Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Postmannen la posten i munnen min og klappet meg på hodet. Og så fikk han meg til å klø ham på ryggen. Og han klødde ryggen min til gjengjeld. Jeg klør alltid på ryggen. Jomfrusøstrene mine visste om ham, men de sa ingenting til mamma. Mamma la ikke merke til at posten alltid var litt våt... HILDE SUSAN JÆGTNES, født1973, er utdannet skuespiller og musiker ved Rose Bruford College i London og har mastergrad i film- ogTV-manusskriving fra University of Southern California. Jægtnes arbeider som frilansforfatter og konsulent, og skriver bl.a. manus for film og TV. Det er noen som lyver er hennes første bok.
Forlag Bokvennen
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788274882850
EAN 9788274882850
Språk Bokmål
Sider 88
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHusker du aftenbønnen?
Jeg husker bare ting når det ikke er mer igjen av dem.
Men det var aftenbønnen som sto i den lyseblå boken
med bareneregler dekket av gammel havregrøt, på siste
side. Etter huskeregelen for norske kornsorter, byggen med
lang paraykk, rugen med vipper, havren som har bjeller på,
hveten har kun tipper.
I radioen brøler guttekoret. Stekelukten renner ned vinduet.
Såpepulveret sitter fast i sprekken på vaskemaskinen. Der
det durer varmt, roterer, ligger et rede av skittent sengetøy
man kan stupe i og finne kattunger.
Det er ikke slik jeg vil ha det. Jeg skraper grønske av pappas
amerikakoffert, i gamle dager reiste han mye og vokste som
en ivrig plante i sollys. Det henger noen kattunger etter
klørne fra strietapetet. Lillesøster vikler seg inn i fiskegarnet
hun fikk til jul, men lærer fort både å fristille seg og
oppgradere bøteteknikken.
I radioknitringen bor kjeltringer som dreper mamma og
pappa hver natt. Mamma knytter forkleet rundt kjøkkenet,
hører ikke ropene fra barnerommet.
Stenglene som holder stuebordet oppe er på god vei til å
knekke. I midten står tv'en og holder veggene på trygg
avstand.
Lillesøster er skremt. Hun dytter aftenbønnen inn i de
overfylte skyene og kommer opp i sengen min. Jeg setter på
to nattlamper og lukker buret så ikke rottene skal rømme
og bli spist av kattungene.
Husker du ikke siste vers? Mamma synger det jo hver kveld.
Jeg øver i hodet, husker når jeg nynner litt først.
Taklampen dirrer. Spøkelsesklistremerket sitter fast på
vinduet. Det e nå eller aldri. Jeg husker ting best når det
ikke er noe mer igjen.