.
Vaim har fått gode kritikker og skal være en nobelprisvinner verdig.
Dikt leser jeg hver dag,
og med dagens dikt ønsker jeg alle en god helg.
No har eg sagt
det eg kan seia
så lat no stilla
lata seg att
for eg treng å kvila
berre kvila
berre kvila
og kanskje alltid berre kvila
berre no
berre enno det
Jon Fosse Poesiar etter Henrik Wergeland
Det er noe avhengighetsskapende over krimserier man blir hekta på. Uansett hvor god eller dårlig vi opplever at en bok er, fortsetter vi på neste i serien. Min «guilty pleasure» er Prey- serien av John Sandford (John Camp). En krimentusiast hos Barnes & Noble anbefalte serien til meg for snart tretti år siden da jeg ba om tips på avslappende, spennende, lettlest lektyre. Nå har jeg for lengst mistet tellinga over antall bøker jeg har lest i serien, men i løpet av sommerens hetebølge tok jeg de tre siste i et jafs.
(Snakker om meg selv - mener ikke å antyde at du er hekta) :)
Ætt
Er du i ætt med bjørki,
greider du deg lenge,
du toler både vind og regn
og at marki bit ditt hår,
Men du vert ikkje like ljos
og rak alltid;
skredebjørk
er knudrut og krøkt
og svart i riset.
Er du i ætt med fura,
greider du deg òg,
og di lenger di skrinnare
du har det;
men du er skøyr i malmen
og tung i storm
og stur under snø.
Er du i ætt med finntoppen,
greider du deg lengst:
Flisgul og grøn i skjegget,
sint og seig som fan;
ingen ting bit på deg
- og ingen vil ha deg!
Olav H. Hauge (1908-1994)
Trær
Treet i norsk lyrikk
En antologi ved
Halldis Moren Vesaas
Den Norske Bokklubben 1977
History, history which we German (and Austrians) have repeatedly mucked up, as Grass says, is a clogged toilet. We flush and flush, but the shit keeps coming up.
Every 12 December the family go out to the square where the Giornata della Madre e del Fanciullo is celebrated, when the names are announced of the twenty-three most reproductively active mothers in Italy, each with at least fourteen sons, and the mothers are received at a ceremony and given a modest award by Mussolini and the Pope. One year their neighbour Amalia wins with her eighteen sons, but little red=haired Rita is not part of the competition, as if she were not even there.
The Cleansing
A nightmare for reality
Prayer - for armour
Ink - for the corpse:
A horror under the skies
Fables, now, no more
Death, merely a show
Its trophy - a pillow
The monster sleeps on
The caveats all dispelled
Heathens - roam - untamed:
With all glory in a shell
Who will remember our name?
Tariq Al Karitty
A Poet Hears Your Cry
Palestine Poems
Jeg oppfatter som deg - også snobberiet og arrogansen i situasjon. Ved å sette likhetstegn mellom hundeselgeren på gata og kapitalisten Rockefeller - brukes satire for å forsterke selvhøytidligheten og kapitalismen i den rådende klassen.
Uansett hvordan du nærmer deg The Great Gatsby - så vil du ha en interessant leseopplevelse! Ved tredje gangs lesing (ca 25 år siden) valgte jeg å legge vekt på de satiriske elementene i boken.
Jeg spurte barnebarnet mitt som nettopp er ferdig med High School om hun hadde lest boken. Joda, The Great Gatsby var pensum, den var lest og analysert - og hun likte boken godt! Da vi snakket om boken dukket episoden med mannen som solgte hundevalper utenfor en togstasjon og hadde et utseende som J.D. Rockefeller opp. Med denne episoden fikk Fitzgerald sagt mye om selvhøytidligheten til den rådende klassen i USA
Å vere i livet
(Tre vers til mor)
Dette: å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der for
med alt det dei sjølve er.
Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Halldis Moren Vesaas (1907-1995)
Dikt i samling
Aschehoug
Du kan glede deg til flere kapitler! The Great Gatsby er den beste satiriske romanen fra jazzepoken jeg har lest. Den har alt! :)
…..Skjønt levebrød - rik blir en ihvertfall ikke av å skrive lyrikk! For det første opplaget av debutboken - den kom i to opplag - fikk jeg 165 kroner. For den andre, 120.
1925
dagen
mor skulle møta Gud
stod Olga og eg att heime
mor låg plankekledd på sleden
raudehesten vrengde augo
og stega skeivt inn i skjækene
iltre ord frå drengen
stogga av harde augnekast
I Jesu namn
på denne dag
Vakkert! Jeg fant frem The Collected Poems of Audre Lorde - og leste diktet.
I DAG GJEKK EG veldig tidleg ut,
fordi eg vakna endå tidlegare
og hadde ikkje lyst til noko…….
Eg visste ikkje kva veg eg skulle gå,
men vinden var sterk,
og eg gjekk den vegen vinden bles meg i ryggen.
Slik har eg gjort det heile livet, og slik vil eg at det alltid skal vere -
At eg går dit vinden ber meg, og ikkje lèt meg sjølv tenkje.
Fernando Pessoa (1888-1935)
Alberto Caeiros Poesi
Gjendikta av Øystein Vidnes
Flamme Forlag
«Kva eg er i eigne auge?» tok Caeiro oppatt. «Eg er eit av mine eigne sanseinntrykk.»
De som går under overflaten gjør det på eget ansvar.
- Oscar Wilde
Oscar Wilde - Aforismer
ved Halvor Fosli
Gyldendal Norsk Forlag - 1996