I cannot speak well enough to be unintelligible.
Har man lov til å spørre: Hva har skjedd med Bokprogrammet? (dette er selvsagt ikke et spørsmål, men heller et forsøk på å uttrykke min fortvilelse over hvordan det er og nostalgi til hvordan det var). Alt var bedre før, etc etc. Men alvorlig talt, det var det. Nå minner Bokprogrammet mer om "Viggo på Lørdag" enn et magasin om litteratur. Bøker er vel mer enn "sterke historier"?
The quality of mercy is not strain'd,
It droppeth as the gentle rain from heaven
Upon the place beneath: it is twice bless’d;
It blesseth him that gives and him that takes.
And thus I clothe my naked villainy
With old odd ends, stol'n forth of holy writ;
And seem a saint, when most I play the devil.
I have no spur
To prick the sides of my intent, but only
Vaulting ambition, which o'erleaps itself
And falls on the other.
She thought it was the misfortune of poetry to be seldom safely enjoyed by those who enjoyed it completely; and that the strong feelings which alone could estimate it truly were the very feelings which ought to taste it but sparingly.
So foul and fair a day I have not seen.
Stars, hide your fires!
Let not light see my black and deep desires.
Jeg regner med det ikke er dette du leter etter, siden du søker anbefalinger, men kanskje kan det være et godt svar likevel? Jeg tror jeg snakker på vegne av alle bokelskende studenter: den beste boka man kan lese i julen er en bok man velger selv. Frihet er en rar ting, og i vårt bekymringsfattige samfunn uttrykkes kanskje denne idéen best ved å lese bøker utenfor pensum. Akk ja. Gleder meg "som et barn" allerede.
Gjør alderen oss barnslige? Å nei:
den bare gjenoppdager barnet i oss.
(original:
Das Alter macht nicht kindisch, wie man spricht,
Es findet uns nur noch als wahre Kinder.)
Jeg vet ikke. Selv hadde jeg stor glede av boka. Trivelig, trist, lengselsfull, skjønn, og med en fin driv over seg som ikke føltes påtvunget. Minneverdige passasjer. Kanskje en av de beste boktitlene på lang tid. Da jeg lest den ferdig, fikk jeg rett og slett innmari lyst til å dra på hytta, hugge litt ved, steike meg speilegg, tenke på fortiden, osv osv, noe jeg faktisk også gjorde like ettepå. Det kan vel ikke være annet enn positivt. ;-) Hm, nå som jeg har skrevet dette kjenner jeg at jeg igrunn liker den enda bedre . . .
Den golde tale møter døve ører.
Først født av varme hjerteslag
kan ord betvinge dem som hører,
med selve kraftens velbehag.
«Nothing is more deceitful,» said Darcy, «than the appearance of humility. It is often only carelessness of opinion, and sometimes an indirect boast.»
I am astonished at the pleasure one feels at doing good. And I should be tempted to believe that those whom we call virtuous do not have so much merit as we are led to believe.
Listen, my love, as long as you share yourself out among several, I am not in the least jealous: I simply see in your lovers the successors of Alexander; they are incapable, the whole lot of them put together, of holding on to an empire where I reigned alone. But that you should give yourself entirely to just one! That there should be another man as happy as I! I shall not tolerate it; do not expect me to.
Adieu to disappointment and spleen. What are men to rocks and mountains?
Kanskje det også kunne vært en idé her å ha en mulighet for en personlig rangering etter hvilke forfattere som står en nærmest (med portretter naturligvis, for å tilfredsstille vår forfengelighet), og videre, hvis det lar seg gjøre, at det også står opplyst hvor mange og hvilke bøker man har lest av disse forfatterne.
F.eks:
Var det snakk om en gang i tiden at vi skulle få en egen bolke på profilsidene kalt "[Et eller annet navn] sine favorittforfattere"? Snakk eller ei, det kan da ikke være annet enn en god idé! ;-)
Books— oh! no. I am sure we never read the same, or not with the same feelings.
Look like the innocent flower,
But be the serpent under it.