Bokelskere.no

While PLAGUE OF CORRUPTION covers

a lot of territory in detailing what can go wrong
when conflicts of interest are allowed to guide scientific investigation,
I see two main, critical questions that I believe we answered
within the pages of our book.

Questions:

q1. Is Dr. Judy Mikovits an honest researcher?

On Friday, November 18, 2011, police raided the home of Dr.
Mikovits in Southern California and took her to jail.
No arrest warrant has ever been produced.

She was held without bail until Tuesday, November 22, 2011.
She was later forced to go to Reno, Nevada, where a mug shot
was taken, and published by Jon Cohen in the journal Science.

No charges have ever been filed against Dr. Mikovits
and no trial has ever been held. Despite this fact,
all federal grants were taken away from Dr. Mikovits,
depriving her of the ability to do research at any academic
institution.

Dr. Mikovits has spent more than half a million dollars in
legal fees trying to get her case heard
inside an actual courtroom
but has been blocked by government authorities.
From 2015 to 2018, her case was held under seal by the
Attorney General of Nevada, and only released when she was
essentially bankrupt.

Dr. Mikovits has met voluntarily on several occasions with
the FBI, urging them to investigate her charges of corruption,
and has given them hard drive copies of all materials.

They have not pursued these claims, essentially saying in one
of the interviews, “The bad guys need to steal a lot more money
from the federal government before we’ll get interested.”

q2. Is there a danger in mixing animal and human tissue
in labs
and using those products as medical therapies?

One need look no further than the publications of top
scientists regarding xenotransplantation
(the transferring of biological tissue of one species
into another) to realize this is being done in both vaccine
development and the branch of medicines in which they are
classified, known as “biologics.”

This is what researchers from Harvard University told the
World Health Organization in 2012:

Xenotransplantation is any procedure that involves the
transplantation, implantation, or infusion into a human
recipient of live cells, tissues, organs from an animal
source.
This definition may include human bodily fluids, cells,
tissues, or organs that have had ex vivo [outside the body]
contact with live non-human cells, tissues, fluids,
or organs . . .

As with any form of transplantation, xenotransplantation
carries the potential risk for transmission of both known
and unknown zoonotic infectious agents of animal origin
[aktivt smittestoff]
into human recipients and into the wider human population.

Biologics including vaccines use animal tissue mixed with
human tissue which is then injected or ingested into human
beings.
That is not an opinion. It is a statement of scientific fact.
I challenge anybody to find fault with that assertion.

We know that the human genome is composed of about 7-8%
silenced viruses and we can assume that animals must be
roughly similar.

When animal and human tissue are mixed in a lab,
the immune systems of these organisms are not functioning
because these tissues are outside the body.
It’s a recipe for viral expression. In trying to quiet the
activity of one dangerous virus, the scientists are
inadvertently opening up the entire asylum of viruses
of both animals and humans,
allowing these viruses to run rampant
and promiscuously recombine to create new monsters to
devastate our world.

Who knows? If we aren’t careful, one of these newly created
pathogens might escape and cause a worldwide pandemic,

shutting down the global economy. Could that happen?

Am I being too alarmist?
I know, it sounds like science fiction, right?

How could a virus ever shut down the world economy?

By Kent Heckenlively , JD

"Å være menneske er å bevare sin selvstendighet overfor de
makter som til enhver tid søker å fange menneskene i sin fold.

Makten slår menneskene med forvirring og adsplitter dem
for å gjøre dem svake."

/

Uten en visjon (..) ville gjennomtenkningen [av ansvarlighet
i frihet] miste sin mening og bli kraftløs.
Bevisstgjøring og frigjøring må ha et mål. Det kan formuleres
samfunnsmessig og m.h.p. person. Er det myndige menneske en
slik målsetting? Det ligger nær å svare ja. (..)

Kampen mot slike instanser som vanskeliggjør menneskelig
selvstendighet gjør det nærliggende. Men hvordan fremkommer
egentlig begrepet, hvor står vi i forhold til den realitet
det representerer:
Det fremkommer som en beskrivelse av en fase i den historiske
utvikling. Verdens myndighet: beskrivelsen av en fremskreden
sekularisering av våre samfunn.
Begrepet innebærer akseptasjon av denne fase, av dens
ufravikelighet.

Tilstanden av verdsliggjøring ses i indre sammenheng med det
perspektiv på verden kristendommen har skapt.
Denne sekularisering er utenkelig uten den betoning av
menneskets historiske eksistens den bibelske åpenbaringstro
meddeler oss. En tvetydig sammenheng, men vi tviler ikke på
at den foreligger.
Kristendommen er ikke en religion. Men dermed sekulariserer
den religionen. Forkynnelsen er ikke religiøs, men da
verdsliggjøres den. Jesus er ikke av denne verden, men da
blir hans liv her fullt og helt dennesidig.
Det myndige menneske blir ikke identisk med det sanne menneske.

..Å være menneske er å bevare sin selvstendighet overfor de
makter som til enhver tid søker å fange menneskene i sin fold.
Makten slår menneskene med forvirring og adsplitter dem
for å gjøre dem svake.
Vi kaller den situasjon hvor mennesket lammes av overmakten,
for dumhet. [ etter Bonhoeffer >
[Denne] dumhet er en særlig form av fremmedgjøring.
Fremmedgjøring er alltid bevirket av makt, eller makter.

I en utopisk samfunnstilstand ville botemidlet mot fremmed-
gjøring være tilbakevending til en paradisisk naturtilstand
eller til den fullendte sosiale harmoni.

I vårt samfunn overvinnes dumhet og annen fremmedgjøring aldri
ved rendyrkning av mellommenneskelighet eller individuell
aktivitet alene. Bare ved deltakelse i maktformidlingen, ved
bekjempelse av maktmisbruk og ved ansvarlig håndhevelse av
retten, er fullbårent sosialt liv mulig.
Det må gjelde på alle plan i samfunnet, for alle grupper av
mennesker.

Mennesket er blitt myndig. Det er et ansvar og en oppgave.
Uten oppfyllelsen av den forkrøples den menneskelige frihets
muligheter. Men det er ikke menneskelivets endelige mål.
I seg selv er det mer en hard og vanskelig oppgave enn en
belønning. I utsagnet om menneskets myndighet hviler tyngden
av et historisk ansvar.
Uten i forbund med frihet er ansvar meningsløst.
Uten skyldighet som konsekvens er ansvarlighet nær utenkelig.

Hva innebærer denne myndighet? .. det er innhyllet i
milliarder av små og store avgjørelser, hos millioner av små
og store menneskeskjebner, talløse øyeblikk og situasjoner.
(..) til legitimering overfor andre duger ingen formynderholdning.
..Innebyrden ..er ikke ditt herredømme over andre mennesker,
men frigjøringen for deg selv til å leve med de andre.

Den kristne pregning av menneskelig samliv er satt inn i
verden som et liv i tjeneste. Jesus levde for de andre.
Dypere sannhet er ikke hørt i verden. Knapt noen enklere.
Men det er en vanskelig sannhet.
Å leve for andre er å forandre verden hele tiden.
..Det overstiger vår evne.
Jesus manglet ikke menneskelig styrke. Han kunne være et
sterkt myndig menneske. Men i de avgjørende øyeblikk viste
han sin styrke ved å unnlate å gjøre bruk av den.
Derved blir han gåte. Forening av myndighet og tjeneste er
og forblir gåte og paradoks. ..
Å være myndig kan ikke være det endelige mål. Men å leve
for andre er heller ingen enkel resept. ..

Jesus blir hinsidig midt i sin menneskelige konkrethet
fordi vi ikke kan forstå ham ..

..Friheten i den konkrete eksistens er transcenderende
nettopp i sin fulle konkrethet.

/ /

Meget av det som her er tenkt, er inspirert av de tanker og
spørsmål Dietrich Bonhoeffer formulerte i fengselet under
siste verdenskrig: publisert etter hans død under tittelen
Motstand og Hengivelse.
Tankene lar seg vanskelig referere, uadskillelig knyttet til
situasjonen de blir til i. ..

Bonhoeffers tanker tar utgangspunkt i opplevelse av hans
samtid. Vår verden har vunnet bevissthet om seg selv og sine
egne livslover, og er blitt så sikker på seg selv at det
virker uhyggelig, sier han. Denne utvikling -- som kan
etterspores århundreder tilbake, beskrevet som en tiltagende
sekularisering -- har i vår tid nådd en viss fullbyrdelse:
Mennesket har lært å 'klare seg' i alle viktige spørsmål
uten å behøve 'arbeidshypotesen Gud' til hjelp. (..)

..svakheten ved den liberale teologi var at den innrømmet
verden rett til å anvise Kristus den plass han skulle få ha
i den. I kampen mellom 'kirken og verden' aksepterte den
helt ut den relativt milde 'fred som verden dikterte'.

(..) meget tyder på at konsekvensen av Bonhoeffers tanker er
at ikke-religiøs fortolkning er en form for politisk
fortolkning.

(..) den Gud som er med oss, er den Gud som overlater oss til
oss selv! (Mark 15:34 "Hvorfor har du forlatt meg?")

Den Gud som lar oss leve i verden uten arbeidshypotesen Gud,
er den Gud vi alltid står overfor [i eksistensen selv].
Overfor og med Gud lever vi som uten Gud. Gud lar seg fortrenge
fra verden og korsfeste. Avmektig og svak i verden, nettopp
slik er han med og hjelper oss. Ikke i kraft av sin allmakt,
men i kraft av sin svakhet, sin lidelse!

Her ligger den avgjørende forskjell til alle religioner. (..)

( se fulltekst >

Militærnektingens historie i Norge er de første årene nært
knyttet sammen med kvekersamfunnets historie.
De første militærnekterne er enten medlemmer av kveker-
samfunnet, eller står dem nær. Det er også kvekere som tar
opp militærnekterproblemet med de lovgivende myndighetene,
med god støtte av engelske kvekere.

Den første vi vet om som nektet militærtjeneste, var Tønnes
Johnsen fra Kristiansand. Han hørte til de norske sjøfolk
som var blitt kvekere mens de satt i prisonen i England.
i 1815 søkte han om å få borgerbrev uten å avlegge den
sedvanlige borger-eden og uten å avtjene verneplikt da dette
stred mot hans religiøse syn.
Ansøkningen hans ble faktisk innvilget mot at "andre personelle
plikter i stedet kunne pålegges ham".
( . . )

( se fulltekst: -- Oversikt -- -- English summary -- )

Det er først i vårt århundre at konflikten mellom kirke og stat
igjen for alvor er blusset opp i flere av Europas land.
Det henger sammen med den alminnelige sækularisering og spesielt
med de nye totalitære statsdannelser
som i prinsipiell motsetning til demokratiet og liberalismen
krever diktatorisk myndighet på alle felter av samfundslivet
og det private liv, også i kirken og religionen. (..)

Likevekt og samarbeid er blitt avløst av en motsetning som er
blitt skjerpet til det utålelige,
fordi de nye statsdannelser faktisk og praktisk har løsgjort
seg fra kristendommen og bygger på økonomisk materialisme
eller en biologisk mytologi som i seg selv innebærer en
utfordring til kristendom og kirke.

Klarest trådte konflikten i dagen i Sovjet-Russland. Målet var
åpent og utvetydig formulert.
Enhver form for religion skulle utryddes, i denne utryddelses-
kamp var alle midler tillatt, også massehenrettelser.

I dekretet om femårsplanen, undertegnet av Stalin den 15. mai
1932 het det: "Den 1. mai 1937 skal det i hele Sovjetunionen
ikke finnes et eneste gudshus; dermed er Gud fordrevet fra
SSSR's jord, jaget som en middelalderlevning som tjente til
arbeiderklassens undertrykkelse."

Slik gikk det dog ikke.
Ennå i dag eksisterer kirken i Russland, skjønt den er blitt
tallmessig redusert. ( . . )

I Tyskland meldte konflikten seg i en annen form, men ble
minst like så tilspisset om enn ikke så blodig.
..det ble fra høyeste hold forsikret at staten ikke aktet å
gripe inn overfor de religiøse konfesjoners frihet.
Men ordene er en ting, kjensgjerningene en annen.

NasjonalSosialismen fremtrådte ikke bare som et politisk
system, men som en ny livsanskuelse, ja som en religion som
bygger på blod og rase og opphøyer folket og dets fører til
øverste autoritet og høyeste norm for folkets og individenes
handling.
Det varte ikke lenge før den nye nasjonalSosialistiske stat
viste sitt sanne ansikt overfor kirken.

( 1945, tekst hos nb.no )
( nærmere om ideologi og tidsånd )
( Christie )

Den spanske mystikeren Theresa av Avila som hadde mye smerte i sitt liv, sa at gråten og tårene var vann for sjelen så den kunne vokse. Slik tror jeg det er. Hvis vi ikke lukker oss og går inn i selvmedlidenhet og bitterhet, kan smerte bringe oss videre, til vekst. "Tårene vanner sjelen."