Bokelskere.no

Du sier at det "er mange passasjer som er presise, flotte og vakre". Er ikke det virkelig en sjeldenhet, er ikke det noe å sette pris på, er det ikke dét som faktisk er litteratur? Hvis man nedskjærer Victoria til en fortelling om klasseskiller, selvsagt blir det da ikke en videre imponerende roman. Men den er jo mer enn som så. All kjærlighet er ikke lykkelig. Umulig kjærlighet er et begrep som ikke vil dø ut. Og klasseskiller lever da også idag, skulle jeg mene, om enn ikke like bastante. Hvis man vurderer Victoria etter hvorvidt den tjener eller sier noe om samfunnet, vårt samfunn eller endog et tidligere ett – greit, da er den vel ikke stort mer enn et tidsbilde. Men takk og lov at litteraturen ikke er så statisk. Hamsun skildrer følelser, ikke epoker, og følelser håper jeg menneskeheten alltid vil eie. Forøvrig, er ikke trøst for blivende forfattere også en kvalitet? Og kan ikke en leser idag - selv et allment publikum - kjenne seg igjen i en ung møllersønns jakt etter lykken og streben for å bli dikter?

Om en romans kvalitet bestemmes etter hva "kidsa i dag" mener, ja jøss, da får vi vel bare brenne opp Tolstojs samlede verker og istedet sette Twilight på pallen.

Den Gaadefulde er i en ganske annen liga enn hans senere verker, en ganske lavere liga. Hamsun skal etter sigende ha skjemmet seg over den og ønsket at han aldri hadde gitt den ut. Jeg vil anbefale deg å begynne med Sult eller Victoria, da begge er vidunderlige. ;-)

Ahhhhh.... Nå kan man gå rett til profilen. Flott! ;-)

Det er fint når det er litt motstand i litteraturen, at vi dødelige, som du sier, har mulighet til å – eller det vil si, at vi må – gjøre litt hjernearbeid for å forstå det vi leser, forsøke å finne mening i dunkle bokstavsammenhenger – ikke bare konsum, men fordøying.

Men Shakespeare-gruppe, mja ... Tilbudet smigrer meg, det er ikke dét... Til nå har jeg lest storparten av ham, og har allerede innstilt meg på å komme gjennom resten i nær fremtid, og det vil jeg gjøre om jeg så er med i en gruppe eller ei. Jeg er en romantiker, en ensom ulv etc etc. Men kanskje jeg som deg kan være med som "støttemedlem", hva nå det innebærer: med vår alder og dedikasjon til Shakespeare skal vi vise at det ennå er håp for fremtiden. ;-)

Uansett er jeg overhendig innstilt på å diskutere skuespillene, skulle slike dukke opp her på forumet.

Flyten sa jeg ingenting om – det var poesien, mann! Poesien! ;-p

Å pusle fra tid til annen med å gjendikte Shakespeare må vel være en sunn syssel. Ja, det må det, for det gjør jeg nemlig selv. ;-) Hehe, jeg håper du oppfatter humoren i alt dette selvhøytidelige og at du forstår det ikke er alvorlig ment. Men at jeg pusler av og til med å gjendikte, det er dog sant.

Mon tro hva 'the tide of times' betegner, blir det gitt noe svar på det? Hvis ikke er det vel oversetterens plikt å forsøke å tolke det og så gjengi det. Kanskje er det historiens pulsslag, de store skiftene i tiden, kanskje det var flo i dette tidevannet da Cæsar krysset Rubikon.

Jeg leser for å tilfredsstille mitt ego. Neida, spøk til side og frem med klisjéene: det er nok heller noe slikt som å ta med mitt ego på en liten tur, om det så er en tur i en gammel grå kassabil, en tur som går utenfor meg selv og som til slutt likevel ender opp tilbake i meg selv. Men et mer ærlig svar er kanskje: Hvorfor spiser jeg sjokolade? Fordi det er godt. Hvorfor leser jeg? Fordi det er bedre.

Jeg tar meg den frihet å bringe denne diskusjonen tilbake i lyset ved å dele to sitater av to store menn.

Cicero: Et rom uten bøker er som en kropp uten sjel.

Hitchcock: This paperback is very interesting, but I find it will never replace a hardcover book - it makes a very poor doorstop.

Ja - prøv å bruke en iPad eller Kindle som 'doorstop', det er en utfordring! en utfordring sier jeg.

Det kommer veldig an på oversetteren... Og når jeg sier dette er det ikke fordi jeg er kresen (okay da, litt kresen er jeg nok), men heller kjærlig til skalden fra Stratford. Huff, alt for mye av poesien i Shakespeare blir fjernet 'bare' for å bevare betydningen, et eksempel på dette som er etset inn i galleblæra mi er når "Thou art the ruins of the noblest man/ That ever livèd in the tide of times" ble gjendiktet til "Du er ruinen av den edleste/ som levde noen gang i tidene".. Agh! jeg blir riktig opprørt..

Ja jøss, for store forventninger til egen prestasjon har vel vært undergangen til mang en drøm, men akk, drømmer kan ikke dempes i styrke når de først er tilstede. 'Alt eller intet', eller hva denne Brand sa. Jeg tror min plan blir å okkupere en hytte og vandre under eikekroner for å søke inspirasjon, ja jeg er vel for mye romantiker til å gjøre noe annet. Hadde det ikke vært kjekt å bli forsørget av en eller annen fyrste i Bayern eller Luxemburg, slik som synes å ha vært vanlig i den gode gamle fortiden? Hehe. Du får jammen si ifra hvis - jeg mener selvsagt når! - du får noe antatt hos et forlag. ;-)

Hehehe, fornøyelig lesning, om jeg får lov til å si så!

Hyll de dikterne som tar i bruk presens hvor og når man ikke legger merke til denne endringen. ;-)

Javel, er det å lese å bli kurert eller smittet?

Det kan virke som du misforsto - ikke det jeg skrev, men - min intensjon med innlegget, og når jeg leser det på nytt forstår jeg hvorfor. ;-) Jeg prøvde ikke å kritisere Isers teori og den har heller ingenting å gjøre med Hemingways; jeg anvendte den som et utspring for en tankestrøm.

Det Isers- og Hemingways teorier synes å ha til felles er at det ikke er ønskelig, som forfatter, å forklare for mye, og heller la historien arbeide for seg selv og at det ikke minst er viktig å stole på leseren, at leseren kan gjøre sine egne tanker. Mitt poeng var et kverulerende poeng, at tomrom i litteratur ikke nødvendigvis er tegn på kvalitet. Hvis jeg får sitere Hemingway: "If a writer of prose knows enough of what he is writing about he may omit things that he knows and the reader, if the writer is writing truly enough, will have a feeling of those things as strongly as though the writer had stated them." og "A writer who omits things because he does not know them only makes hollow places in his writing."