Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
villniset hadde gjennomskuet ham temmelig fort, og hadde tatt en fryktelig hevn på ham for den fantastiske hjemsøkelsen. Jeg skulle tro det har hvisket ham ting i øret om ham selv som han ikke visste, ting som han ikke hadde noen anelse om før han begynte å pleie råd med den store ensomhet - og den hviskingen hadde virket uimotståelig og hypnotiserende. Den gjenlød sterkt inne i ham fordi han var hul i selve kjernen.
Det eneste han ville, var å være til og få fortsette videre med størst mulig risiko og mest mulig forsakelse.
Dere vet hvordan jeg hater løgn, jeg avskyr løgn, ja, jeg tåler det rett og slett ikke, og det er ikke fordi jeg er mer rettskaffen enn andre, men simpelthen fordi det ryster meg langt inn i sjelen.
"Han kunne trollbinde de største forsamlinger. Han hadde troen - forstår de - han hadde troen. Han kunne få seg til å tro hva som helst - hva som helst. Han ville ha vært en glimrende leder for et ytterliggående parti." "Hva slags parti?" spurte jeg. "Hvilket som helst parti," svarte han. "Han var en - en - ekstremist."
De - kvinnene, mener jeg - har ikke noe med dette å gjøre - de skal ikke ha noe med dette å gjøre. Vi må hjelpe dem slik at de kan forbli i sin egen, skjønne lille verden, ellers blir vår bare så enda mye verre.
En underlig ting er livet - dette hemmelighetsfulle byggverk av en ubarmhjertig logikk uten formål. Det meste du kan håpe av det er litt viden om deg selv - en viden som kommer altfor sent - en høst av evindelig anger.
We live, as we dream - alone...
We live in the flicker - may it last as long as the old earth keeper rolling!
Vi hørte ikke en eneste lyd. Du står og ser deg forundret rundt, og begynner å lure på om du er blitt døv - og så faller natten plutselig på og gjør deg blind i tillegg.
Rare greier, dette livet - dette merkelige og nådeløst logiske arrangementet som er så til de grader fånyttes. Det beste du kan håpe på, er å høste litt egeninnsikt - og den kommer alltid forseint - uutømmelig grøde fylt av anger og ruelse.