Kanskje det er oversetteren som skal bebreides? En bok kan jo gå fra fantastisk til forferdelig i hendene på feil person.
I alle år har Heyerdahl blitt latterliggjort for de teoriene han har kommet med, selv om han hver gang beviser at han hadde rett.
Så også med denne boken. Da Heyerdahl sa at han skulle jakte på hvor Odin kom fra ved å bruke Snorres kongesagaer som ledesnor for hvor de skulle lete, ble han som vanlig latterliggjort. Og denne gangen t.o.m. med en stor reportasje i NEWSWEEK INTERNATIONAL der 4 norske arkeologer harselerer med hele prosjektet. De samme som prøvde å få Russland til å nekte utgravinger i Asov!
Men som vanlig fortsetter Heyerdahl og som vanlig har han rett. Under utgravingene i Asov by fant de flere lag som gikk helt ned til hundreåret f.v.t.
Med dette som utgangspunkt, samt massevis av skriftlige kilder antok han at det som omtales som Odins hjemby i Snorre var Asov eller Asenes hov var korrekt. Så istedenfor å spekulere fant han ut at det beste er å se selv.
Spennende bok om vår fortid og hvor vi kanskje har vårt utspring.
In that first second I clearly felt what I, like everyone else, am surprised to find is a unique trait in your character: somehow you are two men at once: one a hot-blooded young man who takes life easily, delighting in games and adventure, but at the same time, in your art, an implacably serious man, conscious of your duty, extremely well read and highly educated. I unconsciously sensed, again like everyone else, that you lead a double life, one side of it bright and open to the world, the other very dark, known to you alone.
I myself owned only a dozen cheap books with shabby board covers, but I loved them more than anything and read them again and again.
I stayed standing by the doorway so that I could marvel at everything, because all your possessions were so interestingly different from anything I had ever seen before. There were Indian idols, Italian sculptures, large pictures in very bright colours, and then, finally, came the books, so many of them, and more beautiful than I would ever have thought possible.
Even before you yourself came into my life, there was an aura around you redolent of riches, of something out of the ordinary, of mystery — all of us in that little suburban apartment building were waiting impatiently for you to move in (those who live narrow lives are always curious about any novelty on their doorsteps).
When he mentioned your name he did so with a kind of special esteem — anyone could tell at once that he thought far more of you than a servant usually does of his master.
By some common instinct, the whole building hated that family, and when something suddenly happened to them — I think the husband was jailed for theft — and they had to move out, bag and baggage, we all breathed a sigh of relief.
— oh, I recollect every detail with passion. As if it were today, I remember the very day, no, the very hour when I first heard your voice and set eyes on you for the first time, and how could I not? It was only then that the world began for me. Allow me, beloved, to tell you the whole story from the beginning. I beg you, do not tire of listening to me for a quarter of an hour, when I have never tired of loving you all my life.
I have only you, who never knew me, and whom I have always loved.
[...]
— but I am summoning up all my strength to speak to you once, just this one time, my beloved who never knew me.
[...]
I speak only to you; for the first time I will tell you everything, the whole story of my life, a life that has always been yours although you never knew it.
It consisted of about two dozen sheets, more of a manuscript than a letter and written hastily in an agitated, feminine hand that he did not know.
Skal forhøre meg med hovedmoderator her på bruket og se om noen av innspillene (våre) kan virke realistiske å implementere i fremtiden.
Som jeg var inne på, så gir det jo mening å ikke ha åpen redigering (som på Wikipedia f.eks.) fordi det kan jo komme noen barnslige med tullete intensjoner en gang i blant, selv om jeg egentlig mistenker at det ikke hadde kommet til å være tilfelle akkurat her på bokelskere.
Den enklere løsningen ville vel vært å implementere en forenklet Opprett ny utgave-prosess, da med en malløsning; vi kan gå på de utdaterte boksidene og trykke på 'Bruk som mal' hvor vi så blir videresendt til Opprett ny utgave-siden med all infoen allerede innfylt. Da trenger vi bare å fylle inn den manglende infoen, f.eks. antall sider. Her forkortes prosessen med 90 % tid brukt.
Det å legge til eldre bøker fra bunnen av vet jeg ikke hvor mye enklere prosessen kan gjøres. Den verste delen for meg er å finne et respektabelt bilde hvor man faktisk ser omslaget uten at det er åpenbart pikselert :-)
[...] livet er uutholdelig om det ikke fins en mening med det, et formål som gjør det verdt å utstå livets prøvelser.
At et par skuespill som omhandler ingenting kan være så bra er helt utrolig. Pinter får en dagligdags samtale til å bli stor litteratur. Som han selv sier i forordet så er det ikke han som skal gi stykket mening. Det er det leserne som skal. Selv om rammen og premisset er hans så opplever vi alle stykkene på forskjellig vis.
Glimrende, eller nokså glimrende. I hvertfall veldig bra. Det er en bok som jeg likte veldig godt
For de av oss som vet lite om kolonihistorien til europeerne utenom de mest kjente som India, Australia osv. gir denne boka en kort, men god innføring i en kolonis historie. Tysk Sydvestafrika, i dag Namibia, var et av de landene som var så uheldig å bli interessant for europeerne og tyskerne som ikke hadde mange kolonier grep begjærlig sjansen og besatte Namibia med en voldsbruk som kun ble overgått av den belgiske okkupasjonen av Kongo under kong Leopold.
Da tyskerne tapte den første tyskerkrigen ble også kolonien overtatt av de allierte under mandat fra FN til England som i praksis ble håndtert av Sør-Afrika under apartheid!
En bok jeg anbefaler for alle historie- og samtidsinteresserte hvor folkemord er tema. Dessverre så altfor aktuelt i dag.
Første terningkast 1 jeg kan huske å ha rullet.
Vanskelig å se på bildene hva som hender og skjønte ikke mye av handlingsforløpet.
Blir nok noe annet å se filmen fra 1920 (Dr. Caligaris kabinett).
Tror at den kan være greit nifs under de rette omstendighetene!
Begrenset utgave: 293/555.
Et av bildene var faktisk opp-ned. Det tok kaka.
Fosse praktiserer gjenbruk av navn, uten at personene gjenbrukes. Ales, Asle og Åsleik er karakterer også f.eks i Sepologien. Jeg synes også det er morsomt at han introduserer seg selv i en birolle som et barnebarn som heter Jon og skriver dikt.
Something takes a part of me.
Den gruppa var veldig kul! Bokmerket meg den på skrivebordet mitt.
Norsk science fiction før 1960 var en sjanger som aldri har kommet til tankene mine før.
I det hele tatt takk for velment velvilje. Ha en bra helg også!