Bokelskere.no

Du får en stjerne for å lagt ut dette diktet, men jeg har ikke lest det! Jeg får mitt eksemplar av samlingen søndag (et barnebarn henter den for meg) og vil møte den med friske øyne :-)

Uglenatten

Her finnes en nåtid som ikke berøres av gårsdagen………
Da vi kom
til enden av trærne, innså vi at vi
Ikke lenger kunne merke noe. Og da
vi vendte oss mot lastebilene, så vi fraværet
stue sammen sine utvalgte ting og slå opp
sitt evige telt omkring oss.

Her finnes en nåtid
som ikke berøres av gårsdagen.
Fra morbærtreet snor en silketråd
seg som bokstaver i nattens skrivebok. Bare
sommerfugler kaster lys over vårt overmot
når vi dukker ned i de fremmede ordenes hule:
Var denne stakkaren min far?
Kanskje får jeg skikk på livet mitt her.
Kanskje føder jeg nå meg selv på nytt,
og velger søylebokstaver til navnet mitt……..

Her finnes en nåtid
som sitter i tidens tomrom og stirrer
på sporene etter de som krysset på elvesivet
mens den pusser fløytene deres med luft……
Kanskje er ordene gjennomsiktige,
så vi får øye på de åpne vinduene.
Kanskje skynder tiden seg sammen med oss,
med vår morgendag i sine kofferter……

Her finnes en nåtid
som er tidløs.
Her finner ingen noen som husker
hvordan vi gikk ut gjennom døren, som en vind.
Eller på hvilket tidspunkt vi snublet over gårsdagen
så den gikk i knas mot flisene. Skårene setter de andre
sammen til speil for sine bilder etter oss…….

Her finnes en nåtid
som er hjemløs.
Kanskje får jeg skikk på livet mitt, og skriker ut
i uglenatten: Var denne stakkaren min far,
hvis historie er mitt åk?
Kanskje endrer dette navnet meg, og jeg velger
mors ord og vaner slik de bør være:
Slik som hun kan kjæle med meg
hver gang salt berører blodet mitt.
Som om hun kan behandle meg
hver gang en nattergal biter meg i munnen!

Her finnes en nåtid
som er forbi.
Her har de fremmede hengt sine geværer
på olivengrener, raskt tilberedt
et måltid av hermetikkboksene,
og hastet til lastebilene……..

Mahmoud Darwish

Hvorfor lot du hesten bli igjen alene

Oversatt fra arabisk av Anne Aabakken

Solum Forlag - 2002

Jeg liker godt å se på enkelte realityshow - men leser en masse bøker likevel! :))

Så fint at du fikk tak i den. Jeg lot meg også friste og har bestilt den samme diktsamlingen hos Alquds, Palestinabutikken.

Harvest

The American doctors come to see
what we are living through when we pick
olives.
They stands as witnesses, in circles in the grove.
They help hold the ladders.

The doctors say they are shocked to see.
We don’t know what it would feel like,
not having guns pointed at us. Guns
have been pointed at us all our lives.

America, don’t act surprised, you bought them!
Just tell us how to be a farmer, with guns.
Or celebrate a birthday, with guns.
No guns invited!

The doctors say they will go home and tell
what they experienced. Their kindness is
a balm. Don’t people know already?
Where is that news?

Some say Israel would be happiest
if we just disappeared. Like in a magic show?
Our magic is that we are
still here and were always here.

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist
- Poems

American Poets Continuum Series, No 170

Jeg har ikke lest noen av diktsamlingene du nevner, men jeg lot meg friste til å kjøpe Hvorfor lot du hesten bli igjen alene - på antikvarnet.:)

Jeg har lest mye fra Palestina og Midtøsten det siste året. Med noen nødvendige avbrekk. Men etter å ha fått inn mange gode forslag på listen over bøker om Palestina, er det flere som frister. I første omgang har jeg begynt på Gudfaren, Trygve Lie, Generalsekretæren som sviktet FN av Odd Karsten Tveit, som jeg allerede har.

Så har jeg bestilt Det er ikke meg jeg forestiller av Fernando Pessoa, etter anbefaling fra Beathe Solberg. Gleder meg til et gjensyn med Pessoa!

Forsettet om ikke å kjøpe flere bøker, glipper litt 😊

Ja absolutt! Tusen takk, Ava. Boken er lagt til listen. Fint at du har tatt med så mye fra introduksjonen.

Inspirert av deg la jeg også inn diktsamlingene "Tunga mi protesterer mot døden" og "Hvorfor lot du hesten bli igjen alene". Har du lest noen av dem? I så fall, noen anbefalinger?

Du har laget en innholdsrik og interessant liste, Lillevi!
Kanskje er det plass til poetry her også?

The Tent Generations: Palestinian Poems

Selected, introduced and translated
from the Arabic by
Mohammed Sawaie

Snipped from the introduction:
This collection gathers a select number of twentieth-century Palestinian poets who give expression to the Palestinian experience under Israeli rule as well as the experience of dispersion of the Palestinian population from their homeland ensuing from the 1948 Arab-Israeli War and the subsequent wars of 1967 and 1973. All these tragic conflict contributed to the loss of homeland, life under occupation, and the fragmentation of society and community.

It should be noted that poetry has had an extremely high status among other cultural productions in Arabic culture. Poetry arises for a variety of occasions; it is not some rarified genre of literature, but one with some mass appeal to a variety of audiences and readership. More than other literary genres, poetry has played a similar role among Palestinians in Israel, and it is characterized as a product created spontaneously in reaction to events. Poetic themes, as evidenced by this anthology, are very much linked to historical, political and cultural changes before and after 1948.

It is poetry of protest and of defence of usurped or oppressed freedom; a kind of counter cultural attack to the culture of occupation. This is why our poets in occupied land acquire special significance ……. Palestinian poetry does not exhibit any racist attitudes…..it does not exhibit a sense of superiority; it expresses human’s deep connection to his (the poet’s) land not apparent in all Arabic poetry……..Land in this poetry is the alter ego of the person; it is his existential extension, the part the completes the whole.

Oi hvilken skrekkblandet fryd - å bli portrettert av en så observant og presis forfatter 😊

Takk for fin tilbakemelding! Jeg liker også svært godt denne typen bøker med humor og alvor. Dessverre er det nokså langt mellom dem.
Og fotpleien har det ennå ikke blitt noe av ...

Det vet jeg ikke. Jeg lånte den på biblioteket.

Tusen takk til deg for responsen og to gode forslag! Jeg har ikke lest noen av dem. Boken om muren har jeg lagt til listen og også min egen ønskeliste. Hils til kona og takk så mye!

Når det gjelder boken til Hilde Henriksen Waage, er jeg litt usikker. Synes det ser ut som den favner svært bredt og dermed faller litt utenfor rammene til denne listen, der fokus skal være på Palestina og palestinernes liv. Hva synes du?
På den annen side, når jeg ser på de bøkene jeg selv har inn, kan nok det samme sies om flere av dem.

Tusen takk, Harald, også for gode forslag. Jeg har ikke lest noen av dem. «When I lived in modern times» har jeg lagt til listen. Med din begrunnelse, håper det er greit.

Christan Borchs bok høres også interessant. Men jeg har et spørsmål: Er hovedfokuset mer på Israel og israeleren Ramis liv enn på Palestina og palestinsk liv?

Tusen takk for forslaget, Marithc! Jeg har lagt «Gjenferdet inn» til på listen over bøker om Palestina og på min egen ønskeliste. Inntrykket av at boken skulle være tung har holdt meg litt tilbake. Men nå gleder jeg meg til å lese den!
Bør man kjenne Hamlet først? :-)

Håper det er greit at jeg sakser fra din omtale, i bokomtalen i listen.

For meg fungerte det i hvert fall godt å lese Uroens bok i små porsjoner. En veldig mettet tekst, som jeg trengte tid til å ta inn og fordøye.
Forsto jeg deg rett i at du hadde prøvd å lese den som digital bok? Det hadde ikke jeg klart, måtte gå tilbake i teksten flere ganger for å få med meg alt/det meste.

«Skriveboken» til Morken Andersen har jeg bare lest sporadisk i. Nå leste jeg utdraget som du gjorde oppmerksom på. Enig – utrolig fint.

Lykke til med Pessoa, Tone!
Jeg ble så inspirert at jeg bestilte Det er ikke meg jeg forestiller.

Denne underfundige boken må tas inn i små porsjoner. Da jeg begynte å lese i den igjen i dag (2011), var det nesten ett år siden sist. Siden boken ikke rommer noen egentlig handling, tror jeg den fint kan leses på denne måten - over lang tid og med lange mellomrom. 350 sider med Pessoas skarpe observasjoner, poetiske skildringer og filosofiske betraktninger.

”Jeg er en nomadisk vandringsmann i min egen bevissthet”, skrev Pessoa selv. "Uroens bok kan betraktes som notater fra disse vandringene.” Istedenfor å prøve å forklare, gir jeg noen tilfeldig valgte smakebiter (fra tekst 151):

”Solnedgangen øser alt hva himmelen eier over de spredte skyene. Bløte reflekser i alle slags farger fyller himmelens mangfoldighet og svever fraværende i det høyes store smerte. Over de strittende takene, halvt lys, halvt skygge, antar de siste, langsomme solstrålene nyanser som hverken tilhører dem selv eller det de faller på. Det hviler en stor fred høyt der oppe over denne larmende byen, som selv begynner å falle til ro nå. Bortenfor farge og lyd glir alt inn i et dypt og stille åndedrett.
(…)
Alt det jeg har søkt i livet, har jeg sluttet å lete etter. Jeg er han som tankespredt søker noe, men som drømmer meg bort og nå har glemt hva det er han søker. De konkrete bevegelsene til de søkende, synlige hendene – som er bleke og lange med nøyaktig ti fingre til sammen – blir mer virkelige enn den fraværende tingen de søker, mens de snur og vender, flytter og plasserer.
(…)
Alt det jeg er eller har vært, eller det jeg tror jeg er eller har vært – alt dette mister plutselig [i mine tanker så vel som i den sluknende skyen høyt der oppe] hemmeligheten, sannheten, kanskje lykken som befinner seg hvem vet hvor i livet. Dette er det eneste jeg har igjen, liksom en sol som er gått ned, og det spredte lyset lar sine hender gli ned over byen, slik at alle tings indre skygge kommer til syne i takenes kompakte masse.
I det fjerne funkler den første stjernen som en liten skjelvende dråpe.”

Jeg tvinger meg til å lese så sakte jeg kan – for å få med meg alle nyansene og de uvante og uventete tankesprangene. Selv de minste og mest hverdagslige ting kan forfatteren løfte opp og gjøre vakre, overraskende, tankevekkende og foruroligende.

Pessoa gjør bruk av såkalte heteronymer, dvs. oppdiktete forfattere. Uroens bok er ført i pennen av regnskapsassistenten Bernando Soares. Jeg ble oppmerksom på boken gjennom José Saramagos Det året Ricardo Reis døde. Ricardo Reis, et annet av Pessoas heteronymer, får liv i Saramagos roman. Gjennom ett år møtes legen Reis og den avdøde forfatteren Pessoa gjentatte ganger. Mer om den boken her.

I fjor høst (2012) gikk jeg i Pessoas og Saramagos fotspor (i hvert fall noen av dem) i Lisboa. Det ga en ekstra dimensjon til forfatterskapene. Jeg oppsøkte Casa Fernando Pessoa og fikk inntrykk av at han har fått en slags kultstatus. Det er kanskje ikke så rart; både hans tekster og hans liv har noe særegent og nærmest mytisk over seg. Saramago er av mine favorittforfattere, og Det året Richardo Reis døde noe av det beste jeg har lest.
To portugisere som anbefales!

Terningkast 6 til Uroens bok! (Vet ikke hvorfor det ikke kommer opp her.)

Takk for omtalen din, Beathe! Den fikk meg til å tenke på "Uroens bok", som jeg leste for mange år siden. Fernando Pessoa er en forunderlig og interessant forfatter; du vet aldri hva som kommer. Etter din omtale fikk jeg lyst til å lese "Det er ikke meg jeg forestiller".