Takk for de fine tipsene :) Ja sant det, kofferten kommer til å revne under vekten av alle bøkene jeg kommer til å kjøpe :p
Jeg synes ikke du var krass, jeg måtte bare prøve å forsvare ordvalget mitt siden du sikkert har helt rett i at sjanger er et feil ord å bruke.
Jeg vil ikke akkurat si at utgangspunktet for denne diskusjonen er et forsvar for noens kjære...
Men nå skal jeg slutte å kverulere, og sette meg på hendene og vente på at denne diskusjonen blir ferdig. :)
Om kiosklitteratur er en sjanger eller ikke har ikke jeg noe grunnlag for å si siden jeg ikke har lest noe, men det var et ord jeg brukte i mangel på et bedre. :) Men jeg synes det til en viss grad kan sammenlignes med andre sjangere i en sånn diskusjon som dette uansett...
Jeg må bare si at hvis jeg virker arrogant i noen av innleggene mine så har ikke det vært intensjonen. Jeg blir bare litt irritert, og da kan jeg bli litt krass. :p
Velkommen til Bokelskere, forresten. Håper førsteinntrykket ikke skremmer deg vekk, for de fleste diskusjonene her har en mye hyggeligere tone. :)
Eg er enig med deg Elianne. Men matrone-hierarkiet har lov til å vere litt arrogante ;)
Gode argument, og eg er naturligvis enig i at kiosklitteraturen "har vore" bøker av masseproduserande forfattarar som Ingulstad. Men eg er ikkje heilt enig i at dette er gjeldande no. Eg føler sjølv at begrepet kiosklitteratur har endra seg kraftigt den siste tida.
Du skriver at dersom kiosklitteraturen aldri hadde eksistert, ville mange mennesker aldri lest ei bok, og det er eg enig med deg i. Det er lettare (dette kan diskuterast) å gå inn i ein kiosk å plukke seg ut ei av dei 10 bøkene i hylla, (dette er vel gjerne eit utval av dei 10 mest solgte/mest populære bøkene som er i omløp - lat oss kalle det "populærlitteratur") enn å gå inn i ein bokhandel der valgets kvaler fort kan få deg til å spørre betjeningen om å anbefale ei bok (noko som igjen kan føre til at du sitter igjen med ei av kiosken sine 10 topp bøker).
Det eg meiner er at kiosklitteraturen i stor grad, gjenspeilar populærlitteraturen. Og då vert det klart at ein ikkje lengre vil finne f.eks Sandra Brown, og andre masseproduserte forfattarar på øverste hylle i kiosken, men heller forfattarar som Hislop og McCarthy, som absolutt ikkje fortjener å verte omtala som kiosklitteratur, men som for tida er ein del av populærlitteraturen, og dermed vert solgt over alt.
Men det er mulig eg tar litt feil når eg stiller den "nye" kiosklitteraturen på linje med populærlitteraturen.
Jeg ser ikke noen sinner i kok her jeg... Grunnen til at jeg svarte som jeg gjorde var at jeg oppfattet det første innlegget som arrogant. Jeg synes også problemstillingen slik den blir fremstilt var arrogant. "Hvorfor gidder folk å kjøpe disse bøkene?" Det er mulig jeg leser noe mellom linjene som ikke er der, men sånn ble det i alle fall oppfattet av meg. Det andre innlegget Hedvig skrev var greit nok argumentert, og jeg mener ikke at Hedvig er arrogant som person altså, men jeg skjønner fortsatt ikke poenget med denne diskusjonen.
Skal vi kanskje lage en "Hvorfor gidder folk å kjøpe krim"-tråd også? Hva er gøy med å lese om folk som dreper hverandre? Eller fantasy? Det er jo bare oppspinn. Eller biografier? Er det ikke bedre å bli kjent med levende mennesker? Bare for å sette det litt på spissen...
Det går an å sette spørsmål ved de fleste sjangere, men hva er vitsen? Hva får folk igjen for å diskutere hvorfor folk kjøper bøker i en sjanger de ikke liker? Men hvis folk vil ha en sånn diskusjon så skal ikke jeg stå i veien mer. :) Jeg har egentlig sagt mitt.
Eg går vanligvis til bokhandleren når eg har lyst på nye bøker, men eg kan hugse 3 bøker som eg kjøpte på den lokale nærmat butikken: "Sahara" av Clive Cussler, "Øya" av Victoria Hislop og "Veien" av Cormac McCarthy. Dette er altså dei bøkene eg tenkjer på når du seier "kisoklitteratur".
Eg synes at både Øya og Veien var gode bøker (Sahara var eit heller dårleg kjøp). Eg har også snust litt rundt og ser at begge desse bøkene har ein stor "favorittprosent" blant "brukarar" her på bokelskere. Som følge av denne "empiriske" underøkinga, kan vi fastslå at det er mange som likar kiosklitteratur.
Du nyttar også ordet "husmorsporno". Eg er litt usikker på kva som ligg i dette begrepet, men det som slår meg er at det er bøker som viser eit omslag med ei (halveis avkledd) dame og ein (halveis avkledd) mann, som oser av lyst og begjær.
Eg hadde ei kristen jente i klassa mi på vidaregåande som las slike bøker. Då eg hinta til at ho kanskje kunne vere litt sex fiksert, fortalte ho at ho hoppa over dei kapittla der karakterane oppførte seg "uskikkeleg". Eg skjønte ikkje i utgangspunktet grunnen til å lese slike bøker, og endå meir i villrede vart eg når ho fortalte meg at ho hoppa over den saftigaste biten. Det er mulig at EG er sex fiksert, men eg ville anta at erotikken var den einaste grunnen til å lese slike bøker.
Det jeg ville frem til er at boken ikke er av høy klasse, den er enkel, dårlig språk, dårlige personkarakterer og et enktelt plott som man skjønner utfallet av umiddelbart.
Denne beskrivelsen kan man bruke på flere bøker i en hvilken som helst sjanger.
Som underholdningsbok så får den noen poeng av meg og derfor skjønner jeg godt at man velger en sånn bok på stranden, flyturen, eller når man bare vil koble helt av.
Allikevel står jeg ved det at jeg er forundret over hvor stor plass denne litteraturen har blant lesere verden over.
Jeg synes ikke det er noe å bli forundret over. :) En ganske stor del av de som leser gjør det nettopp for å "koble av". For de som knapt har tid eller tålmodighet til å sette seg ned med en bok er det kanskje litt overveldende å begynne med Hamsun, hvis man ikke er spesielt litteraturinteressert. Jeg tror ikke vi her på Bokelskere er representative for den norske lesende befolkningen - vi er vel litt over gjennomsnittlig interessert i bøker - derfor kan det virke rart for noen av oss. Men jeg synes ikke det er noe rart at disse bøkene selger godt, jeg. Og Tones svar litt lenger nede her er jo et godt eksempel på at det ene ikke utelukker det andre - man kan lese både kiosklitteratur og "kvalitetslitteratur" eller hva man nå vil kalle det.
Det blir det samme som med tv - folk flest setter seg ikke ned for å se dype dokumentarprogrammer etter en lang dag på jobben, de ser på sitcom- eller dramaserier... Sånn er det bare.
Hehe, jeg ville sikkert også blitt irritert hvis noen påsto at Twilight er bedre enn Ringenes herre (Eragon har jeg ikke lest), men det er jo en konkret diskusjon. Jeg reagerte bare på at TS (og flere andre i andre diskusjoner) langer ut mot en hel sjanger basert på nesten ingenting, bare fordi det er sosialt akseptert blant bokfolk å si at kiosklitteratur er dritt, heia Dostojevski. Folk kan lese så mye "flink litteratur" de bare vil, men de får ikke respekt fra meg i alle fall hvis de samtidig snakker nedsettende om de som tillater seg å lese kiosklitteratur også. Det synes jeg er arrogant og unødvendig, og skaper bare dårlig stemning. La folk lese det de vil, og hvis noen er "frekke nok" til å undervurdere Tolkien etterpå så får man ta den diskusjonen der og da.
Jeg samler på tegneserier (Nemi og Kollektivet), og det er vel det. Kjøper de bøkene jeg liker best da. Men jeg samler på cd-er, og det spiser egentlig nok av lommeboka mi...
Javel. Og?
Blir nesten nysgjerrig på om du har lest mer "kiosklitteratur" enn akkurat denne boka. Hvis du har det skjønner jeg ikke hvorfor, siden du tydeligvis synes det er dårlig litteratur. Og hvis du ikke har det drar du hele kiosksjangeren under en kam basert på en bok du har lest.
Nå leser ikke jeg ikke kiosklitteratur selv (det nærmeste jeg har vært er vel Señor Peregrino, og nei, jeg likte den ikke...), men jeg synes likevel det er ganske vittig at så mange gidder å bry seg med en sjanger de ikke liker. Folk leser disse bøkene, altså blir de skrevet og solgt. Tilbud og etterspørsel. Hva er så rart med det? Hva er problemet? Jeg tror ikke folk slutter å lese disse bøkene selv om "alle" synes det er dårlig litteratur. I så fall synes jeg det er synd. Minner om barneskolen, egentlig. "Kiosklitteratur er teit, ædabæda."
Kan ikke alle bare være venner? :p
Hmm...interessant. Trur muligens den er blitt gjort om til en tv-serie, i så fall har jeg i det minste sett den.
Hehe, takk for det :) Det er desverre ikke hele bokhylla mi enda, jeg har en del gamle bøker som ikke ligger inne enda, som jeg må legge inn for hånd, og slikt tar tid. Derfor er de fleste som vises kun av nyere datoer.
Jeg er i skikkelig "feel good - love" modus om dagen og har derfor lest en hel bråte i denne sjangeren med veldig variert hell. Finnes veldig mye dårlig kan man si :) Men, jeg ble veldig fenget av:
Lucy i skyene av Paige Toon : Hvordan ville du ha reagert dersom du fikk denne meldingen like før en 24-timers flytur?JEG HAR LIGGET MED TYPEN DIN FIRE GANGER DENNE MÅNEDEN. Det er ni år siden Lucy dro fra Australia for å bosette seg i London. Nå skal hennes beste venninne gifte seg, og Lucy er på vei til bryllupet i Sydney. Men rett før flyet skal ta av, får hun en SMS fra kjæresten. Hun klarer ikke la være å lese den - og kun ved hjelp av et eneste tastetrykk snus livet hennes på hodet.
Vennekretsen av Maeve Binchy : Benny og Eve har vært bestevenner gjennom oppveksten i landsbyen Knockglen. Da de to flytter til Dublin for å studere, blir de med i en vennegjeng som inkluderer kjekke Jack og den selvgode og vakre Nan. De to vennene innser at selv om det å bli voksen ikke er problemfritt, så er ekte vennskap det viktigste av alt.
Små jordskjelv av Jennifer Weiner : Dette er historien som følger etter "lykkelige alle sine dager". Tre unge hustruer har blitt mødre, og oppdager hvordan opplevelsen forandrer deres selvforståelse og forholdet til venner og familie. Becky er fyldig og sexy og jobber som kokk. Hun har en overarbeidet mann, en nydelig liten datter og en svigermor fra helvete. Kelly prøver å få presset inn seksti timers jobb på tyvetimersuker, samtidig som hun dokumenterer alt babyen hennes gjør på et regneark og håper at mannen hennes skal ta seg sammen og finne en jobb. Ayinde er gift med Philadelphias mest prominente basketballstjerne - helt til kombinasjonen nyfødt barn og utroskap truer ekteskapet deres.
Jeg holder på med denne boka nå, og det er en ting jeg lurer på... Hva/hvor er Stein-Finland? Ser det blir nevnt flere ganger, men jeg skjønner ikke hva det er. Kom ikke opp noe fornuftig da jeg googlet det heller. Noen som vet?
Takk for det. Skal ikke dit før mot slutten av August, men en tur til The British Museum står på "to do" listen min :)
En bok blir ikke automatisk bra (ikke engang bedre) når man leser den på originalspråket, selv om det gjelder for mange bøker. Jeg leste den første boka på engelsk, og syntes den var patetisk. Språket er dårlig, og fjortistankene til Bella gir meg kløe. Jeg vet at Twilight er beregnet på ungdom, men det betyr ikke at forfatteren trenger å skrive som en ungdom. Å lese resten av bøkene er langt, langt lede på min prioriteringsliste i alle fall... Men jeg tror deg når du skriver at Eclipse er bedre. Det skal vel ikke så mye til. :p
Tusen takk for det, og for tipset.