Bokelskere.no

"Lagene i vårt liv ligger så tett oppå hverandre at man alltid møter noe tidligere i det senere,
ikke som noe overstått, noe man er ferdig med, men som noe samtidig og levende."

"Hvis det rette øyeblikket forsømmes, hvis noen vegrer seg for lenge mot noe, eller blir hindret for lenge i noe, kommer det for sent, selv om det til slutt blir tatt fatt i med kraft eller mottatt med glede."

"Hvem vil ,tenkte jeg, høre om den andres forhold når han eller hun ikke selv er deres fullendelse ? "

"Vi rev opp vinduene ,slapp inn luften, vinden som endelig virvlet opp det støv samfunnet hadde latt falle over fortidens skjenselsgjerninger. Vi sørget for at man kunne puste og se."

"Stundom hadde jeg selv trang til å lese videre. Da dagene ble lengre , leste jeg også lenger,for å kunne være til sengs med henne i skumringen.Når hun sovnet over meg, sagen i bakgården tiet, svarttrosten sang og de fargede tingene på kjøkkenet bare skimret i lysere og mørkere gråtoner, var jeg fullkommen lykkelig."

"Hvorfor slår det som var vakkert for oss
sprekker, fordi det gjemte avskyelige hemmeligheter ?"

Siden sannheten ved det man forteller er det man gjør, kan man jo også la være å si noe.

Forførelse, som ikke er bryst og bakende og ben, men innbydelsen til å glemme verden i kroppens indre

Jeg er forelsket i henne som en premie for å ha sovet med meg? Til denne dag, etter en natt med en kvinne en følelse av at jeg var bortskjemt og måtte kompensere det - overfor henne, som jeg prøver å elske dem likevel, og også for verden at jeg presentere meg selv.

I thought that if the right time gets missed, if one has refused or been refused something for too long, it's too late, even if it is finally tackled with energy and received with joy. Or is there no such thing as "too late"? Is there only "late", and is "late" always better than "never"? I don't know.