Jeg storkoser meg med denne boken! Duc Mai-The leser den for meg og det er en fornøyelse. Har kommet til kapittel 7 og vil bare høre mer. Det er jo ikke mye handling i boken så langt, men jeg savner det heller ikke.
Jeg har vært mye på sykehus og sykepleierne blir ofte omtalt som engler av pasientene. "Mens englene sover" er vel en grei tittel sammenlignet med "Likskjorte/klede for en sykepleier" : )
Hva har skjedd med en av mine yndlingsforfattere. .? De to siste bøkene har liksom ikke vært hennes stil...
Litt pornografisk og slitsom.
Jeg har lest ferdig og liker språket, fortellingen og miljøet, men sitter igjen med en del ubesvarte spørsmål. Jeg forstår det som faren ble enda mer voldelig og drikkfeldig etter at han kom hjem fra krigen. Kone og unger flyktet skrikende fra huset. Raili husker fars skitne, tafsende hender, som ikke spurte om lov. (s.275) Er det rimelig å anta at faren også har skyld i Jussis epileptiske anfall/hjerneskade? Det ville jo være rart om han var den eneste som unngikk vold og overgrep.
Jeg oppfatter det også som om faren aldri dro til Amerika, men gikk på fylla til han døde av det. Han ble begravet i et annet sogn, ikke et annet land.
Hvorfor begynner Saara plutselig å snakke fransk? Er det bare et uttrykk for at gamle minner stiger til overflaten?
Jeg forstår heller ikke rekken med båter som kommer, hvorfor de ikke snakker, hvor de skal, hvorfor de drasser med seg et biljardbord i vannet.
Jeg forsto heller ikke noe av denne slutten, hverken av båtparaden, biljardbordet eller om Jussi er innesperret, syk eller død.
My life, as it passed thus, was indeed hateful to me, and it was during sleep alone that I could taste joy. O blessed sleep!
Company was irksome to me; when alone, I could fill my mind with the sights of heaven and earth; the voice of Henry soothed me, and I could thus cheat myself into a transitory peace. But busy, uninteresting, joyous faces brought back despair to my heart. I saw an insurmountable barrier placed between me and my fellow men;
I shunned the face of man; all sound of joy or complacency was torture to me; solitude was my only consolation—deep, dark, deathlike solitude.
Live, and be happy, and make others so.
On the evening previous to her being brought to my home, my mother had said playfully, "I have a pretty present for my Victor—tomorrow he shall have it." And when, on the morrow, she presented Elizabeth to me as her promised gift, I, with childish seriousness, interpreted her words literally and looked upon Elizabeth as mine—mine to protect, love, and cherish. All praises bestowed on her I received as made to a possession of my own. We called each other familiarly by the name of cousin. No word, no expression could body forth the kind of relation in which she stood to me—my more than sister, since till death she was to be mine only.
But I have one want which I have never yet been able to satisfy, and the absence of the object of which I now feel as a most severe evil, I have no friend, Margaret:
I am already far north of London, and as I walk in the streets of Petersburgh, I feel a cold northern breeze play upon my cheeks, which braces my nerves and fills me with delight. Do you understand this feeling? This breeze, which has travelled from the regions towards which I am advancing, gives me a foretaste of those icy climes.
Hentet både Skår og Jordmora på biblioteket i dag. Det tegner til å bli en fin(sk) sommer :)
Edda er ikke akkurat lettlest, men denne utgaven er i ganske moderne språkdrakt. Jeg slet mer med Snorres kongesagaer.
Jeg liker boken til Singer selv om jeg ikke helt kan forklare hvorfor, muligens er det fordi innholdet overrasker. Leste Familien Moskat for ikke så lenge siden og likte den godt også.
Jeg tråkler meg for tiden gjennom Edda-dikt med omlag 50 vers om gangen. Det er vanskelig å holde styr på alle guder og andre vesener som omtales, men vel verdt tiden.
I tillegg leser jeg Fiender - en kjærlighetshistorie av Isaac B. Singer. Det har dukket opp 2 koner og en elskerinne så langt og mannen virker som en fomlete, redd liten fyr, så jeg lurer egentlig mest på hva det er kvinnene liker med ham. Han skal visstnok gifte seg med elskerinnen også. Det ville jo være som utgjort å havne i fengsel for bigami i USA når man har unnsluppet jødeutryddelsesleirene i Europa.
Lydbøkene jeg hører for tiden er fortsatt lett og underholdende bakgrunnsstøy til huslige oppgaver og egentlig ikke verdt å nevne.
Hyggelig at noen holder tak i helgetråden - uansett hvem :)
Øystein Eikeland hadde et enkelt liv. Han stod opp. Eller ikke.
Jeg fikk dessverre ikke boken i hus før i dag. Jeg har forstått av kommentarene at denne teksten fortjener å bli lest sakte, så jeg danner baktropp i denne runden. Ved en feiltakelse bestilte jeg Veier til verket og planlegger å kikke i den underveis for å berike leseropplevelsen.
«Det kan vi ikke gjøre før vi har hatt bryllupsseremonien vår,» sa Ohene forskrekket. Alle barna hadde hørt fablene om folk som delte seng før bryllupsseremonien: de usannsynlige - om peniser som ble til trær mens mannen fortsatt var inni kvinnen, så det vokste grener inn i magen hennes og han ikke kunne forlate kroppen hennes; de enklere, sannere, om bortvisning, bøter og skam.
Husker ikke boken, men mener jeg har sett filmen. Du vet at de er basert på en historie fra virkeligheten? (jfr. troverdighet)
Jeg ønsker ikke ar Nooteboom skal lære seg noe som helst. Det er nok denne leseren som har mangler og hodet fullt av andre tanker. Leve mangfoldet i litteraturen!