The thing about modern fundamentalists is that they think they can control God like a piece of technology and that they're the only ones who have the secret code.

Det er slik som det er overalt på alle disse stedene, mennesker som jager mennesker, de blir ikke blide i ansiktet av det.

Folk har en stygg uvane med å glo for den minste bagatell.

Å slå fiendar i hel i krig, det var Guds og kongens vilje, og soldatens plikt og kall. Men trampe i tilsådd jord - ?

Og alle visste og at det var så som så med dyden til meir enn ei av dei som stod brur. Men det var rart med foreldre, dei hadde alltid vore så mykje betre i alle ting, dei.

Ein mann får aldri veta kor mange varme tankar som er stukne, strokne, stoppa inn i tøyet hans. Han får aldri visst det minste om den brå gleda som kan fara igjennom eit kvinnehjarta når ho ser han i eit vellykka plagg som ho har lagt så mye av seg sjølv i.

Jeg tenker på hvorledes livet mitt har vært. Alt var forgiftet av redselen for døden. Den drepte gleden i meg og gjorde meg selv ond. Men det onde jeg har gjort mennesker knuger meg ikke lenger. Jeg kunne vel ikke handlet annerledes. Kanskje var det ikke så meningsløst, jeg vet ikke. Jeg vet bare at nå har det fått en mening.

Skal det alltid være slik at bare når menneskene kjemper mot en fiende, når vi fylles av hat, når lidenskapene flammer opp, da har livet mening? Da reiser menneskene seg i sin fulle høyde, selvforglemmende, stolte, ofte fylt av et uforklarlig mot? Må vi hate og kjempe for å bli virkelige mennseker? Ikke alle gjør det. Noen kjemper også uten hat, de kjemper med kjærlighet, og det er også uforståelig.

Ingen av oss hadde videre greie på stjerner; vi syntes bare de var pene. Men vi trodde nok vi skulle klare å huske dem vi så nå.

Du er en selvbedrager og tilhører som sådan den forrige generasjon.

Aldri har kunnskap vært til hjelp for den umenneskelige følelsen av å være fremmed et sted.

Kirkestillheten er ulik annen stillhet. Kanskje siver himmelens stillhet ned i den som lysstripen i avgrunnen.

Peder Monsen sto lenge og lette etter et bibelsted for å trøste Kerstin med. Han skjønte at egne ord nyttet ikke lenger - skriftens ord åtte større makt og styrke i trengsel og motgang.

Hendte gjorde det vel at presten løy. Især nedgangsskoleprestene. Hadde de ikke pantsatt sannhetsordet hos djevelen?

• Vi går alltid i takt.
• Det er rart, for du har mye lengre ben.

Ja, kjære Lotte, jeg skal besørge og bestille alt sammen. Gid De ville gi meg flere oppdrag, helst riktig ofte. jeg ber Dem bare om én ting: strø ikke oftere sand på den lille seddelen De sender meg. I dag førte jeg den straks til mine lepper, og da knaste det mellom tennene mine.